Dette temaheftet tar for seg språkutvikling hos barn. Dette er på en måte en veldig komprimert versjon av det fagstoffet som finnes det ute på dette området. Heftet gir god innsikt i barnets språkutvikling og hvordan man kan legge til rette for det på forskjellige måter, som f.eks. gjennom høytlesing. Heftet er først og fremst siktet mot ansatte i barnehagen, men kan godt også leses av de som interesserer seg for temaet. Boken påpeker at familien også er en viktig arena for språkutvikling, så foreldre kan også få godt utbytte av denne, spesielt hvis man ikke har tid å lese i det lange og brede rundt dette.

En ganske lettlest og til tider interessant bok om immunforsvaret vårt og hvordan det virker og hva som kan påvirke det. Forfatteren skriver også ting som ikke alle enes om, og påstår ting som ikke har direkte vitenskapelig hold, spesielt med tanke på at hun selv påstår at det hun skriver har solid grunn i vitenskapen. En av disse tingene jeg skulle ønsket vitenskapelig og empiriske bevis på er det forfatteren skriver rundt den nye og revolusjonerende løsningen på hvordan et effektivt immunforsvar ble arvet fra én generasjon til en annen. Spurkland skriver at svaret ligger hos kjevefisken, som for 400millioner år siden kunne spise alt og kunne flytte seg mellom mange ulike miljøer og at en utvikling derfra til oss har gitt oss det effektive immunforsvaret vi har. Er dette virkelig vitenskapelig fakta? Jeg skulle gjerne sett henne underbygge dette både empirisk og vitenskapelig.

Sprukland hevder også at vi lever lengre, bedre og friskere liv. Dette er påstander som jeg hadde ønsket litt grundigere beskrivelse rundt. Vi lever kanskje lenger fordi spedbarnsdødeligheten var høyere i eldre tider, og fordi vi har medisiner som forlenger livet, men ser man på kvaliteten på livets siste år og tiår hos mange mennesker så kan jeg ikke si at det er blitt bedre for mange. Vi sliter med utallige grusomme sykdommer som var ytterst sjeldne før i tiden. Immunforsvaret skranter skikkelig med andre ord. Stadig flere blir sykere av sykdommer som kunne vært forebygget med riktige kostråd og livsstilsvalg. Alt peker mot at vi blir sykere og at livskvaliteten hos altfor mange er dårlig. Vel og merke kommer hun med noen viktige råd for å kunne hjelpe immunforsvaret, nemlig: nok søvn og fysisk aktivitet. Hun påpeker også vagt at det å spise passe mye og variert er viktig, uten å si hva variert er. Kanskje det er de norske ernæringsrådene som hun peker på senere i boken, som gode nok. Dessverre finnes det ikke solide vitenskapelig data som påpeker at disse rådene er sunne. Jeg vil heller si at det finnes nok data til å si at de heller gjør en syk enn å holde en frisk. Spurkland påpeker videre selvfølgeligheter som å drikke nok for å ikke bli dehydrert. Jeg savner enda flere helseråd til å vedlikeholde et sterkt immunforsvar, noe som Spurkland er litt for sparsom med etter min mening, og de rådene som hun kommer med er som sagt noe vage etter min mening. Et annet uvitenskapelige utsagn som boken gir er at vi mennesker stammer fra en mikrobe fra livets spede begynnelse og kobler dette inn i bokens innhold rundt immunforsvaret vårt. Så det å hevde at boken baserer seg på godt etablert vitenskap, er å komme med påstander som hadde trengt sterkere bevis.

Når det er sagt så er det selvfølgelig endel interessant, og sikkert viktige ting som blir skrevet i boken, bl.a. at store mengder antioksidanter kan vise seg å være dårlig for oss, og vi bør nøye oss med de mengdene vi får fra maten. Tross det negative så har boken selvfølgelig noen lyspunkter.

