Bokelskere.no

Gratulerer til Alice Munro, det var jammen på tide at hun fikk den.
Må nok finne fram og lese igjen hennes fine og gode fortellinger.

Huff, jeg var nok noe rask på labben ang boka til Skeie, den hører til noe seinere i tid, men en god er det i allefall :)
Da prøver jeg på nytt med disse:
Sagar i utvalg av Johannes Larsen.
og den flotte praktboka Landet under leidarstjernen av Helge Ingstad. Den hadde jeg stor glede av å lese.

Du har fått mange gode tips. Jeg har lest det meste av Vera Henriksen for mange år siden, de anbefales.
Har ei bok til du kan se litt på og som jeg syntes er veldig bra. Den fikk god omtale når den kom ut.
Alv Erlingsson av Tore Skeie

Jeg har to forskjellige utgaver av boka, begge er oversatt av Arthur Omre, den ene er fra 1950 og jeg har sammenlignet den litt med utgave fra Bokklubben 1965. Og jeg ser at der er litt forskjell, f.eks.står det ikke "inte" i 1950 utgaven (Den har ikke ISBN nr.).
Det ser ut som om bokklubb-boka fra 1965 er trykt opp på nytt fra 1940 utgaven (som den var da den kom ut på norsk første gang).

Mario Vargas Llosa. Nå får vi ta del i det eventyrlige ved at Conversación en La Catedral fra 1969, et hovedverk i latinamerikansk litteratur, endelig er oversatt til norsk.
På norsk heter boka "Samtale i Katedralen".
Spennende!!

For en flott omtale du skriver her Lillevi. Er det rart jeg for en tid tilbake siden leste Steinbeck's bøker med glede og klarte ikke å stoppe, måtte bare ha mer,mer.
Hans mennesketyper er ubetalelige, og de vil bli husket lenge etter endt lesning. Så bra er hans karakterer, ja, jeg mener det er noe av det beste som er skrevet, og tenk så mange bøker da. Bare vent, dere i felleslesingen har flere gode bøker i vente, som den lille boka "Perlen", som virkelig er en liten perle.

Så bra, og takk skal du ha Jostein, flott at du fant dette diktet og delte det med oss. Det var nytt for meg at han brukte en del av en verselinje som tittel til boka si.
"The best laid schemes of mice and men
Go often awry"

Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier. Eksperimenter og forsøk som ble fortatt viste at Rattus norvegicus (brun-rotte)ikke overførte pest i samme utstrekning som Rattus rattus(svart-rotte)
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.

Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier.
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.

Registrerer at det blir flere og flere som skriver i feltet "bokomtale" der de kun skriver litt om boka og så henviser de oss til å lese deres bokomtaler på sin egen blogg.
Jeg vet ikke om det er det som er meningen at det gjøres på den måten, kanskje Andrè har noen synspunkter på det, om hvordan det skal være fremover. Etter hvert nå har det blitt mange slike innlegg, det blir i grunnen ganske så tungvint når en ønsker å lese omtaler og så må gå inn via blogger. Syntes det hadde vært mye bedre og hyggeligere å lese omtalen her på Bokelskere.no, det går jo lett an å lime de inn. Det er jo så mye enklere når den ligger åpen her. Vel, det er nå min mening da.
Andre som har synspunkter på det?

Din arm, din sjæl

Jeg ser din arm i nattens mulm.
Så sært: Din arm i mulmet, hvid og smal
som sjæl fornemmes! Sølvergrå som din,
din sjæl!

Som danske enges sølverdis
ved juninatt, og dog ei vag som dis,
nei slank som siv, som sivet slebet svai,
svai, slank!

Som dis! Som disen let,
med stille fjed som tågefjed i mos.
Med sivets natteskjælven, å så tung,
tung, ræd!

Og atter sært! Din arm, - min arm!
den ser, din arm! pupiller har den. Ja!
Ei to blot, tusend har den. Ja, den ser,
ser, ser.

Men ak! Jeg kan ei tyde, du,
de tusend stråler. Ler de? Gråter? Ak!
Jeg, kan ei, kan ei! Længes? Drømme mon?
Elskov?

Jeg ved det ei. Jeg ved kun èt!
at blikkets glans er skjær som linjens gråt.
Jeg ved kun èt! At blikkets glans er skjært,
skjært, skjært.

Sigbjørn Obsfelder

Novemberrose

Sener rose, født i barskest måned,
fagre sommerbarn, av frosten skånet,
på siste spirekraft, oss levnet her,
vedmodsfullt et billede du er!
På rest av ynde, falmet kinn enn bær;
på siste skjønnhetsglimt, mens håret grånet,.
Fagre rose, født i barskets måned,
siste rose, du et billed' er.

