Jeg ba ikke om å bli født.
Jeg ba ikke om å bli voksen.
Jeg ba ikke om noe av dette.
Og nå er jeg her. I en kropp som forfaller, i en verden som brenner opp, i en hverdag som går på repeat, i et ekteskap som jeg er usikker på om noen gang egentlig var godt, i et morskap jeg hadde sånne forhåpninger til (...)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har bare levd i 43 år, jeg har ikke reist så mye, jeg har blitt der jeg er, vært på plassen min i verden, jeg har vært datter og kone og mamma, jeg har vaska opp og laga middag og kommet i tide på jobben, selv om den føles meningsløs, jeg har forsøkt å følge banen min og ikke gå i veien for noen, og så har jeg allikevel kræsja. Jeg skulle bare ønske jeg visste hva jeg kræsja i.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

At kunstnere går på kollegers utstillinger for å se og bli sett og klage over det som stilles ut, er kanskje ikke så rart, men deres ulærde venner og bekjente gjør gjerne det samme, sikkert fordi de blir påvirket av stemningen det legges opp til av de profesjonelle. Dette fordummer i siste instans kunstverdenen nok til at det kan være like greit å holde seg hjemme.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I psykoanalytisk praksis er man vant til å bli lurt, det går begge veier. En terapeut er trent til å mistenkeliggjøre ethvert utsagn pasienten måtte komme med, og pasienten vil bevisst eller ubevisst prøve å dikte en fortelling om seg selv som syk. Heri ligger psykoanalysens svakhet. Katolikkene har samme problem med sine kammerteatralske skriftemål.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg prøver å undersøke litt her. Skal vi se. Jeg får liksom ikke helt oversikten. Jeg går tilbake, undersøker loggen. Nei. Eller kanskje ja. Merkelig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den neste setningen er helt identisk med denne, bortsett fra at ordene "neste" og "forrige" er byttet om, i tillegg til uttrykkene "bortsett fra" og "ved" samt "identisk med" og "forskjellig fra". Den forrige setningen er helt forskjellig fra denne, ved at ordene "forrige" og "neste" er byttet om, i tillegg til uttrykkene "ved" og "bortsett fra" samt "forskjellig fra" og "identisk med".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Livets mest opplagte hensikt: Å stå oppreist. Også i motgang. Gjennom alle tap og skuffelser.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

"Herregud," sa Karl, "det er naturligvis sånn det er." Han retter blikket mot broren som lå tilbakelent og stirret inn i solnedgangen. "Vi har tenkt fundamentalt feil, bror. Om nordmenn som skal bli europeere. Morfar har rett. Hvorfor ikke gjøre verden om til Norge?"]

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi er selvsagt klar over at det ikke bare er store selskaper, trangsynte politikere og byråkraters nytale som forringer demokratiet og undergraver fremskritt og forbedring. I hemmelighet gir vi alle etter for sinnets laster: Vi er intolerante, uimottagelige for bevis, inkompetente, forfengelige, arrogante og driver med ønsketenkning. Konklusjonen er ganske enkel: Når demokratiet forvitrer, skyldes det bare delvis kapitalismens og maktens brutaliteter. Det skyldes like mye alminnelige folks fordommer, begjær og dårskap.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I skandinaviske sosialdemokratier har kompromisser uten forpliktelser, uttrykt i flertydige formuleringer, alltid vært det foretrukne valget i møte med håpløse konflikter eller uløselige dilemmaer. "Konstruktiv tvetydighet" - et begrep som ofte blir tilskrevet Henry Kissinger. I 1970-årene brukte Kissinger constructive ambiguity som en forhandlingsteknikk som lar språket være vagt og tåkete, og som dermed tilbyr partene en avtale som ser ut som en suksess. Alt dreiet seg om semantikk og tolkning.

Som norsk akademiker og politiker var Rød-Larsen en mester i konstruktiv tvetydighet. Han kom tross alt fra en utkant av verden der konstruktiv tvetydighet er en kulturelt akseptert strategi for behendig å slippe å forholde seg til spenninger som ikke kan forløses; en forlengelse av ønsket om forandring mens man beholder ting som de er. Det er en så og si økologisk måte å løse problemer på: En langsom og gradvis tilpasning er mer forlokkende enn å skulle fremtvinge et radikalt paradigmeskifte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Multinasjonale selskaper har fått enorm makt. Riktignok har de, etter å ha vært rammet av tiltagende kritikk fra media og sivilsamfunnet, måttet påta seg et visst samfunnsansvar. Men prat om samfunns- og miljøansvar har ofte blitt mer retorikk enn reell praksis. Bedriftenes samfunnsansvar har ikke gått dypt nok inn i selskapenes kommersielle kjerne; det er blitt skjøvet ut i en etisk periferi. I denne periferien jobbes det med menneskerettigheter, vern om naturmangfold, klimasatsinger, antikorrupsjon, barns og kvinners rettigheter, LGBT-rettigheter, og så videre.