Dette er en samling av korte biografier om kvinner og menn som helhjertet har viet sitt liv til Guds kall. Boken tar for seg en biografi for hver dag i året, dvs. 366 biografier totalt. Samlingen er grei med tanke på at man får et lite innblikk i personenes liv og kanskje man får litt mer lyst å fordype seg i en lengre biografi etter å ha lest kortversjonen. Jeg synes allikevel at flere av disse minibiografiene kunne ha vært litt mer inspirerende, selvom noen var det mer enn andre. Historiene om de som var overgitt til et klosterliv, emeritt tilstand eller de som var kjent som ørkenfedre inspirerte meg nok ikke like mye som de mer evangeliske som Dwight L. Moody, John Wesley mf. Men, boken er grei, og gir et greit men kort innblikk i livet til forskjellige skikkelser opp igjennom kirkehistorien.

Etter å ha lest Iver Mysteruds: "Håp ved demens og Alzheimers sykdom" så kastet jeg meg nå over Dale Bredesens "Stopp Alzheimer", boken som Mysterud også bygger mye av sitt marteriale på. Bredesen går sterkt imot dagens paradigme som hevder at det ikke finnes noen kur mot Alzheimers. Bredesen er enig i at det ikke finnes en enkelt pille som kan kurere denne grusomme sykdommen, men Bredesen ber oss også om å se det store bildet, at Alzheimer er så mye mer enn en enkelt sykdom, det er et resultat av det han kaller for mange "hull i taket" (nærmere sagt 36 hull), der hver enkelt bør tettes. Det finnes ingen "one size fits all" løsning, men man må gå grundig til verks og tilpasse hver enkelt pasient veien ut av sykdommen.
Her kommer Bredesens ReCode program inn som løsningen, et program som er skreddersydd for å tette disse hullene, som til og med har vist seg å kunne reversere Alzheimer. Motstanden mot hans fremgangsmåte har heller ikke latt vente på seg, og noe av dette svarer han på i siste del av boken. Forskningen hans er absolutt relevant til vår tid og har allerede gitt håp til flere hundre pasienter, og han viser også til flere pasienthistorier av pasienter som har fått reversert sykdommen eller at de kognitive funksjonene har blitt betraktelig bedre.

Boken er kanskje spesielt rettet mot de som sliter med kognitiv svikt eller alzheimer. Spesielt siste del av boken blir noe detaljert med tanke på kosttilskudd, mengder og lignende, og noe mer irrelevant for en utenforstående som kun ønsker å lese boken for å få et litt bredere kunnskapsbilde av sykdommen. Men dette er absolutt en bok for alle som er interessert i helse og alzheimers. Og lider man ikke av det, så kan man ihvertfal llese denne for å forebygge og bli bevisst symptomene hvis man en gang skulle utviklet sykdommen. Ikke minst er dette en bok man kan anbefale andre som befinner seg i en Alzheimer situasjon. Et godt stykke arbeid dette her.

John Gottman, som er en av verdens fremste samlivsforskere gir leseren en bok som skal kunne redde et dårlig ekteskap fra havari, og gjøre det bedre og mer solid enn det har vært. Hvis man følger de syv prinsippene han kommer med så skal det mye til for at forholdet skal ende i skilsmisse. Gottman har forsket på dette i rundt 40år og kan spå med en treffrate på 91% om et ekteskap vil ende i skilsmisse eller ikke, og det kun etter å ha tilbrakt 15min med paret det gjelder. Et mønster som fører til krangel kan sjelden reperares uten at den rette typen hjelp gis, ifølge Gottman. Denne boken hevder å gi denne hjelpen og viser til metodene som vil kunne redde ekteskapet. Syv prinispper grunnfestet i forskning.

