Bokelskere.no

Gøy at denne er tilgjengelig på norsk nå og at så mange ser ut til å like den.

Jeg var veldig heldig og fikk en haug med bøker i år også.

I tillegg til Landene som forsvant og Ville blomar i Sunnhordland.

Veldig bra klassisk krim med litt spøkeri som krydder. Jeg fant denne boka i bokhandelen og syntes både bokomslag, tykkelse (jeg liker tykke bøker) og handlingen som ble beskrevet bak på boken så lovende ut. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til forfatteren fra før av, heller ikke at det var midterste bok i en trilogi. De to andre i serien skal definitivt skaffes og jeg gleder meg til å lese mer.

Jeg ble bare stressa og irritert av denne boka. Nå må jeg snart lære meg å styre unna bøker som beskrives som hysterisk morsomme på bokomslaget, for de fenger bare ikke meg.

Lovende start på nytt krimseriebekjentskap for meg. Jeg liker krimserier og nå har jeg lest nyeste bok som er kommet ut i flere av mine favorittserier, så da er det på tide å finne seg nye slik at man ikke går tom for lesestoff. Hvilket mareritt det hadde vært.

Den unge politimannen Wesley Peterson kommer flyttende fra London for å begynne å jobbe i den fiktive byen Tradmouth i Devon. Han får ingen rolig start i den nye jobben. Samme dag blir en kvinne funnet myrdet ved en tursti. I tillegg er en liten gutt meldt savnet i området. Som om det ikke var nok finner arkeologer som graver i restene av et gammelt handelsehus to skjeletter begravd.

Vi følger historien både til nåtidens og fortidens mordoffer i boka. Wesley er utdannet arkeolog og han følger interessert med på utgravningen og hva arkeologene klarer å finne ut om husets historie og de som bodde der.

Jeg likte godt denne boka og har tenkt å lese flere i samme serie. Plottet var kanskje ikke av de mest intrikate, men historien var god og karakterene var godt beskrevet og jeg ser fram til å bli bedre kjent med de i senere bøker.

Språket i denne boka var så svakt at det skjemte ut en ellers god krim for min del. Her har forlaget enn jobb å gjøre.

Særlig forholdet mellom Bernhard og Cecilie beskrives med et språk som får meg til å tenke på dårlige noveller i romantikk, (eller kanskje det var Starlet?) på 80-tallet. Det er også litt pussig hvordan det beskrives at en direktørfrue på hele 50 år kler seg "ungdommelig". Når foregår handlingen i disse bøkene egentlig?

Har kjøpt en til av samme forfatter, mest fordi handlingen foregår i mitt område: (Monster) men nå gleder jeg meg ikke akkurat til å lese mer fra denne forfatteren.

Klaustrofobisk spenning. Ja, det var vel omtrent slik boka ble beskrevet i reklamen og det passer egentlig bra.

Laura Blacklock, Lo blant venner, jobber som journalist i et reiseblad og har ikke hatt så mye suksess så langt. Hun ser derfor en tur med en luksusbåt som skal ha sin jomfrutur til Norge for å oppleve nordlyset som sin store sjanse til å vise hva hun er god for. Reisen og forberedelsene starter dårlig da hun har innbrudd i leiligheten sin og hun møter opp til turen ganske utslitt og uforberedt.

Etter en rolig start på reisen får vår heltinne seg et sjokk da hun våkner midt på natta etter en noe fuktig aften. Lo blir vitne til en forbrytelse, en kvinne blir dumpet på sjøen, men siden ingen er savnet på båten sliter hun med å få folk til å tro på det hun har sett og båten reiser videre som om ingenting har hendt.

Dette kan vel kalles en klassisk type krim, ikke særlig original og med en ganske enkel - noen vil kanskje si tynn - handling.

Jeg var ganske tungt forkjøla da jeg begynte å lese denne, så til mitt bruk fungerte boka utmerket. Den var lettlest, ikke for komplisert med snirklende sideplott og den var spennende. Så terningkastet er kanskje litt snillere enn kvaliteten tilsier. Det var en del som irriterte: for eksempel at den "norske" båten føltes mer svensk med mannskap og navn på rom og lugarer. I tillegg fikk jeg mer følelsen av at dette foregikk på en u-båt enn et cruiseskip. Det hadde kanskje gjort seg med et par miljøbeskrivelser av hav og himmel, for det hele føltes ganske innesperret.

Alt i alt en ok spenningsbok, men den hadde kanskje fått noe lavere karakter av meg, hadde jeg vært feberfri da jeg leste den.

De sjangrene jeg liker best er:

Krim, helst serier der vi følger de samme etterforskerne fra bok til bok. Jeg liker best krimbøker der det er mer fokus på etterforskningen og at man prøver å finne ut hvorfor et drap har blitt begått, heller enn at selve drapet skal beskrives mest mulig grotesk. Syns mange norske krimforfattere overdriver her.

Fantasy og sci fi, ofte av det humoristiske slaget som bøker av Terry Pratchett og Jasper Fforde for eksempel. Elsker bøkene til Connie Willis, særlig Oxford time travel serien.

