Nei, nei please ikke gjør det. Jeg vil ikke se hvor mye tid jeg bruker her inne, hehe :)
Så fint Bjørg at du også vil være med, håper du fortsetter etter "Peer Gynt" også.
Jeg hadde nok aldri begynt å lese Ibsen hadde det ikke vært for Kjell's initiativ. Jeg er så glad jeg begynte for tekstene og handlingene er en fryd og en historisk berikelse i allefall for meg.
Jeg har begynt å lese "Peer Gynt". Etter å ha lest "Brand" er dette noe helt annet, mye mer lysbetont og en del "komedie", "Brand" var til ettertanke og et stykke jeg likte særdeles godt.
Det skal bli spennende å fortsette å lese historien om denne litt spesielle gutten Peer.
Det var helt tilfeldig jeg valgte dette bilde, jeg vet jeg ser litt streng ut, hehe. Jeg kan jo avsløre hvor jeg tok bildet. Det er tatt utenfor casinoet i Monaco. Det var en stor skulpturutstilling i parken og rundt casinoet. jeg synest "gull-ørna" var litt artig og riktig plassert hehe.
Det blir kanskje litt dumt å endre profilbildet nå for har de fleste har blitt vant til dette bilde av den morske ørna og kjenner meg igjen på den.
Jeg bruker deler av navnet mitt så det er da noe ;)
Dette kan ikke bli bomkjøp Rose-Marie :)
Vel, for å si det sånn har jeg bestilt boksen jeg også, jeg er så lett påvirkelig hehe ;)
En ting er sikkert døgnet har for få timer.....det er så mye jeg skulle ha fått sett og lest, har ikke snart tid til å jobbe engang.
Se det, da er 79 kroners utgaven bestilt :) Det er så flott å plutselig ut av ingenting å kommer over en slik artig liten bok, for meg var både boka og forfatteren ukjent.
En annen grunn til at den falt i smak kan jo være at en kjenner seg igjen i både tankene og handlingene til Tommy, hehe.
Veldig interessant, Hamsun og Dostojevskij er 2 gubber jeg setter umåtelig stor pris på. Har flere uleste Hamsunbøker liggende og nå bør jeg nok ta de fram.
Jeg har nettopp fått tak i Tore Hamsun's selvbiografi som heter "Efter år og dag". Når jeg leser på baksiden står det at boka handler bl.a. om: hva som skjedde både med Hamsunfamilien og i det hele tatt "den andre siden" før og etter krigen, om sin oppvekst på Nørholmen osv.
Det er nesten uoverkommelig så mye som det er skrevet om Hamsun, veldig mange har hatt og har noe å fortelle.
Spennende prosjekt du har, vi er nok flere som vil følge med.
Jeg ble betatt av fortellingen og om hovedpersonen Tommy i boka til Odd W. Surén. Jeg humret og lo flere ganger og jeg er sikker på at jeg kjenner en lignende person, i allefall en del av hans særegenheter.
Tommy er en godt voksen lærer og ungkar som har tilegnet seg endel vaner. Han sliter med det sosiale og er klossete i møte med andre mennesker Han gir oss en ærlig beskrivelse hvordan hans hverdag er og tankene rundt livet generelt.
Dette er en morsom bok men også en litt sår en. Surén lar oss bli godt kjent med Tommy og det er det sterke med boka, den er skrevet i en lett tone og Tommy forteller oss villig vekk hvordan han har det til enhver anledning.
I denne boken skal han i bryllup til broren sin. Jeg har lest at det er flere bøker med Tommy Kristoffersen i hovedrollen.
Jeg leser gjerne flere bøker av Surén med glede, for så bra synest jeg denne lille boka var.
Dette var dagens boktips :)
Jeg er helt enig i det du skriver. De nevnte bøker er romaner og ikke faktabøker og jeg tror de fleste forstår forskjellen. Det må vel ikke bli slik at vi forventer "nyanserte bilder" av virkeligheten av en romanforfatter. Han/hun skriver fiksjon som noen ganger har autentiske hendelser som bakteppe.
Det er vel slike bøker som blir kalt kommersielle bøker, og det er vel greit det. Faktabøker derimot kalles ikke det, og det er vel greit det også :)
Virklighetens verden er noe helt annet og der stilles og skal stilles mye større krav til de forfatterne ang. nyanserte bilder,bakgrunnerstoff o.l. i f.eks. konflikter i et land eller mellom folkegrupper enn en skjønnlitterær forfatter.
Oppdagerlyst og rastløshet gjør at en ung norsk mann reiser til områder ved og i Sahara. Han drar til Tuareg-folkets land, folket og stedet innfrir ikke forventningene hans. Han drar videre ut i ørkenen for han får kjennskap til en eneboer som bor der ute.
Axel Jensen var bare 25 år når han skrev denne flotte beretningen om en ung manns drømmer og håp."Ikaros" er basert på hans egen reise i Sahara som ung mann på 50-tallet.
Den greske myten skal ha det til at den frihetssøkende Ikaros flykter fra Kreta ved hjelp av vinger festet med voks. Han ser ikke grensene for sin egen kraft og flyr stadig nærmere solen. Til slutt smelter voksen som holder vingene på plass, og Ikaros styrter mot jorden.