Boken kommer med mange gode løsninger på de vanligste problemene som oppstår i et ekteskap, og kommer med flere interessante løsningsforslag. Når det er sagt, så synes jeg allikevel at boken har litt for mange oppgaver som parene skal utføre, og det er ikke sikkert at alle parene orker å utføre alle, spesielt hvis de har nådd bunnen i sitt ekteskap. Så her må man eventuelt velge og vrake. Gottmann tar også et lite oppgjør ved å si at følsom kommunikasjon ikke er løsningen til å redde et forhold, samtidig som de syv prinsippene mer eller mindre har med akkurat med følsom kommunikasjon å gjøre. Så her motsier han seg litt, eller så har jeg ikke helt forstått hva han prøver å si.
Gottmann påpeker at reparasjon er en av de viktigste faktorene som avgjør om et forhold vil lykkes eller ikke, og hvor gode ektefellene er på å reparere kommer ann på hvor sterkt vennskapet deres er. Her hjelper boken oss til videre forståelse av hva dette betyr.
Et annet interessant område Gottmann peker på er hvis det er ubehagelig å snakke om følelser så kan ubehaget stamme fra et forbud mot å uttrykke negative følelser i barndommen, og at trangen til å snu seg vekk fra negative følelser også kan ha rot i barndommen. Dette er områder som det er greit å være seg bevisst. Noe av dette kom til uttrykk ved at barna visste at foreldrene elsket dem, men at foreldrene sjelden viste det, og at det i tillegg var forakt overfor negative følelser, og at man fikk lite eller ingen trøst når man trengte det. Gottman kommer også med noen tips rundt dette. Forfatteren påpeker også at et ulykkelig ekteskap øker sannsynligheten for sykdom med opptill 35%.

Alt i alt en god bok, og hvis man trenger all den hjelp man kan få, så bør man belage seg god tid til å lese denne sammen med partneren. Boken burde også vært utgitt i en noe kortere utgave med litt færre oppgaver å gruble på.

Denne boken gir nyttig og viktig innsikt i narsissismens verden. Jeg har tidligere lest boken "Sjarmør og tyrann" av Alv A. Dahl som også er medforfatter av denne. Denne var ikke like akademisk som "Sjarmør og tyrann" og gav god og lettforståelig innsikti rundt narsissisme.
Boken har flere interessant påstander og hevder bl.a. at de fleste er født med en sunn narsissisme men at det trengs stimulering av omsorgspersoner for å utvikle dette i normal og sunn retning. Dvs. at barndomsårene er en viktig indikator på om man blir narissist eller ikke senere i livet. Tenker man i psykologiske og pedagogiske termer så virker jo dette også logisk. I utgangspunktet, skriver forfatterne, så er barnet både egoistisk og uempatisk. Dette må barnet trenes på. Margareta Öhman skriver i en tidligere bok som jeg har lest, om empati, at empati ikke er medfødt, men må læres. Hvordan vi lærer opp barna og oppdrar dem vil i stor grad avgjøre om barnet vil utvikle narissisme senere i livet eller ikke. Forfatterne peker også på et arvelig komponent med tanke på om man er utsatt for det. Til tider kan boken virke litt motsigende, for Alv A. Dahl skriver også om at vi har mange teorier på området men lite sikker viten om årsaksforholdene og sykdomsutviklingen ved narsissisme, mens de samtidig kan virke temmelig sikre i mye av det de skriver. Kanskje det er deres mangeårige erfaringer på feltet som også spiller inn?

Boken tar også for seg narissistiske lederes positive sider, f.eks. at de ikke lar seg stoppe av motgang, og at de tar raskere avgjørelser uten å utsette ting. En annen mer positiv ting er at narsissisme avtar utover i godt voksen alder, men at den dessverre er sterkest synlig i ungdomsårene. Det er mye bra i denne boken, selvom man til tider kan bli noe forvirret av diverse forkortelser. Boken kunne også gått litt mer i dybden av forskjellene mellom psykopati og narsissisme enn den gjør. I noen bøker nevnes noen amerikanske presidenter for å ha psykopatiske trekk eller å være psykopater, mens i denne boken så blir de satt i båsen som narsissister, eller bærere av sterke narisissistiske trekk. Men boken er klar på at de har flere fellesnevnere, og dermed kanskje ikke alltid like lett å skille fra hverandre. Men, alt i alt en bra bok om emnet, og den kan også gjøre en selv mer bevisst disse trekkene i ens eget liv og jobbe med dem i en mer positiv retning.

