Bokelskere.no

I boka "og solen går sin gang" av samme forfatter drikkes det også til frokost, lunch, middag og noen ganger hele natten lang.
Ikke rart jeg følte meg "dårlig" etter alle disse fyllekulene ;)

De bøkene du nå har lest er min lille dårlige samvittighet. Jeg har hatt de stående i årevis uten å ha lest de.
Men en dag må de vel til pers.

Denne romanen er sterkt knyttet til James Joyce' egen bakgrunn, altså en sevbiografisk bok selv om han bruker andre navn på personene i boka.
En intressant bok, der han viser oss glimt av barn og ungdomsårene sine til han er i ferd med å flytte ut.
Han forteller når den litterære spiren begynte å gro og at han etterhvert følte seg annerledes. Hvordan familieforholdene endret seg fra en høy standar til fattigdom.
På slutten av boka er det som jeg kjenner igjen måten han skriver på, hvordan han formulerer seg, slik han gjør i "Ulysses". Her begynner han å filosofere og undre seg over alle teorier og sannheter, som f. eks. her der han sier:

Kunstnerens personlighet, som til å begynne med ytret seg som et skrik bare, eller som en rytme eller stemning, og deretter som deltaker i sin egen beretning, destillerer seg etter hvert ut av tilværelsen-avpersonifiserer seg så å si.

Tror ikke det er så dumt å lese denne før "Ulysses", blir liksom mer kjent med mennesket bak den verdens berømte boka.

"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves".

Gleder meg uansett hvilke form som blir valgt, det fungerer greit for meg begge metodene i lesingen av Ibsen og DQ.
Jeg skjønner jeg må få tak i Dickens samlede, men det skal vel ikke by på noen problemer.

Det er så skrekkelig mange år siden jeg las de, nå tror jeg jammen jeg vil lese de to der på nytt i løpet av sommeren.
For meg er det lesefest når jeg har ei Hamsun-bok mellom hendene, og jeg har gjenlest noen av de med glede og liker de bedre enn jeg gjorde i ungdommen.
Da ble de slukt uten at jeg reflektere noe særlig over de, ettersom jeg kan huske.

Leseglede, er det viktigste for den individuelle leser, uansett hva det er mellom to permer.
Det at ikke alle skjønner at jeg f. eks. liker å lese all denne gamle litteraturen, er helt greit. Jeg blir ikke fornærma på noen måte, for jeg prøver heller å forklare hvorfor jeg liker å lese eldre litteratur, bl.a. klassikere. Mange tror det er så "tunge" bøker, i grunnen er jeg ikke helt sikker på hva de mener med det.

Valg av utdannelse/yrke betyr vel ikke alltid så mye ang litteraturinteressen.
En adm.dir kan foretrekke Donald og krim, og det er vel ikke noe spesiellt rart i det.
Jeg tror vi mange ganger blir så opphengt i gamle fordommer ang folks lesevaner at vi drukner i forståsegpåere som vi vel mer eller midre er, de fleste av oss :)

Jeg har nå lagt ut flere bøker til salgs i en bokhyll på min profil.
Ta en titt, kanskje jeg har ei bok du er på utkikk etter.
Send meg meldig om du er interessert.

Ja, det var en fast tradisjon å høre "ønskediktet" i mitt barndomshjem. Synd at de ikke tar seg bry med å sende slike programmer.

Dette diktet er jo så bra, og så godt sagt, smiler mens jeg leser det :)
Kan liksom høre den flotte stemmen til Jon Eikemo når jeg leser det.
Så bra da at du kom med dette artige diktet ;)

Jeg er også ferdig med å lese "Vildanden" og her er litt av det jeg har lagt merke til.
Fortiden innhenter Gina, takket være Gregers Werle som fremstår som en moralist.
Fotograf Hjalmar Ekdal beskrives av Ibsen som bl.a. en egoistisk og giddaløs mann som helst vil ligge på divanen å tenke ut oppfinnelser. Det er Gina som styrer både husholdningen og foto-arbeidet.
Det er vel hun som er den ansvarlige i det Ekdalske hus, et ekte menneske. Men hennes verden faller i grus når hennes forhold til grossereren kommer for en dag og at Hedvig er hans datter.
Jeg la merke til at Gina alltid bruker etternavnet både til og om sin mann, Hjalmar Ekdal.
Jeg vil tro det er en bevisst handlig fra Ibsens side.
Hvem får sympati med Hjalmar? når hans personlighet kommer til syne ang. hans adferd ovenfor Hedvig.
De fleste har vel sympati med både Gina og Hedvig, og det med rette når en har lest stykket.