Dette var en veldig god bok som flere bør oppdage. Det er driv i boka og handlingen er annerledes enn ganske mange andre norske bøker skrevet på den tiden, ja kanskje opp til nåtiden.
Ikaros var eventyrer, og for eventyreren gis det bare én fatal synd. Ikke våge. Han må selv gå inn i labyrinten, ånde inn dens bedøvende gasser, siden finne ut i lyset igjen. Alle har vi en labyrint og et fabelvesen på bunnen av oss selv, alle må vi utfordre oss selv for å finne oss selv.
Jeg har hatt noen hyggelig og vemodige timer der jeg har gått i Gabriel Scott's fotspor sammen med Truls Erik Dahl som har skrevet en flott biografi om Sørlandsdikteren. Alltid litt vemodig når du vet slutten og pennen er lagt ned.
Jeg likte det jeg las, og jeg har fått mer kunskap om forfatteren. Jeg synest det er en fordel og en berikelse når jeg skal lese mer av hans store produksjon. I boka skriver Dahl litt om alle bøkene som Gabriel Scott skrev og om bakgrunnsstoffet til disse.
Refererer til de flotte åpningslinjene i "Kilden":
"Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jorden. Markus står det på brettet, hva for en Markus hvar det?"
Huff, skjønner du blir ergelig når du har kjøpt boka til den prisen.
Det blir lengre og lengre mellom hver ny bok jeg kjøper, her går det mest på bruktbøker og mange av eldre årgang :)
Inni mellom finner jeg nyere bøker, hvis en bok ikke fenger meg, rett i posen og rett tilbake til butikken. Det er fordelen med bruktbøker, du gjør bomkjøp der også men kanskje bare for en tier.
Bare gi opp du Rose-Marie, det er ikke nødvendig å bruke tid på bøker som ikke fenger eller gir deg noe.
Jeg har blitt mye flinkere til å sortere vekk eller avbryte hvis jeg føler for det.
Både du og jeg har så mange uleste gode bøker som bare venter på å bli åpnet at det gjør ingen verdens ting om vi hiver vekk uengasjerte bøker.
Mitt siste kjøp er "Kongens karer" av Johan Bojer og ei fin lita bok som heter "Dråper i havet" av Odd W. Surén Den siste der har jeg aldri hørt om, ikke forfatteren heller, noen som gjør det?
Boka har et utrolig stilig bokomslag, det var det som gjorde at den fanget min interesse, spennende.
Bøkene er ikke nye, men de er "nye" for meg.
Presten satt mett og nærsynt i setet og så ut gjennom gullbrillene sine, han skimtet kanskje noen barn i farten, noen stygge og skitne unger som kunde ligne kråker eller rotter...men så var det ikke hans barn.... og så hadde han ikke noe med dem. Dessuten så hadde han det travelt, presten, han skulle hjem og skrive på en preken om nestekjærlighetens vesen....
Av og til så har jeg følelsen av at jeg hele mitt liv har sittet på kanten av et blekkhus og sett naturen gjennom glassruten.
"Noen ganger sidder e' og tenker, noen ganger bare sidder e'."
Fra Barkefletteren 1931
Se det der hjalp du meg med hotell i Roma, vi skal dit i juni. Nå skal jeg snart begynne å lese meg opp på en del ting.
Et sted jeg vil tilbake til er bl.a. Trastevere. Var på et lite museum der en gang og der fikk se den flotte runde steinen som er formet som et ansik, og med et hull til munn. Jeg har lest et sted at de har noen teorier men er ikke sikre på hva dette flotte kunstverket symboliserer. Dette vet du sikkert alt om.
Legenden sier at hvis du putter hånda inn i munnen og du er en løgner mister du hånda.
Det står alltid skilt at en ikke skal røre gjenstander på museer, ok, du gjetter vel hva jeg lurte meg til. Jeg har hånda enda....:)
Jeg har funnet ei bok som heter "Fra sagatid til samtid" og i den står det noe om Ibsen's Brand som jeg synest er veldig interessant. Nå faller flere brikker på plass for meg, i forhold til å forstå Brand.
Jeg siterer : " ..hos leserne ble Brand oppfattet på forskjellig måte, - han ble livlig diskutert. Men nettopp dette viser at han iallefall er i "slekt med" et ideal i tiden, den stridbare indvidualist som ser det som sin eneste oppgave å være seg selv, å følge sitt kall, å være det han er ment å være uten å vike for press fra noen kant. Hos den danske filosof Søren Kierkegaard finner vi denne livsholdning. For ham er "hin enkelte" det eneste som teller, og det enkelte individ skal leve sitt liv ut fra sitt forhold til Gud og evigheten, alle andre forhold er underordnet. Mennesket må på eget ansvar velge sin vei og uten pruting betale hva det koster av isolasjon og lidelse å følge den".
Stakkars Brand, han hadde ikke en sjanse, han tok et valg og sto løpet ut.
Hm, jeg er vel en av de få som ikke nesegrus beundrer de to bøkene. Sier ikke mer...