Jeg leste denne for mine barn, og den vekte en slags minner i meg om at min mor skulle ha lest den for meg da jeg var liten, men hun avkreftet at hun hadde lest den for meg som barn. Dermed må det ha vært enslags "Deja Vu" som fulgte meg når jeg leste for barna mine, spesielt første halvdel av boken.
Boken er veldig lettlest slik at seksåringen i huset også mer eller mindre klarte å følge med. Hovedtemaet og den røde tråd i boken er lammet som hadde gått seg vill og ble funnet. Den forkalrer dette på en lett og god måte for barn og jeg synes forfatteren skriver på en måte som kan få barna til å kjenne seg igjen i historien. Boken har heller ikke massevis av forskjellige karakterer, men holder seg hovedsakelig til noen få og for det meste til et begrenset geografisk område. Denne kan anbefales som god og sunn barnelitteratur med et godt kristent budskap.

En god bok som i første omgang er siktet til barnehageansatte, men som også kan være til nytte for foreldre. Forfatteren har mye fornuftig på hjertet i denne boken rundt det som er viktig for at barn skal kunne utvikle seg til å bli sunne empatiske individer. Boken tar for seg viktige områder som følelser, lek og lesing som viktige arenaer for utviklingen av empati. Forfatteren sier klart at empati det blir man ikke født med, det må læres, og i denne boken kan vi voksne lære hvordan vi kan lære barna å være empatiske individer.

En fin og interessant bok om ungdomshjernen og hvordan den fungerer og hvorfor ungdom ofte er som de er på forskjellige områder. Boken passer utmerket til tenåringsforeldre eller foreldre som snart får tenåringer i hus. Dette er allikevel ingen bok om oppdragelse av tenåringer, men rett og slett en bok som allikevel kan gi en forståelse for tenåringen i huset, og da tenker jeg man også er på god vei i oppdragelsen av dem.

Forståelse er ofte en elementær ting relasjoner oss mennesker imellom, og denne boken gav ihvertfall meg en litt bedre forståelse av ungdommen på både godt og vondt. Den viser bl.a. hvordan og hvorfor ungdom lærer fortere enn voksne. Boken gir også tips om å ikke konsekvent si nei til alt ungdommen ønsker å gjøre av ting man som forelder synes er litt på kanten til hva man egentlig tør å la dem gjøre. De/hjernen trenger å lære å gradere risiko. Det gjør vi ved å lære dem risikovurdering og la dem prøve ting som kan ha en viss risiko ved seg, og som boken sier så er heldigvis ikke det å ta risiko alltid dårlig. Mange som har lykkes her i verden har tatt store risikoer for å få til ting. Og som forfatteren sier så går risiko og innovasjon hånd i hånd.

Alt i alt er dette en lettlest oppfølger til den første boken hennes om hjernen: "Menneskehjernen - Farlig og fantastisk". Kommer det en tredje tro?

Denne boken tar for seg relevansen av de første kapitlene i 1.Mosebok for i dag. Den viser hvordan alle de fundamentale lærene i den kristne troen er å finne i miniatyr i kapitlene 1-11. Han tar for seg noe av det vitenskapelige grunnlaget for 1.Mosebok, troverdigheten rundt historisiteten rundt nevnte kapitler, hvordan 1.Mosebok legger grunnlaget for ekteskapet og Guds intensjon bak det, samt et kapittel om familieliv. McIntosh tar også fram et litt kontroversielt og litt bortglemt tema fra Bibelen, nemlig sabbaten og gir den ny mening ut fra Guds Ord til oss idag. Forfatteren er også innom hvordan 1.Mosebok og evangeliet henger sammen og kommer med noen interessante vinklinger, bl.a. ved å legge sammen navnene i slektstreet fra Adam til Noah og hvordan evangeliet gjenspeiles i det. Boken avsluttes med noen interessante vedlegg mot slutten som bl.a. tar for seg et kritisk blikk på dagens dateringsmetoder, beviser for en verdensvid flom osv.

Selvom mye av det McIntosh tar opp ikke er så veldig nytt for meg, så var det noen nye innblikk, slik som relevansen av en hviledag, og betydningene av navnene tatt i betraktning fra slektstreet fra Adam til Noa. En fin bok om skapelsens og flommens betydning for oss i dag.

