Bokelskere.no

Jeg løfter denne tråden ved å anbefale Nobelprisvinneren William Faulkner. Jeg har riktignok bare lest en liten novellesamling av ham, "En rose til Emily", men den var utrolig bra. Den viser et sørstatene fra en avromantiserende vinkel, men i et språk som får en til å føle at man er der.

Og gretemor fant den lenken jeg lette etter, - sørstatene var skrevet med bindestrek! Men her var det ihvertall mange innlegg om sørstatslitteratur for dem som måtte være interessert i det!
Og i den sammenheng vil jeg altså anbefale William Faulkner.

Flott, - takk skal du ha!!! Det var jo skrevet med bindestrek ;-)

Og takk for at du minnet meg om Det malte huset, - jeg har den stående på vent i hyllen!

Men fortsatt undres jeg over at jeg kan huske så feil, mener stadig det har vært en lignende tråd tidligere!

Jeg trodde jeg husket at noen hadde etterlyst litteratur fra sørstatene, men da jeg nå søkte
opp "sørstat" i søkefeltet nederst i diskusjonsfeltet, kom det bare opp tre muligheter, og ingen av dem gjaldt det. Årsaken er at jeg har lest en bitteliten novellesamling av William Faulkner, "En rose til Emily", og den er til de grader fra sørstatene, - og ikke fra den idylliserende siden! Den inneholdt tre veldig gode noveller hvor man følte at man fikk sørstatene under huden, - han fikk vel ikke Nobelprisen uten grunn ;-)

Jeg er så usikker på om jeg skal gi denne biografien terningkast 5 eller 6! Jeg føler på en måte at det er feil å bare gi den 5, for både Astrid Lindgrens liv og person holder til en 6'er, - og det har forfatteren klart å vise! Men samtidig ergret jeg meg litt over fortellerstilen hans, og da opplever jeg det ikke som helt riktig å gi den en 6'er! Det var faktisk partier av boken jeg syntes ble litt kjedelige, hvor han gikk for grundig inn i en del detaljer. Og når han da ofte først forteller oss noe, for deretter å belegge dette med et sitat fra et brev og så attpåtil bruke det samme i en billedtekst, ble det i overkant mye.

Men, ved nærmere ettertanke, så tror jeg at jeg skal se gjennom fingrene med dette, det var nok bare jeg som var for utålmodig. Jeg hadde så stor glede av å lese om Astrid Lindgren, at jeg nå skal rette 5'eren til en 6'er! Forfatteren har klart å vise oss mennesket bak det ikonet hun er blitt for oss, og det var en stor opplevelse! Og han har vist oss hvordan hennes liv ble preget av den tiden hun levde i, og - ikke minst - hvordan bøkene hennes kan ta utgangspunkt i egne opplevelser. Særlig synes jeg han hadde et fascinerende grep ved å fokusere på hennes opptatthet av ensomhet, hvordan det kan være både et onde og et gode. Og for å være litt personlig, så kjente jeg meg veldig godt igjen i hennes glede over å være helt alene!

Jeg har lest boken på svensk og det opplevdes som veldig riktig, da kom alle sitater og uttrykk på hennes eget språk, Boken er jo opprinnelig skrevet på dansk og finnes da visst også oversatt til norsk, - men på svensk blir det riktigst!

Jeg anbefaler denne boken for alle som er opptatt av Astrid Lindgrens bøker, hennes liv gir en større forståelse av dem!

Og nå er du også blitt en klassiker i Harvest, - gratulerer! Kopiert fra facebook:

Harvest - Mennesket & Naturen

EN HARVEST-KLASSIKER TIL GLEDE FOR NYE LESERE
Hver fredag i juli gir vi deg en Harvest-sak som du ikke bør gå glipp av. Vi har valgt ut fire saker som har stått på Harvest tidligere, og som har truffet spesielt godt hos våre lesere. Fordi de har vært opplysende, viktige, velskrevne eller kontroversielle. Eirik Røkkum er i følge seg selv en "saktmodig kar" fra kysten av Nordmøre. I dette essayet kritiserer han det store prestasjonsfokuset som i dag preger friluftslivet, og tar til orde for en saktere måte å oppleve naturen på. Essayet skapte begeistring og irritasjon da det ble publisert første gang. Les og bli klokere.

Om våghalser, i friluftslivets år
HARVEST.AS

http://harvest.as/artikkel/om-vaghalser-i-friluftslivets-ar

Å, jeg elsket denne boken! Som et møte mellom favorittforfatterne Levi Henriksen og Robert Goddard, med et snev av "Gulldronning, perledronning"! :-) Her stiger spenningen etterhvert som stadig nye funn i familiehistorien fører oss både til første og andre verdenskrig samt skjebneåret 1971, - men ikke minst til hendelsene i nåtid som bringer
oss både til Gudbrandsdalen, Shetland og Frankrike. Og gjennom det hele går en rød tråd med kunnskap om og kjærlighet til trevirke og dyktig håndverk. Historien er imponerende godt komponert og gjør stadig nye spennende vendinger, men alt blir forklart og gir mening, og vi sitter ikke igjen med noen løse tråder. Og spenningen varer til siste side, - mesterlig!