Alle ambisjonene er edle, men situasjonen ligner på en smultring: Det som fremheves, er den smakfulle ringen med glasur, mens det svarte hullet overses.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

For en akademiker ansatt ved et norsk universitet - som er vant til å skrive rapporter på bekostning av forskning og til å påta seg byråkratiske oppgaver for å avlaste administrasjonen - høres "tillitsreform" ut som englemusikk. Det gjør det også for en overarbeidet lege som ikke har tid til å be pasienten om å stikke ut tungen, til å sjekke pulsen, ja ikke engang til å se på ham eller henne, fordi hele oppmerksomheten går til å pumpe riktige opplysninger inn i et utdatert datasystem.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det skal alltid finnes et godt utvalg av prøver tilgjengelig for lærerne, og de skal være utformet med henblikk på å hjelpe elever best mulig. Tester og prøver vil alltid være en del av verktøykassa til lærere i skolen. Men alle barn i Norge behøver ikke å avlegge den samme prøven og til samme tid. Hensikten med denne samtidigheten er rangering og statistikk, ikke læringsstøtte til et stort elevmangfold.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har den norske tilliten til staten, statlige institusjoner og lederskap blitt en automatisert sosial respons - ja, en nesten psykologisk Pavlov-refleks? I hvilken grad dekker den over en urovekkende passivitet - og til og med intellektuell latskap - hos norske politikere og borgere? Kan overtillit føre til en farlig, lite tilpasningsdyktig og irrasjonell optimisme; en naiv, blåøyd tro på at man lever i den beste av alle mulige verdener der ingenting kan gå galt, og at hvis det går galt, har det en "naturlig" årsak, slik at ingen egentlig kan bli stilt til ansvar?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg likte denna diktsamlinga. Den inneholder kanskje ikke så mange ekstreme høydepunkt, men nesten alle dikta er gode, og du trenger ikke værra filosof med abonnement på Morgenbladet og Vagant for å få utbytte av dem. Ikke dermed sagt at dikta ikke også innehar en viss dybde. Dikta kan leses som en slags sammenhengende historie, noe som gir et fint driv.

Det samme kunne jeg sagt om "Eg et før eg kjem" fra 2023 som jeg leste for et par uker sia , men jeg likte kanskje "Eg bur her no" enda bedre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter å ha redusert matmengden hun spiste i månedsvis, var Bernice nede på et måltid bestående av en enkelt rosin. Hun skar den i fire med en kniv, sugde på bitene en halvannen times tid, og så, da den siste biten hadde løst seg opp i munnen hennes, erklærte hun seg "stappmett".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

-Gert, sa hun, med den mildheten i stemmen man bruker for å dekke over mangelen på kjærlighet. Det er ikke sikkert hun gjorde det på grunn av deg. Nadja sier at folk kan ha lav selvmordsterskel. En gang fortalte hun meg om en ung jente som hadde tatt livet av seg fordi sykkelen hennes hadde blitt stjålet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg lurte ofte på hvordan det var å tilbringe livet sovende, som mamma, og jeg kunne på mange måter skjønne at hun hadde valgt det. Det holdt henne tynn, sa hun. Hun sov gjennom måltidene. Og menn ville ha små kvinner, tynne som papirdukker, som de kunne plukke opp og kaste fra seg med samme letthet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De vil være en del av flyten. De viser ingen tegn til svakhet, noen av dem, ikke der ute, langs fartsårene, ikke før de kommer hjem og har lukket døren bak seg, men der inne, omgitt av en eller to eller tre som står dem nær, blir de seg selv igjen, som ved en uhyggelig forvandling, hvor alt som har vært stramt og aktpågivende, blir uaktsomt, slapt, pløsete, skrukkete. De går fra falskhet til ekthet, og det er ikke noe pent syn. Selv de alminnelig pene, de etter forholdene noenlunde kjekke, blir stygge som juling idet de oppgir promenadeversjonen av seg selv, i det øyeblikk de slipper krampetaket om sin egen offentlige figur. Det er dette som skjer: De gir opp å være den de ønsker å være og synker sammen i den de er. Fra å ha spilt sin rolle med glans, der ute under åpen himmel, blir de plutselig, bak hjemmets lune vegger, en bitter, forurettet, selvmedlidende og trist karakter igjen, i det spillet som ikke lenger er noe spill og som derfor er uendelig tragisk, tragisk uten formildende omstendigheter, tragisk uten å være vakkert samtidig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg sier ikke at jeg har mistet håpet. Det kommer bare ikke så ofte innom. Det har flyttet herfra. Det har skjedd uten dramatikk, det har ikke slått med døra, det er mer som et dyr som har funnet andre jaktmarker, en katt som har flyttet til et nabohus, en plante som har spredd frøene sine på steder der de kan gro bedre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Dolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-LiseReadninggirl30Monica CarlsenJarmo LarsenStine SevilhaugTor-Arne JensenAnne-Stine Ruud HusevågPiippokatta