Jo mindre man søker gleden, desto mer finner man den
Hvis vi alltid gjør det vi har lyst på, har vi snart ikke lyst på det vi gjør.
Av veien! Livet er kort.
Kor finn ein den då? Eg fann den i alle fall ikkje på biblioteket, men reknar med at Bok og Media kan ha den:)
Ja den har ei enkel løysing som du seier, og den er svært så eventyraktig i sin sjanger. Ingen tvil om kven vi skal "heie" på, og så er det litt urealistisk at dei finn ei meng gull osv osv. Men eg klarar ikkje å fri meg frå at eg skulle ynskje noko av dette var sant eg:) Eg tykkjer Nygårdshaug trekkjer inn mange aspekt om kva som kan øydeleggje regnskogen, og korleis dette blir gjort. Vold og drap er ikkje metode, heller ikkje FFF meiner eg, men heilt klårt burde det vore reagert så mykje sterkare på kva som vert gjort. Forresten er den sør-amerikanse kultur i dei spansktalane landa svært like, nettopp fordi den spanske kulturen som påverka dei var den same. I tillegg er store delar av Sør-Amerika påverka av den gamle Inka-kulturen, så han gjer ikkje store "bommerten" slik:) Boka er ikkje glittrande, men lettlest, engasjerande og var for meg perfekt avslappningslitteratur. Kva er det som er gale med berre å kose seg med ei bok?
Hvilke bilder vil min sønn huske
når han kommer til den glatte granittsteinen
over sin fars grav?
Hva vil min datter huske?
Eller min hustru?
Jeg har bestemt meg for å gi færre forelesninger,
sende av sted færre plattheter ut i verden,
å kritisere mindre,
å komme med færre meninger…
Fra nå av vil jeg gi dem bilder de kan leve på,
bilder som kan trøste dem,
oppmuntre dem,
og holde dem varme
når jeg ikke er mer.
Fordi jeg er bort, vil det bare bli
stillhet.
Og minner…
Av alt
jeg kunne gi
for å gjøre livet deres mer helt,
litt rikere,
litt mer forberedt på reisen som ligger foran,
er det ingen ting som kan sammenlignes
med minnenes gave-
bilder som viser at de er spesielle
og at de er elsket.
Bilder som vil være der
når jeg ikke er.
Bilder som bærer inne i seg
en gjenløsning.
Det sies at hvert eneste menneskeliv har i seg tilstrekkelig stoff til en storartet roman
Ka har man ikkje google til? Fikk boka av ei god vennine som er medesinstudent og no kjem den til å gå rett i retur. Herleg bok og godt fortalt, klarte å halde mi interesse gjennom heile boka. Dessuten likte eg veldig godt slutten og måten han gjorde alt så levande på. Er ikkje verst å få ei slik bok i bursdagsgåve:)
Var ikke det definisjonen på hjemme? Ikke hvor du er fra, men hvor du er ønsket?
Verdensbanken. Bak hvert eneste tall som ble ført inn i Verdensbankens regnskap, lå en stabel med stinkende lik. Som dødens gribber plukket de kadavrene rene før de sirklet seg inn et nytt bytte
Heilt klart prega av Millenium-serien. Men eg tykte det var meir spaningsbok enn krim, eg følte ikkje akkurat at mitt intellekt vart noko særleg utforda. Tykjer og det er litt morosamt å sjå korleis forfattarar veljer karaktereigenskapar utfrå eige kjønn. Vart ikkje vidare overraska over at alle "heltar" i boka var kvinner
Satt rekord i å bruke lang tid på ei bok. No gler eg meg til å lese noko anna.
Lyset etter regn er det vakreste lys som finnes. Det har en matthet ved seg, det er mildt, likevel kaldt, som en mors hånd der den stryker over pannen som bøyes mot henne, hun smiler og hvisker navnet hans, et kjærtegn som nesten ikke er til å bære. Selv om han nettopp har fått vite at hun er på bedringens vei, henger redselen for at hun skal forsvinne for ham fortsatt i, det er derfor han lar seg bevege, og det er det hun forstår når hun forsiktig stryker ham gjennom håret, at hun er den sterke, at hun er den som skinner.
Jeg vet ikke hvor veien går... men vi skal gå den sammen
Om du døyr no Gunvald, så kverker eg deg! seier Tonje
Det er mye mer problematisk å lengte etter seg selv enn etter en varm og vakker kvinne
Du var en sang som noen sang i meg. Noen må fortsette å synge den sangen, jeg kan ikke synge den selv. Syng den for meg.
Tulle du? Har aldri hatt lettare for å gjennomskue ei bok enn denne. God krim tek deg heilt på senga på slutten, sjølv om du ser tilbake og må anerkjenne spora forfatteren har lagt ut. Men i denne er det så opplagt at eg berre vart skuffa. Men fint at nokre likar den. Men seks var nå litt vel mykje.
Sterk bok om ei jente som søkjer kjærleik og å finne seg sjølve gjennom å la seg audmjuke og misbrukast gjennom sex. Slutten var likevel noko av det vakraste eg har lese, kanskje pga resten av boka. Ikkje klisje frå Amerika, heldigvis
Doppler likte eg, veldig godt. Men alt anna av Loe tykkjer eg er alt for oppskrytt. Har vorte skuffa så mange ganger at eg gjev fyren opp no. Har berre att 25 sider av fakta om Finland som eg les på trass.
Gled meg til å byrje på neste bok rett og slett