Bokelskere.no

Jeg har spart på denne fordi jeg tenkte den ville passe som påskelektyre, og det gjorde den. Vi møter politifolk i Bodø og bygda Bergland, der de jobber med hver sin sak. I vannkanten et sted utenfor Bodø finner noen gutter en mann, kald og forkommen og lenket fast til en stein. Ved en strand i Bergland driver det inn en porselensdukke, og det viser seg at dette er ikke den eneste dukka som har blitt funnet.

I tillegg til fokus på nåtidens etterforskning blir det glimt bakover i tid, tragiske hendelser fra fortida blir avdekket utover i etterforskningen og bidrar til å belyse noe av motivet for ugjerningene som blir beskrevet i boka.

Jeg syntes dette var en riktig god og spennende kriminalroman. Det var ikke for opplagt hvem som sto bak, i hvert fall ikke i den saken som foregikk i Bergland. Siste del av boka klarte jeg ikke å legge fra meg, måtte få med meg slutten før jeg la meg til å sove. Leser gjerne flere bøker fra denne forfatteren. Sterk firer fra meg.

Jonathan Stroud sine bøker om demonen Bartimeus er ganske morsomme.

Jeg er veldig begeistret for Ann Cleeves sine krimbøker fra Shetland, og bok nummer fem i serien skuffer ikke. En journalist blir funnet drept ombord i en båt, og en politikvinne blir sendt fra fastlandet for å bistå det lokale politiet i etterforskningen.

Boka er godt skrevet og handlingen drives framover ved at det stadig dukker opp nye momenter i saken. Samtidig er det interessant å følge de ulike figurene i boka, selv om jeg kanskje syns Cleeves framstiller politimannen Sandy litt mer usikker og enkel enn det som er troverdig. Han har tross alt vært med på en del drapsetterforskninger nå. Håper han er litt mer selvsikker i neste bok. Men dette er bare småpirk, man skal vel ha sine stereotyper i slike serier.

Liker spesielt godt at jeg ikke ante hvem morderen var før det ble avslørt. Jeg syns det er ganske kjedelig når det er veldig opplagt hvem som gjorde det, og hvorfor. Jeg likte veldig godt denne boka, og håper det kommer flere.

Jeg leser krim året rundt, så jeg har ikke noe spesielt jeg må lese ved påsketider. Jeg har bøker av både Deborah Crombie, Agatha Christie, Ann Cleeves og Peter Robinson liggende i ulest-eska, så det blir nok ei råd. ; )

Når jeg tenker meg om, så kanskje jeg skal gå for Malstrømmen av Frode Granhus. Syns at akkurat til påske kan det godt være litt spøkelsesaktig eller småskummel stemning i krimmen.

Jeg liker både tjukke bøker og serien om Lynley og Havers, så her skulle alt ligge til rette for en god leseopplevelse. Slik ble det dessverre ikke, jeg synes denne boka var altfor lang og handlingen ble dratt ut slik at jeg nesten gråt av kjedsomhet. Ja, overdriver litt nå, men tror denne boka hadde blitt mer lesverdig med strammere redigering, det ble veldig mye pjatt. Det skjer nesten ingenting før de siste hundre sidene eller så, og da er jeg så lei at jeg bare vil skynde meg å bli ferdig slik at jeg kan lese noe annet.

Kommer nok til å lese resten av serien også, men jeg håper forfatteren klarer å begrense ordflommen framover.

Det var ikke så mye som fristet egentlig, men jeg kommer meg jo aldri ut av en bokhandel tomhendt. Har vært innom tre forskjellige bokhandler den siste uka og endte opp med:

Nu, jävlar av Heidi Linde
Bikubesong av Frode Grytten
Skatten på sjørøverøya av Robert Louis Stevenson
Hundreåringen som... av Jonas Jonasson

Og så ble det noen til nevøen:
Det suser i sivet av Kenneth Grahame
Ruffen på nye eventyr av Tor Åge Bringsværd
Gjøken i klokka av Jan-Kåre Øien

Jeg syns liksom ikke det bugner av bøker sånn som det var for noen år siden. I den ene bokhandelen hadde de bare tre små bord med mammutbøker, det var mye gøyere før da man kunne oppdage nye ting bare ved å gå rundt og se på alt som var lagt fram.