Historiske romaner, særlig hvis det er noe mystiske og/eller mørke hemmeligheter som skal fram i dagen. Favoritter her: The little stranger av Sarah Waters, The children's book av A. S. Byatt og The blind assassin av Margaret Atwood.

Klassikere: mest den lettleste typen som Dickens, Austen for eksempel. Har ikke prøvd meg på russerne enda.

I tillegg liker jeg gode romaner uansett sjanger. En interessant historie som er godt fortalt er herlig å lese.

Styrer unna typiske dameromaner, slike med dame med ryggen til på omslaget. Gidder bare ikke bruke tid på det. Jeg er også av de som sliter med å like bestselgere, blir ofte skuffa og tenker hvorfor har dette blitt så populært? Men det er vel mye det samme med musikk også, mine favoritter har ikke akkurat herjet på hitlistene.

Jeg har vært litt lat i lesinga mi i det siste, så det er nok snart på tide å utfordre meg selv litt. Det har blitt vel mye krim det siste året.

Tenåringsjenta Agnieszka bor i en liten landsby i en dal i landet Polnya. Hvert tiende år blir en jente valgt av trollmannen "The Dragon" i bytte mot at han beskytter landsbyene i dalen mot farene som truer fra den forheksede "Skogen" i området. Flere har blitt bortført og uhyrlige vesener går noen ganger til angrep på folk og fe som bor i landbyene i nærheten av den. Jenta som velges må bo i tårnet til trollmannen i 10 år og når de kommer tilbake, reiser de som har blitt valgt tidligere, bort fra hjemmet sitt for ikke å vende tilbake.

Dette året er Agnieszka i den aldersgruppen av jenter som kan bli utvalgt, men siden hun ikke er spesielt pen eller virker å ha noen særlige talenter, er det ingen som tror at hun skal bli den som velges.

Jeg syntes dette var en veldig bra bok. Et skikkelig eventyr, men ikke på noen måte sukkersøtt eller barnslig. Handlingen grep tak fra første side og jeg ble så oppslukt at jeg slet med å legge den fra meg samtidig som jeg prøvde å spare på den, fordi jeg ville den skulle vare lengst mulig. Et evig dilemma det der. Boka er beskrevet som en "standalone", men jeg hadde ikke sagt nei til en oppfølger i hvert fall. Anbefales for de som liker eventyr av det gode gamle slaget.

Bok nummer åtte i serien om politimannen Armand Gamache foregår for en gangs skyld ikke i landsbyen Three Pines, men i et kloster, som ligger gjemt i villmarken utenfor Quebec. Nesten ingen visste at klosteret eller ordenen som bor der eksisterte før de ga ut en CD med Gregoriansk sang for noen år tilbake. Fortsatt lever munkene isolert og ingen får slippe inn i klosteret, men en dag blir en av beboerne funnet drept og de blir tvunget til å slippe politiet inn for å etterforske. Gamache og Jean-Guy Beauvoir blir satt på saken.

Selv om dette er en krimbok der noe så grusomt som et drap har skjedd, vil jeg allikevel si at dette er en vakker bok. Beskrivelsene av klosterlivet, sangen og arbeidet som gjøres for at munkene skal kunne leve der, som for eksempel grønnsaksdyrking og dyrehold er skrevet på en slik måte at jeg får lyst til å flytte inn, om så bare for en kort periode for å få slippe unna vårt eget moderne mas og tjas. Dette går igjen i bøkene til Louise Penny, hun er en mester i å skape stemninger og formidler en varme jeg sjelden ser i denne typen bøker.

Som i de andre bøkene i serien blir man kjent med menneskers svakheter og hemmeligheter, både de som er mistenkt og politimennene har ting de vil skjule. Jeg liker at ingen blir beskrevet som perfekte eller ufeilbarlige.

Dette var en bok som bare kunne vart og vart for min del, jeg trives veldig godt i selskap med Armand Gamache og kompani. Måtte serien vare i mange bøker til.

Hunden fra Baskerville finnes i en nynorsk versjon. Oversatt av Ragnar Hovland.
Det finnes også en nynorsk versjon av Ringenes Herre: Ringdrotten. Oversatt av Eilev Groven Myhren.

Flere hundre år inn i framtiden etter "noe som skjedde" (som vi ikke får vite hva var), lever menneskene i et strengt hierarki der reglene følges til punkt og prikke. Ja, hvis man ikke klarer å finne smutthull da.

Man er delt inn i grupper etter hvilken farge man ser, og statusen til hver person og familie styres etter hvor mange prosent av fargen man klarer å skjelne. De som kan se over 80% rødt er høyere på strå enn de som har under 50 % for eksempel. De som ikke har fargesyn i det hele tatt kalles "greys" og lever som slaver i dette samfunnet, det er de som må ta de tyngste jobbene.

Selv om dette er en humoristisk bok, har den en alvorlig undertone og man ser etterhvert at det er forhold i denne fantasy-verdenen som kan sammenlignes med vår egen historie, både det som har skjedd før og det som foregår her og nå. Jeg kan ikke utdype mer om dette for da røper jeg for mye av handlingen.