På hvert et sinn, der enn en drøm kan gjemme,
der ungdomsblindt ennu kan tro og se,
der smerterik kan minnes, mildt kan glemme,
kan rives hen, slå gjekken løs og le!...
På hvert et håp, der kvalt i bitre dage,
hver higen varm der knust imellem skjær
en gnist av livsensmot beholdt tilbake,
sene rose, du et billed er!

Hvor står du der, som var du sendt å bære
fra lysets egne oss et vink, et bud!
Som ble du skånet kun for oss at lære
den store hemlighet: at holde ut.
Igjennom somrens brann, novembers isnen
å holde ut og redde livets skatt,
igjennem dagens hete, tørre visnen
lære os: å blomstre over natten.

Farvel da, rose! Spilt var ei ditt liv!
Visne må du nu, som alt det skapte.
Men smukt du varslet om et annet liv,
der reises, skal engang av alt det tapte.
Visn, rose, kun.... ditt billed har jeg gjemt!
Hva du kan give, ærlig har du ytet:
Din duft du bød, vårt øye har du frydet,
og tankene høstlig skygget, vårlig stemt.

Camilla Collett

Her er et par dikt skrevet av Gabriel Scott, og som du ser er det flere års mellomrom mellom de.

Dit øies blanke ædelsten (1897)

Oktoberhimlen rød i vest
og nordenvinden imot -
rundt om har løvets sidste rest
bredt teppe for min fod.
Hver blomst er død, hvert træ forladt,
hver liden fugl er fløiet bort.
Men i det dunkle skjær af nat
staar aftenstjernen bleg og mat
og lunden taus og sort.

Alvilde, engang var du min,
hvorhelst jeg gik og stod.
Du tændte solen i mit sind, og var mig evig god.
Men den gang var det sommertid
med blomsterduft og fulde trær,
og bækken sang i lund og lid,
hvor liljen vugged svanehvid
i gyldent maaneskjær.

Men det er ikke nu som før,
nu er mit syn vendt om:
nu ser jeg kun den vaar, der dør
for vinterkuldens flom.
Nu er det aldrig sommer mer,
og skinner stundom solens guld,
det gjør, at jeg kun bare ser,
hvor snart igjen det atter sner,
og alt blir lagt i muld.

Dit øies blanke edelsten
som ledet vart min fod.
din pandes høie elfenben
og barnekindens blod -
nu er det kun en haandfuld jord,
nu er hun død min kjærlighet.
Med mindets sorte sørgeflor
jeg svøper om hvert lidet ord,
den døde gav meg med.

Et høstbillede ( til August Jacobsen) - Maler - I 1916 flyttet Jacobsen til Sørlandet, uten å ta en fast bopel for lengre tid. Han oppholdt seg i Mandal, Arendal og ulike steder nær Kristiansand. På begynnelsen av 1920-tallet kjøpte han et landsted ved Bliksund nær Kristiansand, et sted han døpte «Solgården». Dette ble et sted han stadig vendte tilbake til fra sine mange reiser)

En høi og blank septemberdag -
hør havets sakte åndedrag.
Det stryker bløtt og lindt som dun
inn over bondens tun.
Men op i akerfuren
der holder stæren avskjedsfest
og samler glad den dyre rest
som blev igjen fra skuren.

På berget er det kråketing,
man soper rundt med store sving:
Bli - eller reise nu i dag,
det er det gamle gnag.
Men frem fra kløvervollen
hvor håen sveller tett og tykk
står løvetann med grå parykk
og speiler sig i ollen.

Hør vinden med dens silkelyd,
den rusker blidt i tistlens spyd,
så fnokken flyver fra og til
som mygg i solens spill.
Men bak om fuglehæren
med alt dens ståk og skrik og skrål
har høsten tendt et lite bål
som blusser tyst i fjæren.

Hvad kan vel dagen tenke på?
En gyllen kringel i det blå,
og vindens skyttel fin og lett
i strålespindets nett.
Ja, gjennem kringelveven
går suset med sin violin
og demper som en myk sordin
det dumme fugleleven.

Så lakker det mot soleglad,
og kråkeflokken spredes ad.
Det sner med filler fjernt og nær,
og myr og stein og busk og trær -
alt søker stille sammen.
Det skumrer, hver en lyd dør hen,
og bare suset blir igjen
- og månen over kammen.