En av barndommens favoritter. Den boka jeg vokste opp med var bokstavelig talt lest i filler, så da jeg så en ny utgave av denne måtte jeg bare ha den. Her har man samler 24 eventyr, de fleste godt kjente som for eksempel: De tre bukkene bruse, Ulv, ulv!, Rødhette og mange flere. Min personlige favoritt som barn var Kjerringa og grisen, jeg aner ikke hvor mange ganger bestemor og foreldrene mine måtte lese det eventyret for meg, men det var ikke få.

Boka er illustrert med ganske spesielle tegninger, de er nesten litt karikaturaktige, og ikke så sukkersøte som tegninger i barnebøker ofte er. Jeg husker jeg syntes de var veldig morsomme da jeg var liten.

Lurer på om nr 2 er denne:
https://bokelskere.no/bok/mr-whichers-mistanker-eller-mordet-i-road-hill-house/81258/

Jeg begynte med The Eyre Affair, første bok i serien om Thursday Next. Jeg ser han har fått mye skryt for de andre seriene sine også, men de har jeg ikke lest enda.

Det kommer vel litt an på hva slags type bok du vil lese. Terry Pratchett er veldig morsom, samtidig som bøkene er ganske spennende, særlig på slutten. Selv om Discworld er en serie, trenger man ikke lese dem i rekkefølge. Det er ikke så mye vold i Pratchetts bøker, i alle fall ikke i de jeg har lest foreløpig.

Patrick Rothfuss har jeg bare lest en bok av, den var veldig bra, men ganske dyster og voldelig. Jeg hadde mareritt flere netter på rad da jeg leste den.(jeg er en pyse når det gjelder sånt). R.R. Martin har jeg ikke lest.

Hvis du ikke har lest den før så er jo His Dark Materials-serien til Philip Pullmann veldig bra.

En annen humoristisk serie er Jasper Ffordes serie om den litterære detektiven Thursday Next. Disse bøkene flommer over av humor og litterære referanser. Man befinner seg i et alternativt univers der litteratur blir sett på som mye viktigere enn her hos oss. Hovedpersonen lærer seg å hoppe inn i bøker, og i noen tilfeller kommer figurene fra bøkene ut i den virkelige verden. Miss Havisham freser rundt i trafikken i bok nr. 2 for eksempel. Det hele er ganske tøysete, så det kommer jo an på hva man liker.

For meg var det to bøker som var best i Januar. The Light Fantastic av Terry Pratchett og The Blackhouse av Peter May. Syns begge var strålende leseopplevelser. Ellevill fantasy fra Pratchett og spennende krim satt til et lite øysamfunn av May.

I landsbyen Bad Ass(!) skal det fødes en åttende sønn av en åttende sønn. Trollmannsmateriale med andre ord, og den gamle trollmannen Drum Billet kommer for å overlevere tryllestaven sin. Trollmenn vet når de skal dø, og Billet vil gi stafettpinnen videre til en verdig arvtager. Når det viser seg at det ikke er en gutt, men ei jente som blir født, er det klart for forviklinger og kjønnskamp i Discworld.

Heksa Granny Weatherwax, streng og morsk på utsiden, men med et hjerte av gull, får oppgaven med å veilede den lille jenta. Hun prøver først å lære henne opp til å bli heks, men det viser seg snart at magipotensialet til Eskarina, som hun heter, er altfor kraftfullt og de to begir seg ut på reise til hovedstaden Ankh-Morpork, der planen er at Esk skal begynne på trollmannsuniversitetet (The Unseen University), noe som skal vise seg å være lettere sagt enn gjort.

Som vanlig er humoren strålende i disse bøkene - jeg vet ikke hvordan eventuelle norske oversettelser er, men jeg kan tenke meg at enkelte ting er uoversettbare, så jeg vil anbefale å lese de originale engelske bøkene hvis man kan.

