Bokelskere.no

Uenighet gir bedre beslutninger.

I mange sammenhenger – ikke minst på jobben – legges det vekt på enighet og samhold. Forfatteren gir en rekke eksempler på at det kan det føre til alvorlige feil, til og med ulykker. Det skyldes, mener hun, at enigheten fører til et for snevert perspektiv på bredden av tilgjengelig kunnskap og muligheten for alternative løsninger.

Nemeth bygger først og fremst på sin egen forskning på samstemthet og uenighet i grupper. Alene ville det ha virket svært teknisk og av begrenset interesse, men heldigvis supplerer hun teksten med en rekke praktiske eksempler. De er hentet fra politikk, flyging, medisin, forretningsliv og ikke minst filmen «Tolv edsvorne menn» fra 1957 med Henry Fonda som den standhaftige dissidenten som står imot flertallet. Mest overraskende er likevel at hun bruker Edward Snowden, som i 2013 lekket amerikanske hemmeligstemplede dokumenter, som et gjennomgående eksempel på nytten av uenighet og motstand.

Lettlest med mange oppsummeringer og presiseringer underveis.

Krigsroman med mer natur enn strid.

Gammel kjærlighet vekket til nytt liv under okkupasjonen utgjør den røde tråden, men fine naturskildringer fra kystlandskapet sør for Oslo setter preg på store deler av boka. Et viktig, modig sidetema er dessuten rollen til dem som i likhet med hovedpersonen ikke tok aktiv del i motstandskampen mot okkupantene. De var vel litt suspekte?

Med andre ord ei springende bok om forhold som allerede i 1948 lå i fortiden — som snø som falt i fjor. Men også i sin siste roman viser Gunnar Larsen sitt språklige mesterskap.

Turgenjev.
Fantastisk, da har vi minst fire oversettelser av romanen Røk på norsk: én fra tysk, én fra engelsk og to fra russisk. Og det er ikke engang Turgenjevs mest kjente roman! Selv har jeg lenge vært begeistret for de troverdige mannlige og kvinnelige karakterene i bøkene hans.

Kristian Elster d.e. var tidlig ute med sin oversettelse av Røk, men på 1880-tallet sørget billigbokforlaget «Bibliotek for de tusen hjem» for en rekke nye utgaver på norsk av den samme forfatteren.

Stormende kjærlighet og laber politikk.

Sterke følelssvingninger som i en opera utgjør drivkraften i denne dramatiske romanen fra 1867. Særlig er hovedpersonen Litvinovs villrådighet overfor den attraktive, kokette Irina godt skildret. Intensiteten forsterkes ved at handlingen er lagt til kurbyen Baden-Baden, der en liten koloni russere omgås tett rundt 1862. En viktig biperson, Potugin, sukker over den manglende utviklingen i hjemlandet, og ikke minst etterslepet kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i forhold til Vesten. All endring synes å gå opp i nettopp røk.

En kuriositet
Tidlig i romanen nevnes prinsesse Mathilde [Bonaparte] (1820-1904) ganske kort som leder av en parisisk salong av forfattere og kunstnere. Hun nevnes også såvidt i Swanns kjærleik av Marcel Proust.

Oversettelsen
Det finnes minst tre oversettelser av Turgenjevs Røk til norsk. Under lesningen begynte jeg med utgaven til Samlerens bokklubb fra 1972. Teksten flyter bra, men underveis kommer det fram at oversettelsen er gjort fra engelsk, ikke russisk. For eksempel blir den russiske provinsen Livland omtalt som Livonia. I 1918 ble Livland fordelt mellom Estland og Latvia. Jeg avsluttet lesningen med Solums utgave fra 1998 som er oversatt direkte fra russisk. Det er også en grei tekst å forholde seg til, men inneholder en del korrekturfeil.

På sporet av Proust. Jeg er virkelig imponert over hva du har rukket over, ikke minst liker jeg illustrasjonene du har valgt ut, RandiA.

En grundig diskusjon om problemer med oversettelser fra russisk til norsk finner du i Alf Glads artikkel i Norsk oversetterleksikon.

Se også omtalen min av Tsjekhovs novellesamling utgitt av Samlerens bokklubb i 1972.

Nyere oversettelser er gjerne mer lojale overfor originalteksten. Én måte å sjekke dette på er å telle antall sider. Eldre oversettelser fra russisk kan dessuten vært utført på grunnlag av utgaver på tysk eller andre språk.

På grunn av en krevende flytteprosess har jeg ikke hatt tid eller overskudd til å foreslå noen bok denne gangen. Jeg håper, Torill, at du leder lesesirkelen videre, gjerne med slike innspill som du la opp til ved lesningen av Olive Kitteridge.

Proust — noen lesetips etter lesing av Swanns kjærleik 2024.

For meg var historien om Swann og Odette et fint gjensyn, men romanen omfatter en god del mer som er verdt å utforske. Det er derfor ikke så rart at Prousts bindsterke På sporet av den tapte tid i seg selv har ført til en hel rekke analyser, kommentarer, håndbøker, tegneserier og selvfølgelig film.

Her et utvalg bøker som jeg selv har hatt glede og nytte av til å gjenoppfriske og utdype gode leseminner fra På sporet av den tapte tid.

• A guide to Proust av Terence Kilmartin, London 1983. Smart, liten håndbok om karakterene, historiske personer, stedene og temaene i På sporet.
• Att läsa Proust av Olof Lagerkrantz, Borås 1982. Lettlest og underholdende om sentrale temaer hos Proust.
• Begærets by av Bjørn Bredal, København 1998. Byen er Venezia, som spiller en stor rolle som det ideelle reisemålet i På sporet.
• Le Paris literaire et intime de Marcel Proust av Henry Raczymow, Paris 1997. Bildebok om gater, parker, interiører, personligheter m.m. i tidsrommet 1870-1914.
• Om Proust av Samuel Becket, Oslo 1988. Hvordan skiller Prousts litterære prosjekt seg fra realismens krav?
• Marcel Proust av Henrik Langeland, Oslo 2001. Norsk innføring i Prousts livsverk.
• På sporet av Marcel Proust av Ragnhild Reinton, Oslo 1993. En akademisk litterær analyse.
• Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen, Oslo 2013. Lett tilgjengelig bok om Prousts bruk av bilder (metaforer).
• How Proust can change your life av Alain de Botton, London 1997. Et vittig, egentlig umulig, men likevel informativt alternativ til litterære analyser.
• In Search of Lost Time: Swann’s Way, a Graphic Novel, tegnet av Stéphane Heuet, New York 2015. Hele første del med «Swanns kjærleik» som tegneserie på 225 sider. Nydelig hefte i duse farger.

Slaven syng ikkje av glede.

Dette er framleis ei sterk, medrivande forteljing om kva slaveri gjer med eit menneske. Sjølv om framstillinga er frå 1830-40-talet, er det ikkje vanskelig å trekke parallellar til undertrykking i vår eiga tid. Éi sak er den utbreidde valden, ei anna praksisen med å nekta slaven å lære seg å lesa. Rasismen som slaveriet gav næring til, slit vi med enno.

Omsettinga til bokmål ved Frode J. Riopelle gjer seg sers godt. Han har òg skrive eit fyldig, opplysande etterord.