Boka har undertittelen "En ung manns historie", og her møter vi hovedpersonen Frèdèric som drar til Paris som 18 åring for å studere. Det blir lite skolegang, for han vil heller leve et sorgløst liv blant venner og prøver å innynde seg hos de riktige menneskene. Han mangler dømmekraft og han er på en måte en litt naiv drømmer som er passiv i forhold til å gjøre karriere. Den ene dagen vil han bli forfatter, maler, politiker eller ta seg andre småjobber. Han jakter på lykken og forelsker seg lett og lar seg enkelt rive med i mange situasjoner. Madame Arnoux er den mest sentrale kvinnen i boka og i Frèdèric's liv.

Det er ingen spesiell handling i boka, men vi blir kjent med Frèdèric og noen av vennene hans der de suser rundt på besøk til hverandre og prøver hardt og få innpass og bli venner med de hos Paris-sosieteten som betyr noe. Her kurtiseres det over en lav sko, gift eller ei, de fleste har seg elskere eller elskerinner. I kjølvannet av dette oppstår det ofte sjalusi, og konfliktene murrer i bakgrunnen.
Vi får også et innblikk i oppgjøret mellom det konservative borgerskapet og de revolusjonære arbeidermassene i mai og juni 1948. Med gatekamper og plyndringer.
"Frédéric Moreau. En ung manns historie" er en lang rapport om et helt liv, uten at personene så å si tar noen aktiv del i handlingen. Marcel Proust
En god bok som ble lest med glede.
Har lest flere bøker uten noen spesiell handling, og da tenker jeg på noen av de eldre russiske forfattere. Det sier noe om hvor dyktige de var, når slike bøker blir lest og blir betegnet som klassikere den dag i dag.
Håper at flere vil la seg begeistre over slike type romaner.

Boka har undertittelen "En ung manns historie", og her møter vi hovedpersonen Frèdèric som drar til Paris som 18 åring for å studere. Det blir lite skolegang, for han vil heller leve et sorgløst liv blant venner og prøver å innynde seg hos de riktige menneskene. Han mangler dømmekraft og han er på en måte en litt naiv drømmer som er passiv i forhold til å gjøre karriere. Den ene dagen vil han bli forfatter, maler, politiker eller ta seg andre småjobber. Han jakter på lykken og forelsker seg lett og lar seg enkelt rive med i mange situasjoner. Madame Arnoux er den mest sentrale kvinnen i boka og i Frèdèric's liv.

Det er ingen spesiell handling i boka, men vi blir kjent med Frèdèric og noen av vennene hans der de suser rundt på besøk til hverandre og prøver hardt og få innpass og bli venner med de hos Paris-sosieteten som betyr noe. Her kurtiseres det over en lav sko, gift eller ei, de fleste har seg elskere eller elskerinner. I kjølvannet av dette oppstår det ofte sjalusi, og konfliktene murrer i bakgrunnen.
Vi får også et innblikk i oppgjøret mellom det konservative borgerskapet og de revolusjonære arbeidermassene i mai og juni 1948. Med gatekamper og plyndringer.
"Frédéric Moreau. En ung manns historie" er en lang rapport om et helt liv, uten at personene så å si tar noen aktiv del i handlingen. Marcel Proust
En god bok som ble lest med glede.

Siden jeg er i Frankrike nå, leser jeg Gustave Flaubert's bok "Frederic Moureau" - en ung manns historie. En god og velskrevet bok som skildrer han i en epoke i fransk historie fra julirevolusjonen i 1830 til Napoleon lll's statskupp i 1852.
Skifter mellom den og "Catch 22" av Joseph Heller. Om Yossarian og hans kamerater som befinner seg på ei øy utenfor Italia. Det er en satirisk bok om krigens galskap, og svart humor over menneskers dårskap.
Hvis du er sinnsyk, blir du fritatt for aktiv tjeneste, men hvis du ønsker å bli fritatt for tjeneste, er det et klart bevis på at du ikke er sinnssyk.
Dette er Paragraf 22.

Nyttig info du her kommer med Marit. I alle bøkene til Steinbeck er det kjærligheten til personene han beskriver som etter min mening gjør bøkene hans unike. De aller fleste har sin særegenheter og lyter, og etter hvert vil en finne trekk ved de som en hver kan igjen hos folk vi kjenner eller har kjent, på godt og vondt. Det er mitt inntrykk etter å ha lest de fleste bøkene han har skrevet.
Det er derfor jeg assosierer han mange ganger med Hamsuns karakterer, begge er like genuine i sine personbeskrivelser, med fabelaktige og fengende bakgrunnsfortellinger.

Kjempeflott at du drar i gang felleslesing av Steinbeck, Lillevi.
Jeg har lest de som er på lista, men kommer til å følge dere tett.