Joda. En ganske artig bok, men jeg er ikke helt overbevist. Jeg blir skeptisk når forfatteren for eksempel sier at "aspartam kan tilsynelatende være kreftfremkallende (...) Skepsisen er altså stort sett berettiget". Hun sier ikke at aspartam ER kreftfremkallende (noe det slett ikke er bevist å være), men bygger likevel oppunder ubegrunna skepsis. Hun understreker også at hver enkelt må prøve seg fram når det gjelder matallergier og intoleranse, noe som i økende grad får helsebevisste (eller -hysteriske?) mennesker til å kutte ut viktige matvarer for tida. Vi er ikke på langt nær så allergiske som vi innbiller oss. Dette bidrar til å bygge opp under en uvitenskaplig tenkemåte som vi ikke har godt av som samfunn.

Når det er sagt, har jeg mora meg med boka også. Den er litt skravlete i formen, noen ganger skygger festlige språkbilder for innholdet, men stort sett fungerer det. Illustrasjonene er oppklarende og deilig useriøse, synes jeg. Jeg sitter nok igjen med flere artige anekdoter enn med en mer helhetlig forståelse, men alt i alt var boka lesverdig.

Hørte NRKs radioteaterversjon, så skal vel ikke uttale meg for mye om boka som sådan. Men likte den godt selv om den var noe forutsigbar.

Absolutt ikke det jeg hadde forventa av denne forfatteren, men en god bok likevel. Mer politisk og "litterær" enn de deilige grøssene og voldsomme spenningen hun pleier å servere.

Bloody brilliant! Denne historien går i uventede retninger i ett kjør. Hvordan preges vi av oppveksten? Og hvor mye kan vi stole på det vi husker? Oppslukende og tankevekkende.

Vær OBS på spoilere i andre omtaler her.

Herlig humor for unga! Dvs tenåringer og dem som snart er tenåringer og alle som har vært tenåringer. Det er så mange pinlige situasjoner at jeg ikke alltid visste om jeg skulle tørre fortsette, men det er jo umulig å la være. Elskelig og vanvittig irriterende hovedperson. Og omsider noe ordentlig morsomt som kan anbefales ungdomsskolelever! Det har vært et savn.

Førsteinntrykket var ikke så positivt; tett, bitteliten og MYE tekst! Men teksten er lettlest og underholdende, fint med korte kapitler, tegneserier og illustrasjoner. Likte særlig de personlige kapitlene godt. Mulig jeg ikke er helt i målgruppa, både voksen og relativt belest innenfor feministisk litteratur som jeg er, men jeg skulle ønske boka slo enda litt hardere. Brukte enda litt mer krutt. Men kanskje den er bra som den er for dem som leser den som en første introduksjon? Ser fram til andres omtaler.

Tja. Joda. Ikke troverdig på en flekk, men med såpass godt plot at jeg lot meg sjarmere litt likevel. Vår helt er så macho og kjekk og følsom at alle (særlig kvinner) må betro ham alt etter å ha kjent ham i to sekunder, og det er jo kjekt når en skal fakke en seriemorder. Etter hvert tar det makabre fullstendig over, men det hele har en vri som gjør det interessant. Tror ikke jeg skal lese mer av denne forfatteren, men boka var verdt sine 25,- på audible-salg. :-)

Baby blir merket for livet i en magisk kamp hvor moren dør. Som ung gutt kommer han inn på magiskole. Fordi faren hater magi, vet han ingen ting om hva som skjer der. Gutten har større krefter enn han er klar over. Gutten får to bestevenner, en gutt og ei jente. En fiende finnes i magiverdenen, en som har overvunnet døden og som nå har samlet seg en hær. Fienden går med sølvmaske. Lest det før? Ja, så til de grader!! Og selv om det kommer en vri mot slutten, rakk jeg å bli så irritert at da var det for seint for meg. Ikke bare har jeg lest det før, jeg har lest det mye bedre. Personene engasjerer ikke og detaljene i miljøet virker som de er funnet på etter hvert, ikke som planlagte deler av et hele. Så nei, denne serien skal jeg la ligge framover.

Nyttig, praktisk og inspirerende. Satser på pallekarm i år! :-)

Må slutte å høre på disse. Kjøper dem til datteren på Audible, og når de først ligger der og er betalt... Men jeg blir jo bare irritert. De begynner bra, spennende plot med bakgrunn i myter og eventyr, men de koker alltid bort i forklarende dialoger og surr. Dette er kanskje den beste av de tre jeg har pløyd igjennom, men nei.