Dette er en original og godt skrevet bok som jeg kan anbefale. Det var annonsert at neste bok i serien skulle komme i 2016, men det skjedde ikke, og jeg har ikke vært i stand til å finne info om ny utgivelsesdato så jeg vet ikke hva som skjer med denne serien videre.

Den unge krimforfatteren Nora lever et stille og rutinepreget liv i London. En dag sjekker hun e-posten sin og finner en innbydelse til utdrikningslaget til en venninne som hun ikke har hatt kontakt med på ti år. Etter å ha nølt en stund bestemmer hun seg for å reise, men noe går fryktelig galt.

Noen ganger er det herlig med bøker som nesten leser seg selv. Dette var en slik bok for meg. Spennende og medrivende - den krevde ikke særlig tankevirksomhet, men var allikevel velskrevet. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg og siden den bare var på litt over 300 sider ble den lest ut på to kvelder.

Det er visst allerede planlagt en film basert på boka. Det blir spennende, jeg tenkte da jeg leste at dette vil sikkert funke bra som film.

Morsomt å sjekke dette. Jeg kom meg bare til side 11.
3, 6, 9
11, 12, 13, 17, 20
22, 24, 25, 26, 30
31, 35, 37, 39, 40
41, 42, 44, 46, 50
53, 55, 57, 59
63, 65, 66
72, 74, 78
83, 85, 86, 88
92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 100

Fikk endelig tak i Nøkkelmakeren av Gert Nygårdshaug og jammen var den signert også. Artig med slike overraskelser.

Denne tida på året er som skapt for spøkelseshistorier. Ulende vind og mørke kvelder. Det rasler på loftet: er det en mus, et spøkelse, eller kanskje bare en løs takpanne? Litt grøss i hverdagen er jo bare deilig.

Jeg hadde store forventninger til denne samlingen av Susan Hill. I tillegg til den mest kjente historien; "The Woman in Black", får vi her også "Dolly", "The Man in the Picture", "Printers Devil Court" og "The Small Hand".

Alt ligger til rette for gyselig god lesning. Det er tett tåke i London der hestevognene rumler avgårde, vi har store forlatte herskapshus og det skjer uforklarlige ting. Allikevel ble jeg ikke skremt. Hill skriver bra og historiene er gode, men det mangler liksom noe. Det ble for forutsigbart, man kunne nesten tenke seg til hva som skulle skje etter hvert og kuldegysningene nedover ryggen uteble. Leser man spøkelseshistorier vil man jo bli skremt - I hvert fall litt.

Jeg angrer allikevel ikke på at jeg skaffet meg denne, det var noen fine historier og omslaget på boka er noe av det vakreste i min boksamling. Svak firer fra meg.

Klarte endelig å bli ferdig med denne. Mulig dette funker på radio, men som bok var det treige greier syntes jeg. Noen av avisartiklene (om man kan kalle det det), var i for seg ganske artige, men kommentarene fra Antonsen og Golden var i mange tilfeller ganske tåpelige og ofte direkte umorsomme etter min mening.

Armand Gamache blir nok en gang kalt ut til landsbyen Three Pines for å etterforske et drap. En mann blir funnet død i den lokale bistroen og ingen ser ut til å vite hvem han var eller hvor han kom fra.

Jeg syns denne serien blir bare bedre og bedre. Dette er kanskje ikke bøkene for de som liker bloddryppende mord og heseblesende action. Heller går vel dette inn under begrepet "kosekrim".

Det går ikke så fort framover med handlingen, men miljø- og personskildringene er så gode at det bryr jeg meg egentlig ikke om. Det er nesten så man skulle ønske man var der og satt rundt bordet med romanfigurene og smakte på den herlige maten de trykker i seg hele tiden. Jeg blir skikkelig sulten av å lese disse bøkene.

Vel så mye som en krimgåte er boka en studie i menneskelige svakheter som grådighet og løgnaktighet. I tillegg blir vi kjent med deler av Canadisk historie og kulturhistorie som i hvert fall har fått meg til å Google for å lære mer. Jeg kan ikke si mer om hva dette gjelder for da røper jeg for mye av handlingen.

Jeg har blitt helt hekta på denne serien og gleder meg allerede til å lese neste bok.

De to bokhyllene som står oppe på "kontoret" er delt opp i en norsk og en engelsk og bøkene står alfabetisk. Fagbøker som floraer og soppbøker står nederst og er bare satt inn etter innfallsmetoden. De jeg bruker pleier å ligge i hauger på gulvet. Floraer om våren og sommeren. Insektsbøker om sommeren og soppbøker fra sensommer til høst. Så setter jeg de inn igjen i hylla i løpet av vinteren. Og lengter til lysere tider.

I tillegg har jeg et par bokhyller i kjelleren der jeg har prøvd å ha bøkene alfabetisk, men de er ganske overfylte så det tyter ut litt både her og der. Målet må være å kjøpe et par nye bokhyller slik at jeg kan få litt bedre orden enn jeg har nå.