Dette bok nr. 3 i Discworldserien, og det er første bok vi møter Granny Weatherwax, en av mine favorittfigurer i Discworlduniverset. Hun kommer heldigvis tilbake i andre bøker utover i serien. Equal Rites er morsom og lesverdig, det er rett og slett en fryd å begi seg inn i dette universet.

Jeg har aldri vært der, men håper å reise dit en dag. Syns skotske aksenter er så sjarmerende.

En mann har blitt brutalt myrdet på øya Lewis i de Ytre Hebridene. Politimannen Fin McLeod blir sendt for å etterforske, siden han har jobbet med en sak med flere likhetstrekk i Edinburgh. Fin er født og oppvokst på øya, men har ikke vært der på 18 år, og det er ikke alle som er like glade for å se ham igjen.

Boka veksler mellom nåtid og fortid. Vi får fortalt om barndommen og ungdomstiden til Fin på øya, og får også innsikt i forholdet han har hatt til de andre personene som ble igjen da han flyttet til fastlandet. Glimtene bakover i tid fortelles av Fin selv, og det var litt uvant med denne vekslingen mellom historier fortalt i tredje- og førsteperson, men jeg syns det fungerer.

Dette er første bok i en trilogi der handlingen er lagt til øya Lewis og med politimannen Fin McLeod som hovedfigur og jeg gleder meg til å lese resten av serien. I tillegg til å være en knakende god og spennende krim, er dette en bok med gode personbeskrivelser og miljøskildringer, der vi får et innblikk i hvordan gamle tradisjoner har preget livet i et lite øysamfunn.

Det ser ikke ut til at denne serien er tilgjengelig på norsk enda, men jeg håper et forlag kjenner sin besøkelsestid og snapper opp disse bøkene for dette er bra saker. Anbefales.

Jeg kjøper noen i bokhandelen og noen i nettbutikk. Pleier å rote gjennom de bøkene som ligger i tilbudskassen når jeg er i bokhandelen, mye rart man kan finne der til en billig penge. Burde jo brukt biblioteket, men det har blitt med tanken foreløpig.

Jeg foretrekker pocketbøker, syns de er best å holde i, pluss at de er mye billigere.
Nettbrett har jeg aldri prøvd, jeg syns det er litt anstrengende å lese på skjerm.

Dette er bok to i serien om Discworld av Terry Pratchett. Her følger vi hovedpersonene i den første boka (The colour of magic), videre inn i det elleville fantasylandskapet som Pratchett har skapt. Discworld, eller skiveverdenen, er som kjent en skive av land som bæres på ryggen av fire elefanter, som igjen balanserer på en diger skilpadde.

Den noe mislykkede trollmannen Rincewind og Discworlds første turist Twoflower, treffer på snakkende trær, troll, et visst pepperkakehus og mye mer på sin ferd. Bagasjen er selvsagt også med. I tillegg har boka et fargerikt persongalleri, med karakterer som jeg håper dukker opp i senere bøker.

Rincewind har falt over kanten på skiveverdenen og er forberedt på at hans siste sekunder er kommet, men han havner på mystisk vis tilbake på landjorda igjen - det vil si han blir hengende i et tre. Rincewind har en svært mektig trolldomsformel i hodet sitt, og den er det mange som vil ha fatt i. Vår helt befinner seg i livsfare mer enn en gang i løpet av boka. I tillegg har en rød stjerne dukket opp på himmelen, og den vokser seg større for hver kveld, mange er redd for at enden er nær.

Jeg elsker humoren til Pratchett, og denne boka er både morsom og spennende. Anbefales.

Denne boka burde vært obligatorisk lesning for alle hagegale...hrm -glade. En humoristisk reise gjennom året sett fra en hagemanns perspektiv.

Her får man innblikk i alle de gleder og utfordringer en hageeier står overfor. Som det å få riktig mengde regn om sommeren for eksempel, og hvor skal en egentlig gjøre av alle de plantene en bare måtte ha da bestillingen fra plantekatalogene skulle gjøres?

Boka er fornøyelig illustrert av forfatterens bror.