Deilig! Likte særlig Y. Så flott at noen tør tulle med menn som er merkelig opptatt av barneromper. Og for en fin slutt på historien! Fortellingen om kannibalen Kiki er litt svakere, synes jeg. Makabert og fint, men den indre sammenhengen er litt svak. Skal likevel anbefales!

Ikke hans beste, synes jeg (hvor er for eksempel Elvis??), men sammenlikna med det meste annet, er det jo fantastisk. Deilig med bildebøker du må bruke laaang tid på! :-)

Spennende plot, funker godt med det srkeologiske og synes jeg blir godt kjent med personene uten at det blir for mye privatliv og for lite krim. Men to ting har iriitert meg hele veien; 1. Skal du lese direkte tale med aksent (jeg hørte denne som lydbok), må du beherske aksenten! Nordmennene høres ut som russere med rulle-r. Noen ganger bikker det nesten over i indisk. Det blir skrekkelig teit. 2. Det gjøres et stort nummer ut av at hovedpersonen er tjukk. Hun må ha spesialklær, hun har vondt for å bevege seg og folk rundt henne reagerer på størrelsen. Men hun er da faktsik bare noen-og-søtti kilo. Tung, ja vel, men feit? Det blir jo helt hysterisk.

Små ting i den store sammenhengen, men nok til at det trakk helhetsinntrykket litt ned. Ikke nok til at jeg ikke skal lese flere bøker i serien.

For en merkelig sak... Er ikke sikker på om jeg noen gang fikk tak i intrigen (det var noe med en stjålet Goya, inkriminerende fotografier, en hvit Rolls Royce og noen greier), men det er vel heller ikke det viktigste. Hovedpersonens språkføring er det som står i sentrum her. Sammenlikningen med Woodehouse er selvsagt, samtidig er dette til tider ultravoldelig! Har ledd og fnist og rista oppgitt på hodet i like mengder. Og kan veldig godt se for meg Johnny Depp spille hovedrollen i den kommende filmen, det er faktisk Jack Sparrow i kunsthandlerdrakt...

Å ja, dette var krim for meg. Mord begås på måter som knytter gjerningsmannen til egyptisk mytologi, og det er det flere som kan litt om i denne idylliske delen av Devon. Så hvem kan ha noe med dette å gjøre? Og hvordan passer dagboka til en guvernante på begynnelsen av forrige århundre inn i saken? Bittelitt for enkelt helt på slutten, og oppleseren hadde en merksnodelig måte å lage "norsk" aksent på, men alt i alt er jeg veldig fornøyd.

Likte ikke denne like godt som den første. Ble noen litt enkle løsninger, og det kan virke som forfatteren ikke stoler helt på historien og pøser på med i overkant mye action for sikkerhets skyld. Historien om egget er spennende nok i seg selv, synes jeg. Når det er sagt, må jeg si at dette også er en skikkelig pageturner av en spenningshistorie. Liker at det tas tak i mer ukjente deler av den norrøne mytologien og Edvard er en skikkelig helt. Vil anbefale både denne og forgjengeren til spenningssøkende unger.

Sjarmerende som alltid. God og spennende intrige, synes jeg, men personskildringene er og forblir platte. Alle snakker på samme oppstyltede måte, men samtidig er det litt av sjarmen med Lahlum. Forsøkene på romantikk og erotikk er egentlig mest pinlige... Nils Nordberg leser som alltid med innlevelse og perfekt krimstemme. :-)

Ja ja ja! Det er ikke lett å balansere humor og spenning, men her er blandingen perfekt etter min smak. Og mytologi i tillegg. I love it! Må lese fler i denne serien.

Liker miljøet og personene, det blir en vri på krimintrigene. Men synes intrigen var slappere her enn i første bok. Hørte lydboka, og må si jeg sliter med Nin Woxholtt sin opplesning. Hun legger så mye følelser i det at at samtlige personer framstår som lettere hysteriske. Mulig jeg lar det sette et negativt preg på helhetsinntrykket...

Smart, vakker, forferdelig, varm, grusom og veldig, veldig god! Noe av det bedre jeg lest, faktisk. Burde passe utmerket for alle på Green/Rowell-kjøret.