Bokelskere.no

En sår og naken fortelling om hvordan det er å være mamma til en tenåring med skolevegring. Det er vanskelig å forestille seg hvor mørkt det kan bli, men denne boken gir et svært realistisk bilde av det. Den spiller på vakker symbolikk og ærlige betraktninger. Som utenforstående sitter jeg nesten igjen med en følelse av at dette er psykisk mishandling av moren. Kjenner en blanding av empati og irritasjon overfor tenåringen som får moren til å slå knute på seg selv for ikke å si så mye som en feil bokstav i feil toneleie.

Dette er en bok som gir inntrykk av å ikke ha vært gjennomgått av profesjonell redaktør og språkvasker før den ble lagt ut for salg. Uten at jeg kan vite om den har det.
Det som er store, viktige hendelser i karakterenes liv, blir bare oppsummert, da forfatteren hopper over dem og går inn i historien etter at de har hendt. Leseren får ikke være med på noe av det. Dette gjelder for eksempel hvordan hovedpersonen ble gravid, (plutselig er hun det bare, vi får aldri treffe barnefaren eller oppleve selve akten), og flere slike episoder gjennom hele boken.
Den har svære og gjennomgående synsvinkelproblemer (historien hopper fra hode til hode konstant og helt tilfeldig), og den har bare såvidt et snev av narrativ struktur; alt som driver historien fremover, er at tiden går. "Så skjedde det, og så skjedde det og så skjedde det". Hovedpersonene har ikke noe overordnet mål i historien, så hver gang deres små og store problemer på mirakuløst vis order seg av seg selv (som de nesten alltid gjør), er det egentlig ingen grunn til å lese videre.
Flere steder er karakterenes motivasjon uklar eller usannsynlig, det er ulogiske hopp i tid, og tilfeldige sammentreff som er for tilfeldige til at de er realistiske.
Hele boken er en oppsummering, der alt blir forklart, nesten ingenting vist. Den har er et generisk og flatt språk, der vi blir foret alt med teskje.
Alt dette er ting som får meg til å stusse hvis den faktisk har vært gjennomgått at profesjonell redaktør.
Det innholdsmessige og strukturelle er jo det mest alvorlige, og som det tar lengst tid å mestre, men boken har også mange språklige problemer.
Den trenger en språkvask, eller eventuelt en språkvask til, i tillegg til den boken må ha hatt fra før, da teksten har gjennomgående store problemer, blant annet ord som blir brukt feil, for eksempel "avmakt" når forfatteren mener "ærefrykt", eller "strakk" når hun mener "strakte". Ordet "noe" foran adjektiver opptrådte så ofte at man kunne blir sprø. "Hun ble noe overrasket", "hun kjente seg noe beskjemmet"; etc. Generelt sett var setningene alt for tungt ladet med adjektiver. Noe en språkvasker burde ryddet bort. I tillegg var det mange og/å-feil, forfatter blandet "hans" og "sin", og "hverandres" og "sine", og noen steder stod det "ham" når det skulle stått "henne". Legg til at flere setninger manglet punktum, mens andre hadde liten bokstav etter punktum, feil plassering av anførselstegn, særskriving av ord, og kaoset er komplett.
Man kan undres på hva som gjør at boken har fått såpass mye oppmerksomhet, men det aner meg at det har noe med tema å gjøre. Forfatter ble blant annet intervjuet i BT, der det ironisk nok ble fremhevet hvor bra det er å gi ut selv etter at boken hadde blitt refusert av alle forlag.
Så kan man jo komme med at det også finnes forlagsutgitte bøker som har store problemer. Og det gjør det. Forskjellen er at det er vanskelig å finne selvpubliserte bøker som IKKE har det. Selv har jeg ikke lest en eneste norsk selvpublisert bok som ikke har store problemer (Bortsett fra en som er utgitt av en erfaren forfatter som i mange år før har gitt ut på forlag). Og jeg fortsetter å lete. Skal være den første til å applaudere når jeg finner det.
Boken får to stjerner av meg, istedenfor én, fordi flere av enkeltscenene var fengende nok til at jeg ville bla videre, i hvert fall til enden av kapittelet.

Et overbevisende innblikk i sinnet til en kvinne som kanskje er i ferd med å gå i oppløsning. Hvor ødeleggende det kan være å ofre sine drømmer. En troverdig beskrivelse av hvordan hovedpersonen fjerner seg selv fra dem hun elsker mest i livet.
Velskrevet, som vanlig.

Kjempemorsom og underholdende.

En søt liten bok for de yngste leserne, med en handling som er lett å følge.
Passer til barn som liker trygge bøker som ikke er for skumle eller skremmende.

Nok en innertier fra Gunn Marit Nisja.
Hun er blitt en «auto-buy»-forfatter for meg. Som alle bøkene hennes, er denne fengende og behagelig å forsvinne inn i, med et flytende og upretensiøst språk.
Noe av det som fenget mest for meg i denne boken, var spenningen som oppstår når et menneske er så lite bevisst på hvordan de selv er, i dette tilfellet på grunn av en sykdom i hjernen.
Gleder meg til neste av Nisja!

Velskrevet om et mørkt og tabubelagt tema. Dette er en viktig bok, og jeg synes språket i denne er enda bedre enn i Salvesens tidligere bøker. Men det må til når forfatteren tar tak i et slikt tema, for det kan ikke behandles på en klossete måte.
Historien presenterer en traumatisert hovedperson med et usunt forhold til kvinner. Og likevel synes jeg han har noen legitime synspunkt hva angår maktforholdet i et vanlig, heteroseksuelt samliv.
Har du sterk psyke, anbefaler jeg deg å lese denne boken.

