Er ikke sannheten heller den at det ikke er menneskene som møter hverandre, men skyggene som forestillingene deres kaster?
Eller dreier det seg om ønsket- det drømmeliknende, patetiske ønsket - om enda en gang å stå ved det punktet i livet og kunne slå inn på en helt annen retning enn den som har gjort meg til den jeg er blitt?
Det er noe besynderlig ved dette ønsket, det smaker av paradoks og logisk besynderlighet. For han som ønsker seg det - har er jo slett ikke den som står ved skilleveien, ennå uberørt av framtiden. Snarere er det han som er merket av den tilbakelagte framtiden omskapt til fortid, som ønsker seg tilbake for å gjenkalle det ugjenkallelige. Og ville han ha gjenkalt det, hvis han ikke hadde gjennomlevd det?
Hvem kjenner de egentlige grunnene til sin angst?
Hvis det er slik at vi bare kan leve en liten del av det som er i oss - hva skjer med resten?
Kjærligheten skaper jo verden på nytt hver gang
jo vanskeligere det er å innrømme at du har tatt feil, dess viktigere er det å gjøre det
Og husk, noen er kanskje født i bedre kår enn deg, men ingen er født bedre enn deg.
Kjærlighetsbrev kan bare skrives med fjærpenn fra en såret fugl
Det hender at pessimisten får rett, men optimisten har hatt det mye morsommere i mellomtiden.
Oi, ser fyrst no at eg ikkje har svara. Var så enkelt som at den handlar om menneskjehandel frå aust-Europa. Ikkje noko meir enn det
As the children splashed in the pools, Danereys watched from amongst the orange trees, and a realization came to her. She could not tell the highborn from the low. Naked, they were only children. All innocent, all vulnerable, all deserving of long life, love, protection. There is your realm, she told her son and heir, remember them, in everything you do."
How much do we men ever know? - Jamie Lannister
Så ulikt bøker kan treffe. For meg var denne beint fram kjedeleg, dårleg og enkelt språk. Slik vanleg oppgulp som dukkar opp som "favorittar". Les heller "Balansekunst", den er faktisk verd å lese.
Berre eg som tykkjer det er synd at denne boka tek for seg dei "kjedelegaste" personane i serien? Er i alle fall Tyrion, Jon, Bran og Daeneyrs som gjer historia for min del. Og Arya, ikkje minst
Tonje Glimmerdal står framfor den rike, fine mannen og har lyst å gi han ein kakk i hovudet. Det er heimar og vener og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar.
"hater når noen ikke-engelsktalende i film snakker engelsk med teit aksent til hverandre."
For å sitere Odd Børretzen når han talar om dei første filmane på kino, frå stillehavskrigen. "Og i tillegg til å være stygge, var japanerne redselsfullt dumme. De var så dumme at de snakket gebrokent engelsk. Til og med når de snakket med hverandre".
det finnes ingen gangbar valuta til å betale skyld med
det var menneskets ulykke dette at det måtte forklare alt og dermed kom til å misforstå alt
Åh? Har det heilt motsatt. Eg vert oppmuntra og glad over å komme over tykke bøker som eg tykkjer er så gode at eg kan gle meg over å ha masse foran meg å lese
Kvifor kan du ikkje sjekke om sitatet er nytt? Er jo allereie sitert. Men er jo eit godt sitat