Inge Haugane siterer Purkene snudde seg av Kjersti Rorgemoen
16:18, 19. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Gledene mine er bare forbigåande smitte frå andre, og dette må vel truleg vere årsaka til at eg ikkje kan danse, tenker eg.
Inge Haugane siterer En dag i oktober av Sigurd Hoel
16:16, 19. august 2012 Ingen har det som favoritt.
(…) jeg tenker på de andre fruene jeg kjenner – tomme, ranglesyke pengeslukere, dumme drog og ekle flirtedamer, fint påkledde og vel salvede lokk og lediggjengere og luksuspadder.
Inspirerende og jevnt over gode dikt!
Leste den første gangen på midten av 90-tallet. Likte den veldig godt da, og fikk det for meg at jeg skulle prøve igjen. Synes absolutt at den holder mål, til tross for at den altså er skrevet i 1931. Hoel klarer å turnere de indirekte intraksjonene mellom folkene i den ene bygården på en troverdig psykologisk og godt skrevet måte. Personene er godt skildret, og han klarer å lage moderne karikaturer uten at det bikker over i parodi.
Se min egen etteranmeldelse her: http://ingehaugane.wordpress.com/2010/09/07/etteranmeldelser/
(kopier og lim inn i adressefeltet)
Se min egen etteranmeldelse her: http://ingehaugane.wordpress.com/2010/09/07/etteranmeldelser/
(kopier og lim inn i adressefeltet)
Se min egen etteranmeldelse her: http://ingehaugane.wordpress.com/2010/09/07/etteranmeldelser/
(kopier og lim inn i adressefeltet)
Se min egen etteranmeldelse her: http://ingehaugane.wordpress.com/2010/09/07/etteranmeldelser/
(kopier og lim inn i adressefeltet)
Se min egen etteranmeldelse her: http://ingehaugane.wordpress.com/2010/09/07/etteranmeldelser/
(kopier og lim inn i adressefeltet)
Se min egen etteranmeldelse her: http://ingehaugane.wordpress.com/2010/09/07/etteranmeldelser/
(kopier og lim inn i adressefeltet)
Se egen etteranmeldelse her: http://ingehaugane.wordpress.com/2010/09/07/etteranmeldelser/
(kopier og lim inn i adressefeltet)
Meget bra bok. http://nedenomogvolvo.wordpress.com
Absolutt ikke uinteressante karakterer og problemstillinger, men litt for mye blir gjentatt av flere personer uten at det blir ulike nok fremstillinger av den "samme" sannheten. Dette gjør ideen er god, men gjennomføringen blir ikke sublim nok.
Sjangeroverskrivdende, men jeg putter den her, som kortprosa, selv om den har klare episke trekk, men dog uten å være punktroman. Et tidlig og godt ledd i et tidvis strålende forfatterskap.
En sterk og flott skrevt story. Godt "plott", humor og nerve. En fortelling etter mitt lynne og min smak - både et mørke her og nå, men med retrospektive pariter tilbake i lyset.
Bra driv og trøkk, og ganske bra skrevet, men følte at det etterhvert ble litt hakk i plata og at universet ble litt uttømt...
Bra. Ikke mer, ikke mindre.
Tok noen sider å komme inn i den utstrakte muntlige språket, men synes jevnt over det fungerer, at det gir en egen nærværenhet fra den henvendende fortellerposisjonen. Synes første halvdel av boka er klart best, hvor det er tettere på du-et, fra fødselsøyeblikket (slik jeg opplever det) og fremover i møte med den nære verden.
et håndtrykk ga støt / te en neve ru ikke kjente / sperra øye ritt opp / varma kroppen rin klar / blodstrøm føyk rundt / fra tupper te sentrum
Etterhvert blir det for mye fjell, fauna og ordleking etter min smak. Men, alt i alt en lovende debut!
Variabel, fra intellektuelle dikt med kunstreferanser og intertekstualitet, via mer løsslupne og vitale dikt (de jeg liker best) til overraskende platte patospregede/magiskrealistiske dikt, med strofer som dette:
Hvorfor de var drømmenes kjøtt og blod/ lengselens sanne substans/ Hånden henter dem tilbake/ fra en magisk himmelrand/
Særlig diktet "Hotell Alma Mahler" vil jeg trekke frem som særs godt, og store deler av åpningsdiktet "Rhapsody in blue", med strofer som dette:
Vær så snill, i kjærlighetens, i nestekjærlighetens navn: / kan noen fortelle meg/ hvem jeg er, om jeg er, hva jeg bestiller her som tigger. / Ekornsfniksene i Central Park / kommer med noen gåter jeg kan bryne meg på / Jeg kjenner frykt, jeg er guttungen / som i en mørk korridor hører jaguaren pese / og han synge rog synger og synger for å jage den på flukt, / for at skyggen ikke skal være til /
.
En drivende god klassiker av en mafiaroman dette. Høyst velskrevet og gir en troverdig og intens følelse av noe autentisk, at det ligger tett innpå virkeligheten (noe den vel langt på vei også gjorde...).
Sist sett