Det er ganske mange bøker som omhandler de "edle dråper".
Bøkene til Peter Mayle og da spesielt i boka "Alltid Provence" dufter det herlig av både rødvin og ikke minst rosévin. I boka er det til og med prøvesmaking av vin.
Skal til Frankrike i august og gleder meg til å sitte på en fortausrestaurant med et glass iskaldt rosévin :)

Henri Toulouse Lautrec i boka "Moulin Rouge" eller "Røde Mølle" og hans venner på Montmartre på slutten av 1800 tallet supte litt vel mye Absinthe med de konsekvenser det fikk for mange.
I dag drikkes det ikke Absinthe i den form som den gang, mye bedre med et glass Pastis
Grom-gutten, selveste Morgan Kane bestilte alltid Tequila når han etter en lang dag på hesteryggen endelig fant en Saloon.
Det var mitt første møte med denne drikken uten at det har blitt en favoritt ;)

Ikke ferie på meg heller, og har også sett den russiske filmversjonen i dag.
Jeg likte godt da DQ var i kamp med "jetten", og med ett sverdslag kappet han hode av han så "blodet" randt.
Ja, ja, der gikk den rødvinen tapt....

Siste boka er nå ferdiglest i triologien: Barndom, Gutteår og Ungdom.
Her følger vi samme familie gjennom alle bøkene og spesiellt Nikolaj, eller Nikolenka som de fleste kalte han.

I disse gode bøkene beskriver Tolstoj menneskene i sine miljøer på en fremragende måte.
De små detaljene i bl.a. naturbeskrivelsene er vakre, samtidig som den psykologiske delen av oppveksten er tatt godt vare på.
I utviklingen fra barn til ung mann klarer forfatteren å skildre mange vanskelig utfordringer de var en del av. Selv om det var så uendelig mange flere "naturlige" restriksjoner i adferd på den tiden hos barn og unge, er tankene, drømmene og følelser tilstede, men kanskje på en annen måte. De var en del av sin tid.

Jeg synest hovedpersonene i filmen passet godt til de jeg har bilde av i hode etter å ha lest snart halve boka. Særlig Sancho Panza er en fornøyelig person som hele tiden prøver å forteller D. Q. virkeligheten gang på gang, uten hell.

Jorunn, oppe til høyre, ved siden av tallet hvor mange stjerner du har fått er der 2 små snakkefelter. Når du får en grønn prikk har du fått svar på et av dine innlegg, trykk på den. Vær oppmeksom på at det alltid vil stå 1 prikk selv om flere har svar på innleggene dine, da må du skrolle nedover for å se.

Hva skal jeg si om boka? Vel, jeg plukket den med meg når jeg las på baksiden at handlinger var lagt til tsartidens Russland på 1800 tallet.
Ble kjent med en spesiell fyrstefamilie fra Ukraina, som etterhvert blir en del av menneskene rundt tsar Aleksander II.
Her er mange skjebner blandt disse menneskene som er fremtredene i boka. Bl.a. krig, sykdom, giftemål, utroskap, "uekte barn", elskerinner og litt kjærlighet, altså en typisk bok lagt til øvre sosiale sjikt i Russland.
Der var flere historiske personer og hendelser i boka som gledet meg, men jeg synest boka var litt for lang. Det ble kanskje litt for mange detaljer og utbroderinger av hendelser. Underveis smakte det mest av en ren roman, og det er det vel kanskje også, men det er også flettet inn autentiske mennesker og en del hendelser. Hva som var fiksjon eller fakta kom ikke så godt fram og det må jeg si jeg savnet.
Men boka fikk en firer av meg, og det er da ikke så værst.

Du, så morsomt, her har vi lest samme bok har har så ulike oppfatninger. ;)
Det som jeg synest var best med boka var beskrivelsen av den autoritære moren og hva hun gjorde og ikke gjorde. Det var sterkt og lese, og at det hadde stor innflytelse på barna tviler jeg ikke på. Det tror jeg "hele byen" var klar over.

Boka har tittelen "onkel Jens" et familieportrett av Jens Bjørneboe. Dvs. at han skriver vel så mye om ikke mer om familien rundt Jens enn om Jens selv.
Dette var egentlig ingen forsvarstale over boka men min oppfatning av den.
Veldig bra at du svarte meg, det satte jeg stor pris på. Det er jo herlig når vi ikke alltid oppfatter bøkene likt, ikke sant? :)

Tro det eller ei men jeg har ingen bøker på nattbordet.
Jeg blir så sabla trøtt at jeg heller sitter oppe i stolen min i stua og leser. (vel, det hender nok at jeg "hviler øyene" litt seint på kvelden )

Her ligger for tiden Ibsen, Don Quijote, Leo Tolstoj og Sissel Lange Nielsen's "Rød engel", en historisk roman med handling fra tsartiden i Russland.
Tidligere las jeg på senga, så med årene har jeg endret mine lesevaner en smule.
Slik er det med "gamle" damer med briller på nesen.