Bokelskere.no

Aha, - takk! (Hvis jeg skulle føle behov for å sjekke 😉)

Det var flere enn deg som gjorde det, tydeligvis. Men jeg skjønner ennå ikke hvordan man gjør det!

Jeg har bare delvis fulgt denne diskusjonen, men det er én ting jeg ikke skjønner. Går det an å se hvem som har gitt stjerner til et innlegg, - jeg ser bare de jeg selv får. For meg fremstår det litt som spionering å følge med på hvem som har likt hva!

Dette er den sjette boken om etterforskerduoen Cormaran Strike og Robin Ellacot. Det er en skikkelig murstein på 1069 sider, og jeg kan like godt si det med det samme: Det er for langt! Men boken er heldigvis lettlest med mye dialog, og en del av den foregikk i form av chatter på nettet! Der ble det jo mye luft, men når det foregikk tre chatter samtidig, oppstilt i kolonner, så skulle det litt til for å henge med! Boken foregår i nettspillmiljøet, i et svært svart miljø, for å si det sånn, og i disse chattene møter man nett-troll på det verste, - noe forfatteren jo har opplevd selv. Alle spillerne er anonyme og med ganske kompliserte spillernavn, samtidig som de opptrer på Twitter med andre navn, og vi møter så disse i virkeligheten uten å vite hvem de er på nettet! Veldig komplisert og forvirrende, og jeg må bare innrømme at jeg, gamle damen, datt av relativt tidlig! Men det er jo imponerende å ha funnet på det hele, og jeg ble revet med! Dessuten må jeg innrømme at det nok er forholdet mellom de to detektivene som for meg er aller mest interessant, - man må jo henge med for å se om de får hverandre! Boken er lettlest og med gode skildringer av personene og London, så under tvil fikk den en femmer av meg!

Det blir nok ikke med det første, - jeg har lang venteliste 😉😊

Takk for omtalen, - kanskje jeg skal lese den, likevel!

Jane Austen er en stor forfatter! Jeg har nå lest Persuasion på originalspråket, etter å ha sett filmatiseringen av den utallige ganger, og det har blitt enda klarere for meg! Hennes skildringer av forskjellige mennesketyper og situasjoner er jo så godt sett, og det er utrolig fascinerende å kjenne igjen disse fra for over to hundre år siden! Men dette vet vi jo fra alle filmatiseringene av bøkene hennes, - i denne boken kommer vi også under huden på den introverte hovedpersonen Anne, - vi får alle hennes tanker og følelser rundt menneskene hun omgås og det hun opplever. Filmen fra 1995 er tett opp til boken og med fremragende skuespillerprestasjoner, men i boken skjønner man situasjonene enda bedre! Og i tillegg kommer språket, med lange, ganske kompliserte, men akk så raffinerte setninger! Jeg har virkelig kost meg!
Og etter å ha skrevet dette, oppdaget jeg at jeg hadde skrevet et nesten likelydende, men mye bedre, innlegg om boken i 2013!

Nei, den fantes ikke på hennes tid.

Jeg holder egentlig på med Det beksvarte hjertet av Robert Galbraith, men ettersom den er på over 1000 sider i hardcover, tok jeg den ikke med da jeg dro til Skottland for en uke siden. Jeg tenkte jeg måtte ha med en britisk pocket på originalspråket, og plukket frem Persuasion fra hyllen, - og den er så fin at jeg fortsetter med den etter hjemkomst. Jeg trodde faktisk jeg hadde lest den, men jeg har visst bare sett filmen utallige ganger, - "originalen" fra 1995 med Amanda Root og Ciarán Hinds! Og likevel er det altså utrolig interessant å lese boken. Jane Austen var en stor forfatter med et skarpt blikk for persontyper og miljø, og jeg koser meg med disse skildringene i sanntid selv om jeg vet hvordan det går.

Jeg tror jeg må lese den omigjen, - som ung syntes jeg det hele var veldig romantisk :-)

Jeg leste denne for veldig mange år siden, og interessant nok husker jeg ikke noe av det du skriver om Syria og Vestlandet. Det jeg mener å huske var en nesten-kjærlighetshistorie om de to som hadde passet så godt til hverandre, men som aldri møttes, - bortsett fra i et kort glimt på siste side. Veldig fascinerende syntes jeg, - eller har jeg rotet, og det er i en annen bok??

Flott at du følger opp! Selv har jeg ikke vært så aktiv her, - jeg leser sakte og holder gjerne på med samme bok over flere helger, så jeg foretrekker å skrive en omtale når jeg er ferdig. Men har jeg tid, titter jeg innom og "ser hva son skjer".
Nå er jeg i gang med den over 1000 sider tykke krimboken "Det beksvarte hjertet" av Robert Galbraith (J.K. Rowling), og den er like bra som de foregående. Historien er fikst bygget opp med gjengivelse av mange chatter, og da blir det mye luft på siden, så de 1000 sidene er ikke så avskrekkende som fryktet. Også er det jo historien om hvordan forholdet mellom Cormoran Strike og Robin utvikler seg som er den spennende røde tråden gjennom alle bøkene.

