Glitrende fortellerkunst, selvfølgelig, og rykende fordumsfullt overfor alle andre enn hvite middelklassemenn. Akkurat den delen velger jeg å se som et underholdende tidsbilde. Men blir jeg skremt? Ikke ganske. Terskelen for hva som er skremmende har nok hevet seg en del siden salig Lovecrafts dager...

En helt ok krim som tar seg opp utover i historien, men er ikke så glad i grepet med at en av bipersonene i serien har fått synsvinkelen her. Blir liksom litt påtatt for meg.

Joda. Forsåvidt spennende, men de ulike delene av historien henger ikke godt nok sammen til at det blir så intenst som jeg ønsker meg.

Denne vet jeg ikke om jeg skjønte noe av. Vet ikke om det er meningen at jeg skulle skjønne noe heller... Men likte jeg det? Si det...

Nja... Tenkte jeg skulle lese den pga utsagnet "Å si til en som er utbrent at han må slappe av, er like nyttig som å si til en med økonomiske problemer at han må skaffe seg en million." eller noe liknende som sto sitert i en artikkel. Og denne er mer konkret og konstruktiv enn det meste som finnes om utbrenthet der ute. Men den er VELDIG amerikansk. I Norge jobber vi ikke 80 timer i uka og nekter å ta ut ferie, men jammen blir vi utbrent likevel. Dessuten er det et voldsomt fokus på vekt, kropp og utseende her. Og en del alternativt mumbo jumbo. Men det som er bra, er bra. :-)

Helt ok. Ikke hennes beste og ser lenge ut til å bli en klisje, men redder seg inn igjen.

Uff da... Jeg syntes dette begynte så bra! En intelligent hekse-/vampyrroman som ikke ga leseren alt inn med teskje (kryddermål?), men tok utgangspunkt i at leseren til og med kanskje hadde hørt om Newton. Men så kom kjærligheten... Og det ble så teit!! Selv om de har kjent hverandre i tre uker (og slett ikke har hatt samleie!!), er de blitt ektepar og diskuterer om det er mulig for dem å få barn med en hel hær av teoretisk interesserte tilhørere. Og at han dreper folk, må hun jo bare finne seg i. Han har jo slikt et beskytterinstinkt! Og da må hun jo gjøre alt han sier og gi ham rett i alt også. Skulle bare mangle. Hun kjenner jo ikke sine egne krefter, hun, så hun må jo ha hjelp. Bella, gå hjem og vogg, Diana er faktisk enda verre....

Oh yes!! Er glad i trenden med norsk folketro i ungdomsromaner, men synes ikke alle har fått det helt til. Men her er den! Beste boka. Superspennende, troverdig innenfor sitt univers og mot til å la historien snakke for seg selv uten å dynge på med ytre effekter. Veldig enig med anmeldelsen på Barnebokkritikk: http://www.barnebokkritikk.no/ro-i-uro/#.VF0V0dq9KSN

Ingen slår Waters når det gjelder å skildre hverdags- og kanskje spesielt kvinneliv rundt forrige århundreskifte. Men ellers ble denne boka kanskje litt... Masete? Det er intenst, det er store følelser som fører til tragedie, det er håp og desperasjon, men jeg klarer ikke helt å engasjere meg. Synd.

Helt ok krim, men ujevn. Ideen, om at en krimforfatter blir mistenkt for mord, i og med at forbrytelsene er begått på samme måte som i bøkene hans - før han skrev dem - er god. Men det koker litt bort underveis. Klarer ikke helt å bry meg om personene heller, og da blir ikke gale mordere så skumle som de kunne blitt...

Fin bok for strukturstrikkelskerne. (Lånte den med til dattera mi, så den er ikke egentlig for meg, altså. Jeg er en fargemønsterstrikker.) :-) Fint at den presenterer mønstre som passer inn i motebildet også, sikkert viktig for noen. MEN! Hvorfor er alle modellene høye, voksne damer som bruker str 36? (Det er ikke min synsing, det står i forordet.) Det hadde vært fint å se hvordan plaggene tok seg ut på andre kroppstyper også. Og kjære forlag, jeg vet dette ikke er en type bok hvor teksten står i sentrum, men det går vel an å holde orden på kommaregler og riktig bruk av de/dem likevel?

Elsker Scarlett Thomas, og det er virkelig synd hun ikke skriver krim mer. Lily Pascale er en utrolig sjarmerende karakter og spennende plot løser hun også. Kanskje jeg skal legge neste Storbritanniaferie til Devon? :-)

Sååå glad for at Marlena er tilbake! Litt smartere enn før, men så er hun snart sexten også. Hun får seg en smekk, men kommer sterkere tilbake. Fine greier. Men kjære forlag, hvorfor trykker dere en blurb på forsida om at dette også er for jenter som bare leser moteblader og blogger? Tror dere det for dem til å syde av leselyst? Eller at jenter som allerede leser bøker tror dette vil være noe for dem? Noen ganger gjør dere formidlingsjobben svært vanskelig...

Dette var bra! Ikke bare er boka morsom, den viser på en utmerket måte hvor utrolig snevre de sosiale rammene for unga er. Hvor håpløst det er å passe inn om du ikke er helt A4 og vel så det. Liker også at det faktisk er oppegående voksne i denne boka, for de finnes vel, de? Ikke alle lærere og foreldre er idioter? Litt klisjeprega mot slutten, men det tåler vi. Utmerket mellomtrinnsbok, tenker jeg.

Nja... Historien er god, og blir stadig bedre ettersom den tar uventede vendinger. Men er ikke begeistra for begynnelsen, hoppene i tid er forvirrende og er et hinder for å bli kjent med, og bry seg om, personene. Men mest er det manglende korrekturlesing som ødelegger for denne boka. Det er for mange hans/sin-type feil, "som" som viser tilbake på feil person osv. Det er både iriiterende og gjør boka tung å lese. Synd.

Redder seg inn på siste tredjedelen. Synes det mangler driv i den første delen. Virker som forfatteren prøver å trykke inn mest mulig ubehag uten å ha noe mål med det. Og sammenhengen mellom de to parallellhistoriene er syltynn. Men når de omsider flettes sammen, blir det bra.

Kunne elska boka bare på grunn av tittelen... Men tolv år gamle Kine som selger sjela si til Satan får å bli verdensmester i freestyle, er ikke verst hun heller. Gode personskildringer, humor, spenning og en bitende kritikk av overfladiske tenåringsmiljører - what's not to like?

Utrolig spennende plot! Men så er det så skrekkelig dårlig skrevet. Eller er det oversettelsen? Masse skrivefeil, tung og krøkkete dialog. Synes også det blir en del alt for enkle løsninger. Misbrukt av onkelen i årevis, men når det kommer for en dag, er hun liksom ferdig med det? Foreldrene tror henne ikke, men så gjør de det likevel og da er det over, liksom. Og så blir jeg alltid litt oppgitt over dette enorme, mytiske morsinstinktet. Ei jentunge føder i voldelig fangenskap, men elsker barnet betingelsesløst med en gang, og har funnet meningen med livet. Ja jøss...

Fortsatt morsomt, men ikke så gøy som bok en. Synes oversettelsen skurrer litt også.

Siri Pettersen er en tøff forfatter! Etter suksessen med bok en skal det mot til å gjøre bok to så anderledes. Og jeg likte det ikke. Jeg ville ha mer av det samme. Men det gikk fort over. For jammen løftes ikke historien enda et par hakk. Spenning, usikkerhet, frykt og tankeeksperimenter, du blir ikke uberørt av å lese denne! Tror jammen hun kommer til fikse bok tre også, jeg. ;-)