Har akkurat begynt på den i dag, etter mange anbefalinger, og den er akkurat så god som jeg håpet! :-)

Takk for oppklaringen! Jeg så også Leines uttalelse referert, og grøsset undrende!

Boken dreier seg om de fem siste dagene i Snorre Sturlassons liv, og den blir kalt "en vakker og forunderlig bok", så jeg trodde jo at den var noe for historieinteresserte meg. Men det merket jeg dessverre fort at den ikke var. Jeg klarer ikke å lese historiske romaner hvor forfatteren går inn i hodet på kjente mennesker og dikter frem deres tanker og følelser, - jeg merker at jeg bare blir provosert! Der var Tore Skeie forbilledlig i bøkene "Alv Erlingsson" og "Jomfruen fra Norge", - han skrev alltid at hovedpersonene kunne ha tenkt noe, men han innrømmet at han ikke visste. Hvis Thorvald Steen ville skrive en bok om maktbegjær og vår moralske styrke, så kunne han latt det handle om noen oppdiktede personer, - for det er vel ikke bevart noen kilder til Snorres tanker de siste dagene han levde, eller? I tilfelle trekker jeg kritikken og leser boken med glede, - men nå avbrøt jeg den! Jeg orker ikke kaste bort tid på bøker jeg ergrer meg over!

Mitt siste bokkjøp var kanskje en liten tabbe, men boken var billig og god - og jeg er glad i å eie gode bøker.
Historien er som så: Om ikke så lenge skal jeg en tur til København, og da har jeg tenkt å ta meg en tur til Karen Blixens hjem, Rungstedlund. For å komme i "modus" så jeg "Out of Africa" (for n'te gang!), og fant så ut at jeg måtte jo lese boken den bygger på, - det har jeg ikke gjort. Og jeg avgårde og fant lykkelig en nokså ny-utgitt pocketutgave på norsk, akkurat passe til å ha med på reisen. Men da jeg kom hjem oppdaget jeg at skriften var ekstremt liten og ikke passet så godt for en gammel dame. Dessuten fant jeg ut (tror jeg) at denne ny-utgaven ble for moderne for den samme gamle damen, - tittelen "Den afrikanske farm" var f.eks. blitt til "Den afrikanske farmen" ;-) Jeg burde naturligvis ha kjøpt den på dansk, men for å rette litt opp, har jeg i dag vært på biblioteket og lånt den gamle norske Bokklubb-utgaven med større typer og etter sigende et mer gammelmodig språk, som etter min mening formodentlig vil kle historien bedre ;-) Men i pocketutgaven fikk jeg med langt etterord, så nå kan man kanskje si at jeg har fått både i pose og i sekk!

Jeg må nok innrømme at jeg ble skuffet over denne boken, og det til tross for - eller nettopp på grunn av - at jeg hadde så høye forventninger. Jeg har lest andre bøker om lord Peter med stor glede, og når denne så kom i Bokvennens Kriminalbibliotek som skal bestå av kriminallitteraturens hovedverker, var forventningene enorme! Jeg kastet meg over et langt og interessant forord om klokkeringingens kunst og koste meg med begynnelsen av boken med skildringer av landskap og landsby i Fen Country i 20-årene. Men så stoppet det liksom opp, ingen ting skjedde, personene var livløse og forfatterinnen svært ordrik, - det ble rett og slett kjedelig. Men man skjønte jo at man ble presentert for alle brikkene i en skikkelig tankenøtt, så de som bare har sans for denslags, har nok gledet seg, - jeg ergret meg mest over lite handling og flate personer. Den eneste man fikk et skikkelig inntrykk av var den eiegode og lett forvirrede presten, som visstnok skal ha forfatterinnens far som forbilde :) Nå vil jeg si at boken tok seg opp på slutten med skildringen av dramatiske hendelser, så konklusjonen må bli at begynnelse og slutt var bra, mens midtpartiet ble for kjedelig!

Kommentar til KjellG som har den på en liste: Betyr dette at Solskyer (utgitt i 1881) faktisk er blitt oversatt til tysk i 1986, - fantastisk! :-)

Pussig, - jeg så det programmet på pc'en nå i påskeuken, og merket meg naturligvis den setningen!

Gjett om jeg ble glad da jeg så at Bokvennen har gitt ut "Dødsklokkene" av D.L. Sayers! Jeg rakk akkurat å bestille så den kom i postkassen for noen dager siden, - nå skal det bli ekte påskekrim på meg! :-)

Til tross for all den gode omtalen hadde jeg av en eller annen grunn fått for meg at dette måtte være en trist og traurig bok. Men så er den jo bare så utrolig vakker, - en av de vakreste bøkene jeg har lest, og ved siden av til "Markens grøde", går tankene mine til Gabriel Scotts "Kilden", - jeg er helt bergtatt! For noen setninger, for en kunnskap og for en kjærlighet til landskap og mennesker!