Boken starter med et langt, innviklet, komplisert og kjedelig forord. Et eksempel er fra s.20 i boken: "Senere endte dekonstruksjonens etsende kraft og for eksempel det deleuzianske paradigmet "rhizom" med å bli assimilert av kapitalismens nye organisering , som har inkorporert både oppløsning av nærvær, nomadisme og deterritorialisering som sin mulighetsbetingelse". Forstå den som forstå vil, men hjernen min hang ikke helt med. Forordet er også langt i forhold til bokens lengde og jeg holdt på å gi opp under lesingen av det.

Jeg ble allikevel litt lettet etter at boken startet på ånkli, men lettelsens øyeblikk varte ikke så veldig lenge, selvom det var noe lettere å henge med, og forfatteren kom med noen interessante sammenligninger og forklarte hjernens forskjellige plastisitetsområder, og hvorfor de tidligere forklaringene om at hjernen er å sammenligne med en maskin, ikke er gode nok.

Boken har mye fokus på de politiske aspektene ved hjernen, kapitalismen og samfunnets påvirkning på hjernens plastisitet, og han sammenligner hjernen med hvordan et samfunn ofte er satt sammen. Her er det noen elementer som er noe enklere å forstå, men mellom de bedre slagene er det mange innviklede formuleringer, med endel vanskelige og sære ord og uttrykk, samt et filosofisk anlagt språk som ikke er helt min greie. Det at dette også er en slags vitenskapsfilosofisk bok om hjernen, som i tilegg er oversatt på norsk fra fransk, sier jo sitt. Dette vil si at store deler av boken ble lest uten skikkelig engasjement og konsentrasjon, men førte heller til at jeg datt litt for ofte ut av sammenhengene for at dette skulle regnes som en god og givende bok om hjernen for meg. Men noen av lyspunkene over gjorde at jeg ikke gav helt opp, men klarte lese denne helt ut til "the bitter end". Jeg er snill når jeg gir den en treer på terningen.

Ben Greenfield er kjent som helseentusiast, og en av USAs fremste personlige trenere. Han er også en såkalt "biohacker" og graver dypt inn i hvordan man kan leve et sunnest mulig liv. For et par måneder siden begynte jeg å lese gjennom den strore og lange helseboken hans; "Boundless", og siden den er såpass lang som den er så tenkte jeg det ville være givende å lese en kortere bok i mellomtiden av samme forfatter. Det jeg fant ut var at han er kristen og ut fra "Endure" får man et godt innblikk i det kristne livet hans, hans syn på forskjellige områder og hvordan han bl.a. sammenligner den åndelige utholdenheten med den fysiske.

Det jeg også liker med Greenfield er at han er ærlig og snakker rett fra levra og kanskje med et ordbruk som til tider kan bli ansett som noe over grensen av andre mer konservative kristne. Boken kan virke å være skrevet på en "snakkende" måte og den kan virke noe oppstykket til tider, selvom den tar for seg et relevant tema i hvert kapittel.
For noen kan skriftbruken hans bli noe forvirrende. Han bruker vanlig skrift i svart og rødt, men også flere kursive avsnitt i både rødt og svart. I det store og hele likte jeg stilen hans, og det at han er såpass klar på det åndelige livet, og det vi står overfor i den åndelige kampen vi kristne står i. Dette er en bok som tar for seg litt forskjellige hverdagstemaer og kobler det til hovedtemaet som er utholdenhet i det kristne livet; temaer som bønn, begjær, sex, selvkontroll, marshmallows(testen), den gylne regel, måtehold, flow, døden, helvete og mye mer. I tillegg kommer han med flere boktips og andre referanser. Han referer også stadig til boken sin "Fit Soul" som kan se ut til å handle om noe av det samme, uten at jeg har lest den, men har den kun liggende som e-bok.

