Morten Oddvik som svar til Jan Gunnar Gundersen :
13:41, 27. januar 2013 Diskusjon: Jan Gunnar Gundersen om Jeg forbanner tidens elv roman av Per Petterson av Per Petterson
Jeg deler din oppfatning. Jeg forstår ikke hva som er enestående med denne romanen. Kjedelig fra begynnelse til slutt.
Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor Per Petterson fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne. Jeg lot meg heller ikke imponere av Ut å stjæle hester. Denne romanen er en helt straight mor-sønn fortelling og veksling i tid. Ingen overraskelser hverken litterært eller handlingsmessig.
Setter pris på om noen kan forklare meg hva som er så fantastisk med denne? Orker jeg "Jeg nekter"?
Jon Michelet har fått kritikk for karakterer som har encyclopediske egenskaper og oppstyltede dialoger. Sannheten er at romanen er en sann svir å lese. Ja, det er kanskje lettbeint underholdning, men med en alvorlig klangbunn. Her er krigsseilernes "glemte" historie og geografisk kunnskap en masse. Det er jo en litterær krysning av historiebok og reiseskildring.
Halvor og kameratene blir man glad i, og latteren sitter løst i de fantastisk "over-the-top" samtalene om obskure øyer og skjær på de syv hav. Er man glad i geografi og reiseskildringer så er det en fest å lese Skogsmatrosen - om man leter etter dyptloddende karakterskildringer så sett seil annensteds.
Takk Jon for en fin seilas - jeg gleder meg til fortsettelsen!
Mange historier som går litt i surr her, men han skriver nå godt han godeste Neil. Det er korte kapitler som tar for seg modellbane, store el-biler, gitarer, hasj og kvinnfolk samt familielivet, Hawaii og barn med sykdom.
Biografien er ærlig, og interessant for de av oss som liker musikken til Young - men den er nok vel pratsom i lengden. Neil bebuder ny bok som skal følge opp denne, og jeg er usikker på hva mer han kan tilføre leseropplevelsen. Det later til at Neil har mye på hjertet og mange ting han ønsker å si. En redaktør kunne nok ha gjort en grundigere jobb med å sortere for den godeste rockeren og det ville ha fremstått som en mer tilgjengelig biografi.
Morten Oddvik siterer Imot naturen av Tomas Espedal (side 112)
15:11, 26. juni 2012 2 har det som favoritt.
Alt som er ute, er i forandring, men inne kan vi bevare tingene slik de har vært; møblene, lampene, rommene.
Inne kan vi holde fast i tiden, eller klamre oss fast til den; inne er vi fremdeles lykkelige og uten alder.
Leste denne over helga og likte den selv om den er usedvanlig mørk og trist. Liker godt det gotiske preget enkelte av de marerittaktige episodene i romanen.
Erlend Loe er meget god når han treffer, men her går det på tomgang etter de første morsomhetene. Interessant premiss, men det blir liksom med det. Gledet meg til denne, men ble skuffet.
Morten Oddvik om Alle vil hjem. Ingen vil tilbake av Helga Flatland:
14:44, 10. januar 2012 Kommentarer: 5
God, men svakere enn "Bli.." Det blir noe litt karikert over sorgens konsekvenser - spesielt Julies foreldre. Likte "Bli.." bedre. Men hun skriver godt, Helga!
Fantastisk spennende om nordmenn i kong Leopolds Kongo, men ikke så godt skrevet - boka hadde tjent på bedre fremstillinger. Det meste blir gjengitt fort og gæli. Men all honnør for arbeidet.
Det slår meg under lesningen at dette hadde jo vært en kjempeidé til en tv-serie i seks deler: "Solskinn og Død" - det er jo litt av noen karakterer her.
Morten Oddvik siterer Yarden av Kristian Lundberg (side 31)
07:35, 1. juli 2011 3 har det som favoritt.
Jeg er ikke bare den jeg ser ut til å være akkurat nå: livet mitt gjennomsyres også av den jeg har vært, den jeg aldri ville bli og den jeg forgjeves prøver å være.
Morten Oddvik som svar til Lise Munthe :
13:59, 9. januar 2011 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Biografi : (glemsel) ; Dagbok : (epitafer) ; Brev : (et forsøk) av Tomas Espedal av Tomas Espedal
Samme her. Leste Gå og Imot Kunsten i fjor, og ser frem til denne. Utfordrende og provoserende. En undervurdert forfatter i disse Knausgård-tider.
Morten Oddvik om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold:
10:18, 28. oktober 2010
Underfundig og trist fortelling - likte den godt - og ser frem til mer fra Skomsvolds penn i fremtiden. God debut!
Morten Oddvik siterer Et mord i Kongo av Morten A. Strøksnes (side 300)
19:02, 3. oktober 2010 1 har det som favoritt.
Frihet føles kanskje aldri mer virkelig enn når man sitter i et fengsel.
Morten Oddvik siterer Et mord i Kongo av Morten A. Strøksnes (side 132)
19:00, 3. oktober 2010 1 har det som favoritt.
Det var 35 grader og ekstrem fuktighet. Eller regn. Når det braker løs, var det så kraftig at det nesten gjorde vondt på kroppen. Perspektivene vred og vendte på seg, som min egen kropp når jeg lå våken og forsøkte å sove om natten. Det jeg trodde var fakta om kvelden, fordampet ofte når sola kom opp, uten å etterlate seg den minste flekk. Sannheten syntes ikke lenger å være en fast størrelse, men noe som fløt rundt, nesten umerkelig, men aldri befant seg på samme sted, som den magnetiske nordpolen. Det var som å ha spindelvev ovee øynene.
Lest ferdig Et mord i Kongo av Morten Strøksnes og innser at å ha forfatterens fornavn ikke er en fordel i Kongo. Imponerende bok forøvrig.
Morten Oddvik som svar til Kristine Abelsnes :
20:43, 15. august 2010 Diskusjon: Nabodama om Norwegian wood av Haruki Murakami av Haruki Murakami
Skulle gjerne fått med meg Murakamis besøk på Litteraturhuset...
Morten Oddvik siterer Nederland av Joseph O'Neill (side 242)
11:41, 13. mai 2010 2 har det som favoritt.
But in the taxi home, there's an epilogue of sorts: my wife, mooning our of the window at rainy Regent's Park, says, 'God, do you remember those sirens?' and, still looking away, she reaches for my hand and squeezes it.
Strange, how such a moment grows in value over a marriage's course. We gratefully pocket each of them, these sidewalk pennies, and run with them to the bank as if creditors were banging on the door. Which they are, one comes to realise.
Morten Oddvik siterer Nederland av Joseph O'Neill (side 172)
11:38, 13. mai 2010 1 har det som favoritt.
I was thinking of the miserable apprehensions we have of even those existences that matter most to us. To witness a life, even in love - even with a camera - was to witness a monstrous crime without noticing the particulars required for justice.
Morten Oddvik siterer Nederland av Joseph O'Neill (side 136)
11:35, 13. mai 2010 1 har det som favoritt.
How many of us are completely free of such scenarios? Who hasn't known, a little shamefully, the joys they bring? I suspect that what keeps us harmless from them is not, as many seem to believe, the maintenance of a strict frontier between the kingdoms of the fanciful and the actual, but the contrary: the permitting of a benign annexation of the latter by the former, so that our daily motions always cast a secondary other-worldly shadow and, at those moments when we feel inclined to turn from the more plausible and hurtful meanings of things, we soothingly find ourselves attached to a companion far-fetched sense of the world and our place in it.
Sist sett
