Bokelskere.no

Har flere ganger hatt planer om å lese boka. Nå ble en teaterbillett i mai puffet som fikk meg til å gjennomføre prosjektet. Jeg vekslet mellom å lese papirbok og høre på lydbok, og de ulike oppleserstemmene ga etter min mening et pluss til teksten. Kanskje fordi det er forskjellige menneskers historier?
Et hus med 24 leiligheter er et interessant utgangspunkt for en kollektivroman/novellesamling, og 70-tallslivet på et norsk industristed er utrolig godt skildret gjennom disse hverdagsskjebnene. Jeg så for meg Murboligen som en mye større blokk, og nyere. Så det var overraskende å få vite at den ble bygde i 1913 og bare består av like mange leiligheter som antall skjebner Grytten har skrevet om i boka.

Jeg bruker gratisversjonen av Aldiko, og da er funksjonene begrenset. Men det hadde vært greit å kunne slå opp direkte, ja.

Så flott at e-bokutlån fra biblioteket er på gang! Verken geografien eller valget av tekniske løsninger er helt på min side ennå, men det må jo bare være et spørsmål om tid. Ikke så veldig lang tid, håper jeg!

Jeg er enig med det som er skrevet her om at boka begynner bra, men at slutten ikke holder - den ikke motiverte overgangen fra realisme til fantasy.

Boka har en del bra sider, blant dem komposisjonen som kollektivroman med skiftende synsvinkler, og konstruksjonen av hvordan de ulike historiene bringer akkurat disse personene sammen. Noen av karakterene er gode, men andre mindre troverdige. Boka er skrevet med ungdom som målgruppe, og har naturlig nok et ungt persongalleri. Men det blir et litt programmessig "representativt utvalg" av skoleflink/drop out/innvandrerungdom/rik/fattig/populær/outsider. Personlig har jeg også lite sans for møtet med dødsriket (eller hva som er meningen med dette underjordiske innslaget), men det kan jo være smak og behag.

En annerledes og uforutsigbar roman. En merkelig blanding av realistisk fortelling og et nærmest fantasyaktig persongalleri av mennesker i et samfunn på siden av det vanlige. Stemningsfulle skildringer av både mennesker og natur. Og en vandringsroman.

Det er jo ikke bare plassen om å gjøre. Men det er ikke alle bøker jeg må ha, og da er e-bok flott. Dessuten fascineres jeg av det lettvinte - at jeg kan høre om en bok jeg får lyst til å lese, og så kunne ha den i hånda (dvs på lesebrettet) og begynne å lese i løpet av minutter.

Jeg har et Samsung Tab 2 nettbrett, som jeg leser bøker på. Valget var tilfeldig fordi jeg vant dette nettbrettet, ellers ville jeg nok kjøpt et rent lesebrett. Men jeg synes det funker bra. To av fordelene som jeg ikke en gang hadde tenkt på på forhånd, er at man kan lese på senga uten lampe, og ikke minst at man kan sitte hjemme og søke fram og tilbake i bøker og så ha boka i hånd etter noen tastetrykk og begynne å lese med en gang. Jeg laster ned noen av bøkene også til mobilen (Galaxy 3) til lesing på bussen ol. Jeg bruker en leser som heter Aldiko, og når man justerer opp skriftstørrelsen litt er det ikke noe problem å lese. Det blir litt mye blaing, men det er jo til gjengjeld fort gjort med e-bøker.

Jeg har tenkt på disse bøkene som historisk krim - men handlingen må kanskje være fra enda eldre tider for å komme i den kategorien? Uansett så er jeg enig med Holum i både det han liker og innvendingene.

Det første jeg leste av denne forfatteren, og jeg likte det såpass bra at det ga mersmak. Generelt liker jeg romaner bedre enn de kortere krimmysteriene som det blir plass til i en novelle. Det blir plass til mer innfløkte intriger i romaner. Men jeg liker også historisk krim, og særlig tittelnovellen De fem fyrstikkene med tråder tilbake til siste krig faller i min smak. Etter hvert som jeg har lest noen av Lahlums krimromaner, ser jeg at det er litt gjenbruk av intriger i denne novellesamlingen.

Mulig den store feilen her er at denne boka markedsføres som krim. For en krimelsker er den i hvert fall elendig. At løsningen på seriemord og hærverk er at gjerningspersonen er et spøkelse, er i beste fall latterlig. Det er lenge siden jeg har blitt så skuffet over en bok! Ikke syntes jeg den var noe skummel, heller - mer komisk.
Språklig byr boka på lite å glede seg over etter mitt syn, enten den nå skyldes forfatter eller oversetter. En oversetter av krim og skrekk bør minimum beherske forskjellen på hang og hengte.
Det jeg synes er bra med boka, er skildringene av ulike steder på Island, og utviklingen i de 2 parallellhistoriene fra nåtida - hvordan de gradvis får tangeringspunkter, og hvordan saken med sønnens forsvinning til slutt løses.