Jeg håper du blir fortrolig med bøkene etter hvert. Det du burde prøve på er ikke å sammenligne bøkene med de du har lest før disse, for ellers kan det lett bli slik at du savner noe i den du holder på med.
Jeg tror det å lese flere bøker av samme forfatter rett etter hverandre stiller en del krav til leserne eller utfordringer av ulike slag. Det blir så veldig lett å sammenligne de, og hver enkel bok står på egne bein selv om du vil se likheter i måten han skriver på osv.
Lykke til videre Lillevi, du finner nok fram til gleden med disse bøkene også.
Joda, det er helt riktig. Jeg fant et gammelt eksemplar på Halvdan's bokhus og var bare så kjempeglad for det slitte og godt leste eksemplaret.
Den er i stil med andre Gabriel Scott-bøker, og de trives jeg veldig godt med. Her, som i de fleste andre er det hverdagsmenneske på godt og vondt som beskrives. Hans snirklete setninger som jeg syntes er så inderlig sjarmerende ,og så godt beskrivende at det er en fryd å lese.
Ja, jeg skal være snill og prøve å skrive litt om boka når jeg har lest den :)
En morgen vaaknet Søren Røsnes ved femtiden eller litt før..
Det var noget som mankerte uten at han kunde si med det samme, hvad det egentlig var for slag, han kjende sig bare saa dypt mismodig, saa rent nedstemt paa alle maater. En ny dag en ny byrde, tænkte han og klippet med øinene, ja det var som det sto i skriften, at hver dag hadde nok i sin plage,
"Barkefletteren av Gabriel Scott
Søren slap som et litet suk og laa en tid og snudde sig i halmen og prøvet, om han kunde ikke falde til ro. Det var for tidlig at staa op, dessuten vilde det ikke smake at ta paa med noget slags gjøremaal av det maven var saa tom. Istedet laa han og svelget nogen ganger og smattet med munden som smaabarn pleier og krøllet sig likesom ind i sig selv. Det var en god stilling, det tok av for suget under bringen, saa kunde en i ro og mak tænke over de utveier en hadde og se, om det skulde ikke være noget, som førte ut av vanskeligheten.
Jeg registrerte ikke at det var feil i tittelen for jeg la inn min bok her sammen med din. Har nå byttet over til den "nye" med rett tittel.
Du burde kopier de fine sitatene du har lagt inn hvis det går an.
Jeg har enda ikke begynt på boka men gleder meg til å starte på denne litt ukjente boka.
Min bok i oktober er Papa Hemingway av Hotchner. Har slite med halvgode bøker den siste tiden, men så las jeg denne og fikk meg en god opplevelse. Så denne kan jeg anbefale dere.
Etter det jeg har hørt til nå om innholdet sier jeg nei takk til en bok som denne.
Som ung journalist ble Hotchner kjent med Ernest Hemingway, og traff han for første gang på Cuba i 1948. Det utviklet seg et proffesjonell, og ikke minst et personlig vennskap mellom de helt fram til Hemingways død 2 juli 1961, og det er dette Hochner skriver om i denne boka.
"Frem av boken stiger et varmt, levende menneske, mannen Hemingway, skildret med respekt og ærbødig beundring" skriver bl.a. Ebba Haslund.
Det skal være visst den gjør, det har vært en fornøyelse å lese boka, og Hotchner var en av de som fikk lov til å kalle han "Papa Hemingway.
Hemingway tjenestegjorde som ambulansesjåfør, og ble alvorlig såret ved fronten i Italia under 1. verdenskrig, og han tilbrakte også lengre tid i Spania under borgerkrigen. Han ble også alvorlig kvestet i en flyulykke i Afrika og i en krattbrann. Sine skader slet han med hele livet ut.
Hotchner var med på mange av hans reiser og til hans bosteder bl.a på Cuba og steder i USA og på reiser i Europa. Han ble tatt med på tyrefekting som var en av lidenskapene til Papa, ja de opplevde mye og mangt sammen. Papa var en gavmild og gjestfri, og hadde mange gode venner i mange land. Slutten på livet ble vanskelig for Papa, men her var også Hochner en av de som var nær ham helt fram til hans bortgang.
Han ble tildelt Nobel-prisen i litteratur i 1954 for "Den gamle mannen og havet", men valgte å ikke reise for å hente prisen.
Ble virkelig inspirert til å lese flere av bøkene til Ernest Hemingway.
En gang ringte han fordi han var redd for at TV-kommentatorens artikkel som nettopp var blitt offentliggjort i Esquire, kanskje kunne få redaktøren av Life til å tro at han (Ernest) hadde gitt fra seg stoff som rettelig tilkom Life. Han sa at siden han hadde fått ti tusen dollar i forskudd, hadde de rett til å vente at han ville beskytte deres stoff, og han bad meg ringe redaktøren i Life, og forklare at kommentatoren var en av disse typene som kommer til lunch og stapper lommene sin med vertens tanker og idèer i stedet for med hans sølvtøy.
