Min omtale her

Megaspennende oppfølger av Hvis helvete var av is. Likevel hadde den tjent seg med noen innstramminger. Les gjerne mer i bloggen her

Forrykende spenning

Dette blir en kjapp omtale fra meg, men jeg vil gjerne fortelle at dette var en solid og spennende krim med mange avkroker og sideveier, og historier som berørte og skremte. Ikke så mye nytt kanskje, men det er nå heller ikke lett når det gjelder krim lenger.. Men historien fortelles godt, og jeg drives hele tiden videre fordi jeg lurer på hvordan det går med selve saken, hvordan det går med tidligere etterforsker Solveigs kall, med Tommys sinne, med diverse relasjoner, om de klarer å ta Ulv og gutta, og så videre. Og med Edvard Matre selv, hvordan det vil gå med kjærlighetsforholdet til Victoria. Det skjer triste ting i boka, og flere overraskelser..

Lasse Lindtner leser veldig godt. Jeg liker nok best lydbøker med mye dialog, lest av skuespillere som får frem de forskjellige karakterene. Det gjør Lindtner forbilledlig, med nye stemmevrier på begge kjønn, mange aldre og flere karakterer med forskjellige dialekter.
Anbefales!
Mer i bloggen min HER

Interessant, spennende og tildels gripende avslutning på Polarsirkel-trilogien, men noe skurr gjør at den ikke helt topper hos meg. Jeg tenker også at dette er mer en familiekrønike enn en krim, selv om det er et krimplott i bunnen her. https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/01/stormberget-av-liza-marklund-punktum.html#more

Spennende og nifs, med humor og sjarm. Les mer her

Småmorsom og litt gjennkjenbar roman fra Costa del Sol: blogginnlegg om boka her

Jeg har lest noen gode omtaler på blogger her og der, og så frem til å lese denne boka. Jeg ble ikke skuffet, noe jeg lett kan bli hvis forventningene er høye på grunn av mye god kritikk. Romanen har ikke blitt omtalt noe særlig i avisene, ikke som jeg har fått meg med i alle fall, og det er veldig synd. For dette er en meget god roman.
Boka handler om en mor og en sønn, Gunhild og Knut på 16 år. Gunhild og Knut har levd alene sammen i mange år. Knut har droppa ut fra skolen etter en voldsepisode. Gunhild ønsker å reise til Canada for å gå i oldefarens fotspor, samt at hun håper det blir et vendepunkt for Knut. Oldefaren forlot familien sin og 6 barn i Norge for aldri å komme tilbake. Knut har ikke lyst til bli med, men må. Forholdet mellom mor og sønn er ikke det beste, og det blir satt ytterligere på prøve flere ganger under turen. De drar til Vancouver i bobil, de leier seg inn på et guffent motell, de drar til et par øyer med mange ville dyr, bjørn, ulv, de telter i villmarka og mora blir syk. Mora leser på Hamsuns Pan, som oldefaren eide og skrev notater i.

Lev vel, alle er muligens den sterkeste norske 2015-romanen jeg har lest i år, i alle fall er den blant mine topp tre. Kvalvaag skriver så finstemt om et skjørt mor-sønnforhold, om en sårbar gutt, om en sliten mamma. Karaktertegningene er ypperlige, jeg ser dem for meg, og jeg har møtt flere ungdommer som Knut før. Mora er svingende, enten lider hun av at hun elsker ham for høyt og engster seg for ham, for i neste øyeblikk fortviles av frustrasjon og følelsen av mislykkethet fordi hun ikke greier å nå inn til ham , og dermed anklager hun ham. Hvordan de begge lider er så utrolig godt skildret, det er så jeg får vondt langt inn i sjelen.
Historien rammes inn av dramatikken i reisen deres, av den ville naturen, av dyrene og folkene de møter. Det er så vakkert beskrevet, så vilt, så trist. Ja, rett og slett knakende godt. Overraskende bra faktisk. En bok det var vanskelig å legge fra seg.

Jeg ble berørt, jeg satt med klump i halsen og tårer i øynene rett som det var, men også med smil om munnen for det er ikke bare elendighet her, selv om det er komplisert. ( og så ble jeg fristet til å reise til Canada. Dette er den andre norske romanen om å dra ut i villmarka i Canada jeg har lest på kort tid, Ulveøya var den første) Terningkast 6 **

Kort og lettlest roman som egner seg for yngre lesere. Litt fornøyelig, litt mørk, snertent språk . Les mer i bloggen min hvis du vil Artemisiasverden