Det jeg reagerte litt kritisk på var bl.a. hans syn på himmelen. Han mente at himmelen til syvende og sist er en evighet på en ny jord, og han frister, spesielt de ikke-troende, med hvor mye jordisk man kan få gjort på denne jorden som å lese alle de bøkene man ikke fikk lest på den "gamle" jorden og alt det andre man ikke fikk tid til under den korte tiden på denne "gamle" jorden. Fokuset var dessverre på det jordiske, og ikke på det å møte Jesus på denne nye jord (himmelen) som han tror på. Videre var det litt overdrevet frelsesbønnfokus, som om det fantes noen magiske ord man kunne ytre for å bli frelst. Men han legger ikke skjul på at man måtte mene disse ordene av hele sitt hjerte.
Bortsett fra dette kan det ha vært noen andre små ting jeg stusset over, men stort sett er boken radikal til å være skrevet av en fra den amerikanske fitness industrien. Jeg liker også Bens jordnærhet og enkelhet, og hans fokus på et sunt familieliv. Vi har en tendens til å komplisere det åndelige livet, men Ben prøver å gi det direkte relevans for det vanlige dagligdagse liv med flere nyttige og konkrete tips, samtidig som han også hele veien utfordrer både troende og ikke troende. Les denne hvis du er interessert i en litt annerledes kristen bok enn standardboken du finner i en kristen bokhandel.

En grei bok å lese når man har barn alderspennet 8-12år. Den gir enkle tips og måter å håndtere eventuelle vansker på og måter å forstå barnet sitt på. Den tar opp barnets behov for trygghet og omsorg, konsekvenser av overdreven ros, hva som gjør at barn kan bli aggressive, hvordan de kan bli gode på å vise respekt for deg som forelder og mye mer.

Som en som er gjennomsnittelig interessert i å lese så likte jeg at forfatteren påpekte viktigheten av å være rollemodeller når det kommer til lesing. Han skriver at hvis barna ser foreldrene sine lese så er sannsynligheten også stor at de også blir interessert i det. Forfatteren påpekte også at jo mer barn leser de første årene etter å ha lært seg å lese, desto mer vil de som regel lese siden. Ellers så tar boken også opp temaet om mobbing og hvordan man kan håndtere det.

Øyet er et av de mest fascinerende kroppsdeler vi har, og det er denne kroppsdelen vi får et dypere innblikk i, i boken til Sara T. Nøland. Boken er ganske engasjerende, men til tider kan man også kjede seg litt. Jeg lærte allikevel en god del, og greit å få presisert at kroppen er et elekritisk organ, og forfatteren peker i dette tilfellet spesifikt på øyet som en kroppsdel som innholder mye småelektronikk.

Når det er sagt så synes jeg boken også mangler en del, kommer med noen direkte feil og kunne gått dypere inn på noen områder. Den kunne sagt mer om kroppens biologiske klokke som tar utgangspunkt i lyset som øynene mottar, og forfatteren er noe skeptisk ladet mot bruken av blålysblokkeringsbriller, men nevner det bare med tanke på at det ikke er bevist effekt på øyeubehag som "digital eye strain". Hun viser til noe hun kaller en omfattende studie, men som jeg ut fra hennes forkalring ikke kan se at er så omfattende. Det kan også finnes flere årsaker til "digital eye strain" enn kun skjermbruk, og at det også kan være andre faktorer som kan spille inn for å forbedre den nevnte plagen enn å bruke blålysblokkeringsbriller. Selvom denne studien ikke viste noen effekt, så kunne hun gjerne gitt eksempler på hva blålysblokkere er bra og effektive mot, men det får vi ikke vite i denne boken, selvom forskningen ligger tilgjengelig.

Videre så anbefaler hun at man bruker solbriller, men her har det kommet forskning som viser at solbrillebruk ikke er bra, at det bl.a. er kreftfremkallende og forstyrrende for døgnrytmen. Sunne solvaner vil heller være med på å beskytte øyeskader som forfatteren peker til og ikke solbriller. Selvom det ikke er hovedtema så mener forfatteren at salt og mettet fett bør unngås med tanke på den generelle blodårehelsen, og dermed også blodårehelsen i øynene. Dette er stikk i strid med skikkelig forskning og hun henviser ikke til en eneste kilde når hun hevder dette.
Det er allikevel bra at forfatteren er bevisst den negative effekten skjermbruk kan ha på søvn, sosialisering og læring, men kunne gått litt dypere inn på påvirkningen den har på øyehelse generelt. Hun peker positivt nok til WHOs anbefalinger om at barn under to år ikke bør ha skjermtid pga. skadene det kan medføre. Boken lærte meg også noe om såkalt uoppmerksom blindhet, og at det å lese i mørket eller svak belysing ikke skader øynene slik man ofte er blitt lært opp av velmenende foreldre. En grei bok, selvom den manglet noe krydder som kunne gjort mitt SYN av boken noe bedre.