Ernest reiste ikke til Stockholm for å ta imot Nobelprisen personlig. Han gav som grunn at han ikke var frisk nok til det etter skadene han hadde pådratt seg under flyulykken og krattbrannen i Afrika. Men selv om han hadde vært frisk som en fisk, tviler jeg på at han ville reist. Ernest hadde opptrådt for offentligheten bare noen få ganger i sitt liv. Han var sjenert, og han var full av hat og forakt for slike klesplagg som kjole og hvitt og smoking. "Jeg kunne kanskje strekke meg til å gå med undertøy", betrodde han meg en gang - men så vidt jeg vet, gjorde han aldri det.
Er nå den heldige eier av boka "Jeg vil hem att". Ser fram til å lese min første bok av henne.
Jeg ble anbefalt denne boka her inne for en god stund siden. En sjarmerende bok av Helene Hanff - "84 Charing Cross Road" på 99 sider
Ja, er det ikke snodig Marit, og takk for tilbakemeldingen. Ikke det at jeg syntes boka var dårlig, den fikk tross alt en firer av meg, men den satt liksom ikke, hehe.
Jeg må si jeg ble litt skuffet over boka. Personene og historien fenget heller ikke meg noe særlig. Det er liksom ingen spesiell/drivende historie, ingen markert "rød tråd" i fortellingen, den fortsatte liksom bare av seg selv.
Hist og her er det flere gode og beskrivende setninger, og siste halvdel av boka var best, uten tvil. Har lest bedre bøker av Petterson tidligere.
Jeg har hatt stor glede av dine informative innlegg her inne, du har mye å bidra med, så du må for all del ikke slutte med det.
Utveksling av kunnskap/fakta er til det gode for alle, om en tar det fra eget bryst eller leiter det opp på nettet. Vi kan ikke alle være enige om en bok, vi har ulike oppfatninger om hva som har betydning og formidler ens egen oppfatninger av det til andre. Slik må det være, og jeg kan ikke se at du har tråkket over noe grense i det hele tatt.
Som Lillevi påpeker, har det vært et "troll" her som har kverulert og kommet med ufine meldinger til både den ene og den andre. Siden du ikke har vært på nett har du nok ikke fått med deg dette, så jeg tror hele denne tråden og andre har blitt farget av dette "trollet".
Kom igjen Rolf, her er du velkommen med dine meninger og synspunkter som alle oss andre.
Henry Fonda spilte Tom Joad i filmen som ble spilt inn i 1940, regissert av John Ford.
Hadde vært artig og sett den filmen.
"Turen med Charley" ligger ute på Finn.no som bruktbok :) Det er jeg som har den der.
Etter å ha lest innlegget ditt Marit, kom jeg på at Bruce Springsteen har skrevet en sang om Tom Joad.
Bruce Springsteen: The Ghost Of Tom Joad Lyrics
Men walkin' 'long the railroad tracks
Goin' someplace there's no goin' back
Highway patrol choppers comin' up over the bridge
Hot soup on a campfire under the bridge
Shelter line stretchin' 'round the corner
Welcome to the new world order
Families sleepin' in their cars in the Southwest
No home no job no peace no rest
The highway is alive tonight
But nobody's kiddin' nobody about where it goes
I'm sittin' down here in the campfire light
Searchin' for the ghost of Tom Joad
He pulls a prayer book out of his sleeping bag
Preacher lights up a butt and takes a drag
Waitin' for when the last shall be first and the first shall be last
In a cardboard box 'neath the underpass
Got a one-way ticket to the promised land
You got a hole in your belly and gun in your hand
Sleepin' on a pillow of solid rock
Bathin' in the city aqueduct
The highway is alive tonight
Where it's headed everybody knows
I'm sittin' down here in the campfire light
Waitin' on the ghost of Tom Joad
Now Tom said "Mom, wherever there's a cop beatin' a guy
Wherever a hungry newborn baby cries
Where there's a fight against the blood and hatred in the air
Look for me mom I'll be there
Wherever there's somebody fightin' for a place to stand
Or a decent job or a helpin' hand
Wherever somebody's strugglin' to be free
Look in their eyes Mom you'll see me."
Well the highway is alive tonight
But nobody's kiddin' nobody about where it goes
I'm sittin' down here in the campfire light
With the ghost of old Tom Joad
Så flott at så mange av dere finner frem til både sanger og artikler som den Odin linket til, og andres kommentarer og linker til aviser ol.
Her kan du høre den på YouTube.
Jeg er snart halvveis i boka "Norwegian Wood" av Murakami, men jeg vet ikke jeg, den fenger ikke så veldig. Samtidig leser jeg "De blåeste øyne" av Toni Morrison, den fenger heller ikke noe særlig. Huff, det må være meg som er sær som ikke lar meg begeistre til nå. Ikke det at de er dårlige, men.....
Tror faktisk jeg vil begynne på Per Petterson's bok "Til Sibir" og krysser fingrene at den vil falle i smak.
Da burde du lese noen av hennes gode noveller som er som små romaner. De bøkene jeg har lest av henne har jeg i sin tid lånt på biblioteket. Men jeg har da ei tykk bok som heter "Noveller" (i utvalg) ( 24 stk) og forord ved Gordon Hølmebakk. Den har ISBN 82-525-1699-8. Det ser ut til at jeg må lese novellene igjen, som en gest til hennes velfortjente pris.
Vrient å finne de på bruktmarkedet, men biblioteket har de som er oversatt.