Fin, spennende, interessant, aktuell diktsamling om koronapandemiens utslag i Italia , ispedd referanser til andre pandemier i historen. Forfatteren er norsk, men bor i Veneto og opplevde den totale nedstengningen og krisen i fjor, som vi alle bivånet gjennom nyhetsbildet. Les gjerne mer her.:https://artemisiasverden.blogspot.com/2021/02/rd-sone-av-tonje-lissandrin-sterke.html

En sterk roman som kom ut få måneder før forfatteren døde. Boka handler om Vilde som har fått kreft, basert på Beate Grimsrud sine egne faringer med kreftsykdom. Anbefales, selv om det er tungt lesestoff- men humoren og alt det andre veier opp og gjør dette til en god leseopplevelse tross alt. mer i bloggen min her

Slapt, for omstendelig og pratete. Historien hadde fortjent strammere redigering. Les mer her

Fleur av Marit Tusvik må være en av årets mest ufortjent undersnakkede bøker. Hadde det ikke vært for en god bokanmeldelse jeg leste i en avis, og en god bloggomtale for lenge siden, samt at Jon Michelet har fremsnakket boka, tror jeg den hadde gått meg hus forbi. Jeg trodde kanskje det var en ungpikeroman, skrevet av en ung pike, men slik er det jo absolutt ikke. Selv om Marit Tusvik var ukjent forfatter for meg, har hun et langt forfatterskap bak seg, og er selv en godt moden kvinne. At det handler om en ung pikes ferd ut i verden, er en annen sak.
Fleur er en av de bøkene jeg ikke hadde planlagt å lese, men som nappet i meg der den sto i nyhetshylla på det lokale biblioteket. -Jada, så tar jeg med deg hjem, sa jeg, og siden den fortsatte å nappe, ikke hyle, men stille nappet uten å gi seg, gikk den foran en hel bunke av andre bøker jeg har planlagt å lese. Noen bøker er bare sånn. Og siden jeg forsøker å lytte, valgte jeg å lese den. Nå. Og det angrer jeg ikke på.

Fleur er en helt nydelig bok om unge Maria som reiser til Tunis på et hjelpeprosjekt sammen med ungdommer fra mange land. Her skal hun være i 3-4 uker. Hun skal begynne på folkehøgskole når hun reiser tilbake til Norge. Men slik blir det ikke. Hun forelsker seg i Aziz, og blir. For å få egen leilighet må de gifte seg.
Romanen beskriver så fint deres kjærlighet, hennes optimisme, naivisme. Etterhvert kommer forskjellene frem, hun er jo tross alt hans kone og må finne seg i hans luner, hans skiftende humør, forholdet slår sprekker. Dette er er beskrevet så fint, også forholdet til familien hans, og vennen Bab, og alle stedene de reiser til. Beskrivelsene av naturen, maten, folket, støvet, varmen, skorpionene, sykehuset der Maria blir innlagt. Romanen er lekker, delikat, eksotisk, også litt lavmælt. Selv om det handler om ung kjærlighet, merker man at det er en voksen og erfaren forfatter som skriver med sin livsvisdom, uten fordommer, men med klokskap. Jeg får en god forståelse av hvordan det er å være Maria, nitten år i et fremmed land, å slite med kommunikasjon på grunn av språket, å være utenfor men likevel møte varme og inkludering, om hvordan hun langsomt forstår hvordan det også kan være å være ham, Aziz, som har skaffet seg en hvit kone, krysspresset mellom å være en araber og det som forventes av ham som mann, som kompis, som sønn, og det hun, Maria forventer.

Når jeg nå sitter og skriver får jeg nesten lyst til å lese romanen om igjen, gå inn i stemningen på nytt, og det er vel noe av den beste rosen jeg kan gi en bok.

Det er ganske utrolig at romanen har gått under radaren til de fleste bokbloggere og anmeldere. Det er synd, og jeg håper flere får øynene opp for denne skatten av en bok. Selv skal jeg utforske mer av Marit Tusviks forfatterskap.

Mitt blogginnlegg

Helt grei krim, men jeg likte hennes forrige bok bedre.

Dette er en skikkelig påskekrim, som har det meste

Litt langsom krim, men interessant, stigende spenning og lærerikt om et område i Tjekkia som har skjult historie fra etterkrigstiden. Mer i bloggen her

Kreativ og overraskende psykologisk thriller. Ja, hypen er fortjent. Mer her

WoW! Utrolig god krim, med kvinnehistorisk perspektiv. Godt skrudd sammen. Les mer her

Spennende, velskrevet og annerledes spenningsroman, les gjerne mer her

Ikke den beste jeg har lest av Atwood, men kanskje den mest krevende? Uansett, språket er så godt og romanen ga absolutt noe å tygge på, i ettertid. Selv om noen partier var litt engasjerende, var det også partier som var spennende og interessante.. Verdt å lese. Mer i min blogg her