En ganske fengende og god barnebibel med fargelegginger til flere av fortellingene, men samtidig også ganske fyldig med tekst. Den kan være noe slurvete oversatt fra engelsk til tider, men den er likevel lett forståelig og bruker en enkel bibeloversettelse som innlemmes i enkle og korte versjoner av kjente bibelfortellinger. Denne barnebibelen tar også for seg flere bibelfortellinger som man til vanlig ikke finner i andre barnebibler, slik som historien om Job. Samtidig så kan noen av fortellingene, spesielt de nytestamentlige ha litt for mange stedsnavn for barn å holde styr på. Alt i alt en god barnebibel, som legger seg oppe blant top 5.

I denne boken skriver John Bevere om det å bryte fryktens makt i ens eget liv og stole fullt og helt på Gud i alle ting. Frykten gjør at det blir avstand mellom oss og Gud. Frykten hindrer oss i å gjøre det Gud har planlagt for oss. Bevere tar for seg forskjellige sider ved hva frykten kan gjøre i en troendes liv hvis vi gir etter for den. Uttrykket "frykt ikke" sies å være skrevet 365 ganger i Bibelen, en gang for hver dag, og det er sikkert en grunn til det. Frykt ødelegger så mye og spesielt i tjenesten for Gud og menighet noe John Bevere også får fram i boken sin. Han gir oss flere eksempler fra Bibelen, men også fra eget liv og sin tjeneste som forkynner.
En kort konklusjon av boken kan være at; menneskefrykten ødelegger mens Gudsfrykten bygger opp og gjør at vi kan vandre i seierstog.

En god bok om et viktig tema for dagens kristenhet. Noen elementer fikk meg allikevel til å rynke litt på øyebrynene, men det er nok fordi jeg ikke anser meg som karismatiker og har ikke den forutinntatheten når jeg leser, som Bevere kanskje har når han skriver. Han tilhører også den mer karismatiske delen av kristenheten, noe som ganske tydelig kommer fram i noe av det han skriver. Jeg ser allikevel på ham som en av de mer sunne karismatiske forkynnerne der ute og denne boken er et viktig bidrag til troende der ute, enten de er karismatikere eller ikke.

Dette er nok en innholdsrik bok om menneskeskapt stråling og helsekonsekvensene det har. Dr. Mercola tar for seg mye forskning og har viet slutten av boken til ca.150 henvisninger forskningsartikler som påviser helseskader ved menneskeskapt elektromagnetisk stråling, og dette er bare en liten prosent av det som ligger der ute av forskning. Innholdet i boken er enkelt forklart botsett fra et par steder der Mercola går litt mer i dybden av hva som skjer i cellene når de blir utsatt for stråling. Jeg fikk også interessant innblikk rundt molekylene nitrogenmonoksid og superoksid som i store mengder og når de befinner seg nært hverandre vil danne det farlige molekylet peroxynitritt som vil være skadelig for cellene våre, noe EMF er med på å virke fram.
Boken går ganske forståelig inn på dette, mens på et par andre områder blir det noe mer komplisert, men stort sett er boken lettlest og forståelig.

I motsetning til "Den usynlige regnbuen" så vier denne et helt kapittel til hvordan man kan beskytte seg mot EMF og hvordan man reparere skader som har oppstått i kjølevannet av det. Mye av det forfatteren skriver er nok ikke så populært i øyemed mainstream media, men han støtter opp det han skriver, med mye god forskning. Han viser også hvordan EMF-forskningen som de store selskapene som forsvarer EMF står bak ikke holder mål og hvordan metodene dere er lik de metodene som tobakk- og sukkerindustrien brukte i sin tid da tobakk og sukker ikke var ansett som skadelig for helsen vår. Alt i alt en innholdsrik bok om dette viktige temaet som virkelig begynner å bli et samfunnsproblem rundt i verden idag.

