"It's called the Schrödinger Night Fever principle."
"I don't understand."
"It's simple. If you go to see Saturday Night Fever expecting it to be good, it's a corker. However, if you go expecting it to be a crock of shit, it's that too. Thu Saturday Night Fever can exist in two mutually opposing states at the very same time, yet only by the weight of our expectations. From this principle we can deduce that any opposing states can be governed by human expectation - even, as in the case of retro.deficit engineering, the present use of a future technology."
"I think I understand that," said Landen. "Does it work with any John Travolta movie?"
"Radio waves scramble their energy field," he explained. "Spooking's dropped big time since the mobile phone network kicked in. I' amazed there are any ghosts left at all."
Reading, I had learned, was as creative a process as writing, sometimes more so. When we read of the dying rays of the setting sun or the boom and swish of the incoming tide, we should reserve as much praise for oruselves as for the author. After all, the reader is doing all the work - the writer may have died long ago.
Bror min les Erlend Loe når han var på den alderen (og han var ikje nødvendigvis særleg moden i lesevanane elles - det gjekk mest i Grøsserne), so ein må jo ikkje tenkja at det ska vera ungdomsbøker for ein ungdom
Man skal respektere sine vaner. Selv de vaner man har problemer med å holde i hevd. Jeg er glad i å hvile middag. Selv når jeg ike har spist middag.
Jeg er var for illusjoner. Alt som ikke er helt slik vi forestiller oss. Jeg får ikke riktig tak på The Schimmer Institute. Det behøver ikke bety så mye. Av og til får jeg ikke riktig tak i kontoret mitt på Oldsaksamlingen min heller. Eller leiligheten min grytidlig en søndag morgen.
Jeg avskyr sol. De færreste av oss tenker på solen som en sammenhengende kjernefusjon. Men jeg gjør det. Og fryder meg over at om ti millioner år er det slutt.
So moro at bokelskarar er so ulike. Eg ferda den for 15 minuttar sidan og sit att med eit smil om munnen og ei ekstrem lyst til å gå i brukthandlar, skriva brev og lesa meir god litteratur. Eg kjem til å gi denne vidare til alle mine lesande vener, og sei at dei kan få ein time med smil ut av den.
Vi hadde en fin sommer med flere turister enn vanlig, blant annet horder av ungdommer som valfartet til Carnaby Street. Vi følger det hele på trygg avstand, men jeg må innrømme at jeg liker Beatles ganske godt. Hvis bare fansen kunne la være å hyle sånn.
Jeg går og legger meg og kommer til å ha fryktelige mareritt om gigantiske monstre i akademiske kapper som holder frem lange, blodige slakterkniver med merkelappene Utdrag, Utvalg, Stykke og Forkortet.
Jeg elsker gamle bøker som faller opp på forrige eiers favorittside. Den dagen Hazlitt kom hit, åpnet den seg ved "Jeg hater å lese nye bøker" og jeg ropte "Kamerat" til hvem det nå var som eide den før meg.
I must go, uncertain of my fate; but I shall return hither, or follow your party, as soon as possible. A word, a look will be enough to decide wether I enter your father's house this evening, or never.
"My idea of good company, Mr Elliot, is the company of clever, well-informed people, who have a great deal of conversation; that is what I call good company."
"You are mistaken," said he gently, "that is not good company, that is the best."
Historikeren av Elizabeth Kostova er jo spanande, og gjorde at eg fekk svært lyst å reisa til Budapest.
Såg Cats når eg var 12 eg òg, i London. Måtte rett heim og lesa dikta, var nok noko av det fyrste eg les på engelsk som ikkje var lekser. Musikalen har fortsett å vera ein favoritt for min del (mellom mange andre), eg vert alltid i godt humør både av tekst og melodi.
Mars 1924 DAGBOKORD Ein tanke slo meg her um dagen: eg skal føra dagbok, det vil verte hugnad med den. - Ja, ikkje dagbok i vanleg meining - versjaa, hendingar, handel og vandel, kjøp og sal. Nei, ei dagbok yver tankar og hugskot - ei aandeleg dagbok, - og meir slikt som kan vere verdt aa minnast.
Olav H. Hauge, Dagbok 1924-1994, Band I
Ein klassikar i so måte må jo vera Cats, som i stor grad er musikksetjing til T.S. Eliot si Old Possum's Book of Practical Cats. Det er kjempesøte dikt, og ein får lettare tak i teksten enn ved å sjå musikalen.
Eg les og Leroux sin Operafantomet for nokre år sidan. Medan ein i musikalen har stor medkjensle med Operafantomet og nesten heiar på han, forstår ein betre avstandstakenen i boki - men òg meir av bakgrunnen hans. Eg hugsar ikkje handlinga so godt i høve musikalen, men eg hugsar stemninga - eg hadde problem med den mørke kjellartroppi ein periode då.
Og so har vel dei fleste lese bakgrunnen for Jesus Christ Superstar...
Les Jasper Fforde sine The Last Dragonslayer-bøker (The Last Dragonslayer og Song of the Quarkbeast er komne ut til no). Litt fantasy, mykje humor.
I A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin er det jo òg dragar, men dei har ikkje noko hovudrolle (enno).
Og so er det sikkert andre er som er mykje meir bevandra i drageverda enn meg :)
Noveletta "The Secret Sharer" av Joseph Conrad. Obligatorisk pensum for alle litteraturstudentar, men ikkje dårlegare for det.
Hm, eg ser på lista over Sandemo sine bøker, og ser at eg har forsømt meg dei siste åri - eg manglar vel ein fem-seks av dei frittståande romanane. Men dersom dette er det beste ho har å by på for tidi, so går eg attende til følgjetongane og seriane frå mi eigi ungdomstid - dei har ikkje mista sjarmen og dragninga mot det ukjente. Men som du skriv, Tone, det at ein får lyst å lesa god gammal Sandemo viser kanskje at det er eit ekko i denne romanen?
Kanskje er det det at ho i utgangspunktet finn på alt for kompliserte plot, slik at ho treng ein serie for å nøsta opp alt? Men når ho då berre har ein roman, so vert det for summarisk, slik som her.