Bokelskere.no

Disse to interessante damene skal prate sammen på Litteraturhuset i kveld, men naturligvis er hver minste plass utsolgt. Men nå viser det seg at samtalen skal streames på Aftenposten.no i kveld kl. 19, det står i omtalen at lenke vil komme senere.

Vår bokelskervenn Eirik Røkkum har skrevet en veldig fin og tankevekkende artikkel i nettmagasinet Harvest - Mennesket & Naturen. Anbefales!

Høres bra og trivelig ut, - jeg så for meg en klassesituasjon og var mer usikker!

Første gang jeg leste den, leste kjæresten min og jeg den høyt for hverandre, veldig trivelig, - men vi var i begynnelsen av tyveårene. Jeg vet ikke hvordan ungdom ville ta i mot den ...

Jeg har ikke oversikt over alt det er lenket til her, men legger for sikkerhets skyld inn denne om overgangen til å lese med hjertet i motsetning til hjernen.

En fantastisk nyhet, - veldig spennende! :-)

Er det en svart/hvittskisse av en ballscene på forsiden? Jeg har i hvert fall også en gammel pocketbok fra den tiden med en sånn forside, men den er lånt bort, - jeg håper jeg får den igjen ;-)

Men jeg har også arvet en Gösta Berling, skinninnbundet og utgitt som en del av "Verdens beste romaner" i 1929. Den er oversatt av O. Thommessen og er i gammel språkdrakt, med aa for å, og æ eller i der vi i dag bruker e. Jeg har kost meg med den utgaven og følt at det gammeldagse - riktignok norske - språket gir en egen autensitet, - skjønt jeg burde jo heller ha lest den på svensk!

Ååå, - den er full av eventyr fra leirbålenes tid ;-) Eller nærmere bestemt fra kanefartens og ballenes tid, der eventyr og virkelighet glir over i hverandre :-)

Alt henger sammen med alt, - det er morsomt når man leser noe som henger sammen med noe i utgangspunktet helt annet!
KjellG har gjengitt en tekst som tilbakeviser spekulasjoner om at den fordrukne finnskogpresten Emanuel Branzell skulle være forbilde for Gösta Berling.
Men da begynte det å ringe en bjelle i hodet mitt, - vi som har lest bøkene til Britt Karin Larsen fra Finnskogen kjenner jo en fordrukken prest der på 1800-tallet! Så det er nok denne Branzell som var forbildet hennes, mens det altså var presten Edvard Emil Ekström som har fått evig liv som Gösta Berling.
Så det har tydeligvis vært opptil flere fordrukne prester i området ;-)

Jeg må bare anbefale den, - det er en sann svir å lese den, jeg har gjort det maaange ganger! :-)

En liten tilleggsopplysning fra en som ikke deltar i felleslesningen:

Hvis noen tenker på å dra til Mårbacka, må de også dra innom Sundsberg gård som ikke ligger så langt unna. Det var den som var "Bjørne" i Gösta Berlings saga, altså gården den vakre Marianne Sinclair kom fra. Hovedhuset er brent og bygget opp igjen, men det er også laget et museum der, som bl.a. viser gjenstand(er?) fra den virkelige oberstinnens liv ... ;-) Anbefales!

Ja, jeg skjønner hva du mener, og jeg er alltid skeptisk når forfattere lar virkelige mennesker dukke opp i bøker. Men jeg opplevde det ikke som så veldig galt her, - jeg tenkte at omtrent slik kunne nok en gammel Selma Lagerlöf ha sett på seg selv og den rollen hun hadde fått.
Når det gjaldt omtalen av en rekke forfattere og deres bøker, tenkte jeg at det kunne jo være belegg for slike uttalelser i gamle brev, eller at hun i hvert fall var kjent for å komme med slike uttalelser. Dessuten klamret jeg meg til en opplysning på bokomslaget (Bokklubben 1986) om at Tunstrøm bl.a. har bygget på historier fra Sunne, fortalt av en eldre mann.
Men slutten på kapittelet er jeg mer skeptisk til at skulle ha noen slags forankring i virkeligheten, og jeg er veldig usikker på om hun ville ha oppført seg sånn. Men oppførselen hennes var jo vakker og forringer ikke inntrykket av henne som et klokt menneske.

Jeg blir visst nødt til å slå opp og lese det kapittelet, - jeg må med skam melde at jeg bare har sett filmen og aldri kommet så langt at jeg har lest boken, som står i hyllen ...

Juleoratoriet, - tror jeg.

Jeg holder på med Slik treet faller, Britt Karin Larsens sjette bok om folket på Finnskogen, og koser meg veldig med den, - hun skriver utrolig godt! :-)

Det har ikke blitt så mange "ordentlige" bøker på meg i år, men den som rager opp er Mårbacka-trilogien til Selma Lagerlöf! Hennes fortellinger og dagbok fra oppveksten i Värmland for 150 år siden gir en fascinerende og autentisk skildring av miljøet, og særlig selve møtet med den unge Selma er dypt rørende.
På annen plass kommer nok Mors gaver av Cecilie Enger, - den traff meg på så mange punkter!

Ja, du bør nok lese dem i riktig rekkefølge, - og ikke nok med det, det kan til og med være lurt å notere hvem som er hvem og i hva slags forhold til hvem, og hvor de bor, - hun har et stort persongalleri over lang tid! Men nettopp det er også med på å gjøre bøkene ekstra fine, man får et eget perspektiv på livene deres og samfunnsutviklingen. Lykke til, du har noe å glede deg til, - jeg vurderer faktisk å lese alle bøkene om igjen i sammenheng :-)

Jeg så også programmet med han som skrev Lindgrenbiografien, men jeg husker ikke om det var da eller i en anmeldelse at Lindgrens euforiske lykke over å få være alene ble nevnt. Da visste i hvert fall jeg at dette var en bok jeg måtte lese! Men jeg har nå kastet meg over Finnskogen først ...
God romjul og god lesehelg til deg også! :-)

"Slik treet faller" er sjette bok i serien om folket på Finnskogen, så du bør kanskje ønske deg de andre først ;-) Og Lindgren-biografien fikk kjempegod kritikk (husker ikke hvor), - men det sto at det var som å lese en bok av Astrid Lindgren!
Kos deg med bøkene du fikk og ha en fortsatt god jul!

Jeg fikk heldigvis begge de to bøkene jeg ønsket meg:
"Slik treet faller" av Britt Karin Larsen og Astrid Lindgren-biografien "Denna dagen, ett liv".

Fra den siste vil jeg gjerne gjengi sitatet som står innledningsvis:
Vad som inte er livets mening vet jag. Att samla pengar och prylar og grejer, att leva kändisliv och fina upp sej på damtidningarnas kändissidor, att vara så rädd för ensamhet och tystnad att man aldrig hinner i lugn och ro tänka efter: Vad gör jag med min korta stund på jorden?