Fengende, ærlig og velskrevet!

En engasjerende og rørende bok, som jeg hadde elsket å få lese da jeg var tenåring. Selv om det tok litt tid for meg å komme inn i den. Men siste del var suveren. Den er veldig godt skrevet, og Barmen er sjeldent god på dialoger. Anbefales!

Har akkurat lest "Naken i Hijab" av Gunn Marit Nisja
Det er lenge siden jeg har lest noe som er så vanskelig å legge fra seg. Historien om norske Live som reiser på ferie til Egypt og forelsker seg i den unge muslimen Kareem, og hvordan forholdet deres blir stadig mørkere, var altoppslukende.
Det er en realistisk og aktuell historie, fortalt uten naive forsøk på å være politisk korrekt. Og det er tydelig at forfatteren har personlig kjennskap til Egypt, noe som forklarer mye av grunnen til at historien er så levende.
Denne boken er like aktuell i dag som da den ble skrevet (2011). Jeg anbefaler den til alle!

Er litt overrasket over denne boken, for det som har karakterisert andre bøker jeg har lest av Backman, er nettopp det taktfulle og det tilbakeholdte.
Denne synes jeg rett og slett ble litt plump og søkt. Det var som om han prøvde for hardt å være morsom og rar. Litt forutsigbar var den også, og jeg synes slutten var sentimental.
Men boken er likevel underholdende og godt skrevet.

Denne boken er enda bedre enn Bjerklis første, synes jeg. Noe av det som engasjerer i begge bøkene hennes, er fremstillingen av sårbare, utsatte barn.
Men boken er lettlest og engasjerende og nærmest umulig å legge fra seg. Det er lenge mellom hver gang jeg leser gjennom en bok så raskt! Den passer godt inn blant de andre bestselgerne på Capitana.
Gleder meg til Bjerklis neste.

En stillferdig og var skildring av en far, en sønn og en søster med tusen usagte ting imellom seg.
Hemmelighetene er spredt utover i boken på en slik måte at jeg ble stadig mer nysgjerrig på hva som lå bak.
Anbefales som høstlesning på rolige kvelder.

En sommerperle av en bok, som passer perfekt i ferien. Med sjøluft, mysterier, en katt og en nyskilt dame som tror hun har livets verste sommer foran seg.
Anbefales!

Dette er en poetisk og klok fortelling om en ung jentes ensomme kamp mot både ytre og indre demoner.
Ingen av oss vet når vi skal dø, men hvordan er det å ha et ekstra lag av usikkerhet hengende over deg når du bare er en tenåring og i tillegg er alene om å stelle din syke mor?

Salvesen skriver vakkert, og setningene hans griper deg og holder deg fast til siste side.

Denne fenget meg fra første side. Ofte synes jeg krimromaner har flate karakterer, men jeg klarer likevel å bli revet med. Når en krim da har gode og tydelige karakterer, slik som denne, og du virkelig bryr deg om hvordan det går med dem, ja da klarer du ikke å legge den fra deg.
I tillegg har Reiersgård gode setninger og fine bilder. Flere krimelskere burde plukke opp en bok av denne forfatteren.

Å gud, for en spennende bok! Dette er en av de få bøkene som har fått meg til å gispe høyt mens jeg leser.

Det er en annerledes krim, lagt til etterkrigstiden, ingen forsoffen utro og alkoholisert politietterforsker, ingen seriemorder løs i gatene. Dette er noe nytt, innpakket i en gammel setting (etterkrigstiden).

Gallefoss har inngående kunnskap om tiden han skriver om, uten at det blir overtydelig i historien, og han skriver uvanlig godt, uten at det blir pretensiøst. Både setningene og de språklige bildene er behagelige å lese.

Hundre tomler opp, jeg gleder meg til neste Gallefosskrim!

Hvis noen er nysgjerrig på et sammendrag av innholdet, her er teksten fra Aschehoug sine sider:

"Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept."

En spennende bok, som holdt sønnen mins oppmerksomhet helt til slutten.
Likevel syntes jeg liksom begynnelsen lovet mer enn boken greide å holde. Det var så veldig mye mystisk i begynnelsen som aldri ble helt oppklart. Synes ikke slutten var tilfredsstillende.
Men altså: langt mer spennende en gjennomsnittet av bøker vi har vært gjennom.

I sin tredje roman fortsetter Aasvik sin stillferdige og poetiske betraktning av livet, denne gangen gjennom øynene til en kunstner som prøver å finne ut hva hun egentlig ønsker å formidle. Hva er det hun søker på sin reise gjennom europeiske byer?

Aasvik skriver godt, og dette er den perfekte sommerlektyre. Slutten får pulsen opp.

Anbefales til alle!

En viktig og sterk bok som bør leses av så mange som mulig, særlig fordi det er flere som nok helst ville forby den.
Historien er gripende og god, men jeg er ikke overbegeistret over språket den er pakket inn i. Svulmende og nedtynget av overflødige og til dels søkte metaforer. Det er overtydelig hva forfatteren vil at leseren skal føle, man blir liksom tvangsforet følelsene istedenfor å rekke å føle dem på egenhånd. Resultatet for min del, var at jeg ikke var i nærheten av en tåre en eneste gang, på tross av de ubeskrivelig grusomme scenene boken er fylt av.