Bokelskere.no

Jeg gjør kanskje noen flere forsøk før jeg legger den bort (evt leverer tilbake til biblioteket), og begynner å lese noe annet. Det kan hende jeg plukker den fram igjen senere, men da leser jeg den heller fra begynnelsen igjen enn der hvor jeg slapp sist.

Koselig bok, men man bør ha sett de fleste TV-seriene for å kunne få noen mening ut av den, siden boka stort sett er bakgrunnshistoriene fra disse. (Seriene har ikke gått på norsk TV, men to av dem har gått på SVT1 under tittelen Kören. Fås ellers billig på DVD hos Amazon - anbefales!) Lettlest og kanskje ikke den største litterære bragden - selv om det er en del velformulert engelsk tørrhumor også - men det er vel heller ikke meningen. Som med TV-seriene blir det budskapet som havner i fokus, og derfor ble boka for meg også interessant fordi man får tilgang til prosessen og motbakkene involvert i disse prosjektene, ikke bare det ferdige glansbildet og solskinnshistoriene som ble vist på TV.

jeg er generelt stor fan av Moleskine, og de har en Book Journal som del av sine "interessebøker" - de har bøker for å skrive ned/skrive om matoppskrifter, vin, sjokolade, filmer, musikk/konserter, reise, kjæledyr osv osv. Bokhandlere har litt forskjellig utvalg i Moleskineprodukter, ikke alle som har alt for å si det sånn, men lurt å se etter Moleskine når man er i utlandet har jeg funnet ut (har kjøpt en del i Italia). Man får helt sikkert tak i flere steder på nett også.

Jeg blir generelt oftere rørt til tårer av film/TV enn bøker, men et unntak er første gang jeg leste Bisettelsen av Lars Saabye Christensen. Gjennom tenårene hadde jeg lest både Beatles og Bly flere ganger, og det ble noe helt spesielt å lese avslutningen på triologien i voksen alder.

Jeg begynte på denne for flere år siden, da jeg fremdeles var på bachelorprogrammet i kunsthistorie, men kom meg ikke videre da jeg hadde lest halve. Det var ikke det at den ikke var velskrevet eller interessant, men på det tidspunktet hadde kanskje den innsikten jeg fikk av boka - et tilsynelatende objektivt, men likevel subtilt kritisk blikk på kunstverdenens forskjellige arenaer - en mer negativ virkning. Det er mulig jeg ble litt skremt av den kynismen og business-mentaliteten som så ut til å være styrende for hele kunstverdenen, også på utdanningsnivå.

Men for et par dager siden plukket jeg fram boka igjen og begynte der bokmerket var - og ble umiddelbart interessert fordi intervjuobjektet viste seg å være en forfatter av en pensumbok jeg en gang hadde, og samtaletemaet på den siden jeg begynte å lese var en annen pensumbok jeg hadde hatt. Men disse bøkene hadde jeg verken hørt om eller lest da jeg avbrøt denne boka for en tid siden.

Ettersom jeg leste videre merket jeg meg at jeg kjente igjen flere navn, og helhetsinntrykket av de siste kapitlene virket ikke så preget av kynisme som jeg må ha følt det med bokas første halvdel. Nå har jeg bare lyst til å begynne å lese den første delen på nytt og se hva jeg egentlig har gått glipp av...

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gi denne 3 på terningen, ettersom den er til tider ekstremt forvirrende, provoserende og makaber. Men jo mer jeg leste, desto mer lyst hadde jeg tross alt til å lese videre.

Det som er bokas kanskje sterkeste språklige virkemiddel er, i tillegg til bruken av gjentagelser, at relasjonene mellom jeg-person og de andre karakterene i boka ikke er fastsatte, og jeg tar meg stadig i å lure på om fortellerstemmen er den samme som for 20 sider siden. Hendelser, fakta, slektskapsforhold, årsaker og virkninger følger ingen logikk eller kronologi, og resultatet blir at selve historien liksom flyter rundt, bare strukturert av alle gjentagelsene: Det er egentlig ikke det at hele setninger eller avsnitt blir gjentatt, heller at de samme bittesmå handlingene blir gjenfortalt og gjenfortalt, med forskjellig vektlegging, rekkefølge og sammenheng. Jeg begynte på et tidspunkt å tenke på den tyske filmen Lola rennt (Løp, Lola, Løp på norsk) som viser tre forskjellige utfall av samme hendelse, i en og samme historie.

Så jeg måtte etter hvert innrømme at selv om boka kan være veldig forvirrende og gjentagelsene til tider være utfordrende for tålmodigheten, har det likevel vært en interessant leseopplevelse, noe utenom det vanlige, og derfor er den verdt å lese likevel.