Denne helgen har jeg fullført «Vestersand» av Ingeborg Arvola og skrevet en omtale av den. Og nå skal jeg gå i gang med en annen julepresang (siden vi nærmer oss påske), krimromanen «Det beksvarte hjertet» av Robert Galbraith, - dvs. J.K. Rowling. Jeg har lest og kost meg med de foregående bøkene om detektivparet Strike og Robin, men gru-gleder meg til denne, - den er på over 1000 sider!
Jeg har visst at alle disse bøkene har vært filmet, og jeg har ergret meg litt over at de ikke har vært vist på nrk, men nå oppdaget jeg at jeg har tilgang til dem via Max, - så nå skal jeg sette i gang! Håper jo at jeg ikke blir skuffet, - det er lett når man har et eget bilde av personene i hodet.

Jeg var spent på denne oppfølgeren til Kniven i ilden, for jeg hadde inntrykk av at den ikke ble like godt mottatt som den første, og lenge følte jeg at jeg ikke ble skuffet. Arvola har et helt spesielt språk og tilnærming til stoffet, - skildringene er så tette, så jord-, natur- og kroppsnære med detaljerte skildringer av det praktiske og sosiale liv i Øst-Finnmark rundt 1860. Samtidig løfter det seg en himmel over dette, - eller noe svart, - for hovedpersonen, Brita Caisa, har spesielle evner som en følsom healer.
Det har vært veldig fascinerende å bli tatt med så tett inn i den spesielle livsformen som er så fjern fra vår, og jeg har kost meg veldig. Den eneste innvendingen er at jeg etter hvert syntes den ble litt for lang, det var ikke nok spenning til å sprite opp de hverdagslige gjøremålene over 500 sider, så det ble med terningkast fem denne gangen.

Boken handler jo om «Pabbi», Mímirs islandske pappa, men den handler like mye om Mímir selv, og enda mer om alkoholisme og alkohol, - om kjærligheten til den og mellom far og sønn. Det er en rystende, reflektert og tilsynelatende helt selvutleverende beretning om alkoholens betydning og forbannelse. Boken gir en grundig innsikt i alkoholikeres forhold til alkohol og gir derfor en større forståelse for problemet, og man kan ikke annet enn å være lykkelig over å ha unnsluppet å bli så forført av den.
Det er alltid interessant å lese om mennesker og levd liv, så også her, - terningkast fem.

A.S. Byatt har skrevet en fascinerende flott bok, Besettelse, som kan anbefales! Men hun har nok en spesiell stil som kan være tung og intellektuell, og jeg forstår om bøkene hennes kan bli i overkant tunge.

Dette er tredje boken om Tara Selters liv den attende november, - en dato som gjentar seg og som hun sitter fast i. Men det er bare datoen hun er fanget i, ikke selve dagen, for hun kan gjøre forskjellige ting, - i bok 2 for eksempel, der reiste hun alene rundt i et forsøk på å få oppleve forskjellige årstider.
I denne boken treffer hun imidlertid andre som også er blitt sittende fast i 18. november. Det høres jo helt utrolig ut at tiden plutselig kan stoppe opp, men som hun skriver et sted, - det er ikke mer utrolig enn at den går jevnt og trutt videre og at årstidene gjentar seg. I det hele tatt, bøkene handler naturlig nok mye om tid og tanker rundt den, helt ned til det konkrete som matens holdbarhet. Men etter hvert blir også spørsmålet om hvordan vi er og velger å leve livene våre aktuelt. I denne boken hvor hun treffer andre som også sitter fast i samme dato, blir dette tydeligere. I de første bøkene surret hun alene og formålsløst rundt, mens her har de etter hvert fire «gjenleverne» dannet et slags kollektiv. Der utveksler de sine forskjellige syn på hendelsen, om hvorfor det har skjedd akkurat dem og hva dette kan brukes til.
Balle har et utrolig fascinerende språk som løfter dette merkverdige tankegodset på en hjerneutvidende måte, men jeg må nok innrømme at jeg noen ganger har problemer med å henge med. Jeg fikk bok nr. 2 og 3 til jul, men tror jeg nå tar en pause før jeg fortsetter med de neste, - men det kommer jeg helt sikkert til å gjøre!

Utrolig godt skrevet!

Jeg ser at mange her inne mener denne andre boken er bedre enn den første, men for meg er det omvendt. Nå ble jeg veldig fascinert av den første, stupte inn i den, ble revet med og leste den på én dag! Slik gikk det ikke denne gangen, - både hovedpersonen og jeg var jo nå innforstått med at verden virkelig hadde stoppet opp for henne på den attende november. Så etter å ha opplevd dette sjokket i første bok, har hun nå roet seg, - veldig mye. Hun lever først helt uten mål og mening, men finner så ut at hun savner årstidene, og hun begynner å reise rundt for å oppleve disse, - og vi får fine og tette skildringer av det typiske for de forskjellige årstidene. Men jeg må innrømme at jeg ble litt for opphengt i hvordan det hele fungerte, og jeg følte nok at hun ikke var helt konsekvent, - eller så var det bare i mitt hode det gikk litt i surr, - jeg skal ikke prøve å forklare problemene her!
Heldigvis skjedde det flere ting på slutten av boken som ga mer mening til dette rare, stillestående livet hennes, så den tok seg opp, men ikke nok til at den får en sekser, som den første boken fikk. Og nå skal jeg i gang med nr. 3, - og dette blir spennende, - det skjønner man av hvordan denne sluttet!