Etter en pause fra lesing av kreasjonistlitteratur, så var det litt på'n igjen. I dette heftet får vi et innblikk i såkalte "manglende mellomledd" og forfedre til mennesket og hvor de forskjellige fossilene står i dag. Heftet har spesielt fokus på Neanthertal mannen, men også CroMagnon mannen, Piltdown mannen, Lucy, Ida, Ardis mf. Heftet tar opp ting som evolusjonister prøver å unngå å ta opp for å ikke avsløre hvor lite holdbare deres argumenter er for disse skapningene og deres antatte forløpere til mennesket. Noen av disse er også blitt avslørt som rene forfalskninger, og det utrolig hvor langt man velger å gå for å få noe "bevist".

"Spis mer salt" er den korte oppfordringen og konklusjonen av denne boken, som på et solid vitenskapelig grunnlag viser til at vi faktisk trenger mer salt og at salt er bra for oss. Boken tar et sterkt oppgjør med de feilaktige overskriftene vi stadig møter i media om å redusere saltinntaket vårt. Dr. James DiNicolantonio viser derimot hvordan det å redusere saltinntaket vårt faktisk kan være farlig for oss. Han viser også til at høyt blodtrykk absolutt ikke blir nevneverdig lavere av å redusere saltinntak, og blir det det så er det med marginelle siffer og på bekostning av andre bivirkninger man helst vil unngå. Videre tar forfatteren, som også er kradiovaskulær forsker, dvs. forsker på hjerte og karsykdommer, for seg hvordan sukker er det vi bør frykte fremfor salt, at der salt får skylden, der er det sukkeret som er den egentlige skurken. Et annet interessant poeng som blir gitt er hvis man har saltsug, så er det faktisk kroppens måte å si at man trenger mer salt på. Med sukker derimot er det ikke det, der får man bare mer sug av å spise mer. Alt i alt tar forfatteren for seg dette og mye mer. En bok som kan anbefales, selvom den til tider blir litt mye repeterende, noen ganger unødvendig mye, men det kan vi alle trenge.

Dette er nok et verk som viser til de klare påviste helseskader menneskeskapt elektromagnetisk stråling kan føre til, og det langt under de grenseverdiene som er satt her til lands. Hovedfokuset er strålingen fra smartmålerne, og Einar Flydal tar bl.a. for seg direkte feilinformasjon som nettselskapene har gitt sine kunder, og videre hvordan den typen stråling som kommer fra smartmålerne ikke er ufarlig. Han viser stadig vekk til forskning som er blitt gjort, og det er gjort mye forskning. Han viser også interessant til hvordan "forskningen" som har gitt oss de grenseverdiene vi har i dag har blitt til og hvordan de har brukt mange av de samme triksene som tobakks- og sukker industrien i sin tid brukte for å uskyldiggjøre produktene sine. Interessant nok så holder forskningen som aktørene støtter seg til og som fremme disse høye grenseverdiene som bl.a. er å finne i Norge, ikke mål med vitenskapsfilosofen Karl Poppers tre avgjørende vitenskapskriterier fra hans bevishierarki som er høyt aktet i vitenskapelige kretser ellers.

Flydal går ganske så grundig til verks og gir oss også infromasjon om hva som skjer i kroppen og hvordan de biologiske bivirkningene av menneskeskapt elektromagnetisk stråling virker inn på kroppen vår. En bra bok, der jussdelen er den kjedelige delen av boken, men kanskje den mest nødvendige med tanke på de som ønsker å gå rettens vei med tanke på å få fjernet smartmålere fra hjemmene sine. Ellers har boken unødvendig mange skrivefeil, men ikke så alvorlige at man ikke kan leve med det.

Siden jeg har lest endel om temaet fra før av, så var det interessant å se at han nevner og henviser kort til forskere som Robert Becker og Andrew Marino, og noe oftere til boken "Den usynlige regnbuen" av Arthur Firzenberg som han selv også har vært med å oversette til norsk.