Bokelskere.no

Jeg begynte i går, og er helt oppslukt. Dette liker jeg.
Sterk fortelling om hardføre mennesker i hardt klima.
Nydelig språk.
Leste halve nesten i ett jafs, hadde store problemer med å legge meg til å sove..

Lest 40 sider. Dette blir en sterk fortelling.

Siden det er snakk om å ha en ekstra lang leseperiode i sommer slår jeg til og foreslår en murstein. Max, Mischa og tetoffensiven av Johan Harstad. Den er på drøyt tusen sider, men skal visstnok være både lettlest og språklig god.

Boken vant kåringen "Tiårets beste norske roman" der både publikum og en fagjury stemte over 50 romaner utgitt i perioden 2010–2019.

Northanger Abbey.
I del to i boka dreg Catherine frå venene sine i Bath til familien Tilney i Northanger. I det tidlegare klosteret får ho rikeleg stimulans til alle slag «gotiske» fantasiar før ho blir brakt ned på jorda att av den nøkterne men likevel så tolmodige Henry. Romansen mellom dei to utgjer framleis den raude tråden, men det er tilhøvet til faren, kalla «generalen,» som skapar dynamikken og dramaet i denne bolken. Her syner Jane Austen seg som ein moderne forfattar ved å vektlegge psykologiske og rasjonelle forklaringar framfor dei eventyrprega.

I løpet av nokre månader er Catherine blitt sterkt forelska, men ikkje meir moden enn at forteljaren synest det er greitt at ekteskapet med kjærasten må vente enno eitt år til ho vert atten.

Det er påtakeleg at den engelske Penguin-utgåva har langt fleire ordforklåringar enn i den norske utgåva. Det skuldast nok dei språklege vala som omsetjaren har gjort greie for i etterordet. I teksten fann eg få sjeldsynte ord utanom det uvante «trott» i tydinga «evne til å halde på iherdig og lenge.»

Alt i alt ein god introduksjon til Jane Austen.

Jeg er nettopp ferdig men denne trilogien,
Kjempebra bøker - anbefales!
Men hvis denne blir valgt denne gangen, så blir jeg ikke med på felleslesningen. Kommer til å følge med på diskusjonen da.

Jeg foreslår Kniven i ilden av Ingeborg Arvola.

Historisk roman hvor handlingen er lagt til FInnmark midt på 1800-tallet.
Denne er også første bok i en trilogi.

Denne boka vant Brageprisen i 2022.

Har dessverre akkurat lest den. Men har bok 2 liggende, så er med på den.
Kan absolutt anbefales.

Bestilte boken på biblioteket. Denne har jeg lyst til å lese uansett :)

Godt forslag. Jeg er med.

Northanger Abbey.
Jane Austen skriv vittig om den 17 år gamle heltinna si. Omsetjinga til Marie Sørbø flyt bra òg der originalen kan verka krokut. Men handlinga tek fyrst fart når Catherine ved eit høve går i opposisjon til venene sine. Utfordringa for den unge jenta er jo at tidas førestellingar for høvisk framferd skjuler kva folk eigentleg meiner. Det er glitrande illustrert i tilhøvet til den nye veninna Isabella, som gjerne seier ein ting, men gjer noko anna til stor forvirring for Catherine.

Då har eg omsider leita fram mi lånte utgåve av Nothanger Abbey.
Av ulike årsaker ville eg avslutte ei krimbok eg hadde begynt på- trass i at den ikkje er mellom det beste eg har lest.
No skal eg sjå kor langt eg kjem meg i veg i selskap med Jane Austen….skal bli spennande å sjå om eg greier å fullføre på den tida eg har til rådvelde….no, når det er så mange vårlige syslar som eg også vil bruke tid på!
Må elles ynskje alle lukke til med 17. mai🇳🇴

Jeg har kommet litt lenger enn deg, og for meg er den i tillegg til det du skriver en litterær parodi over den gotiske populærlitteraturen.

Fikk endeleg tak i Skald-utgåva av Northanger abbey i dag. Som overraskande bonus fekk eg òg med eit frieksemplar av Penguin-versjonen på engelsk. Det hadde visst noko å gjere med «oppdateringa av medlemskapen» hos Norli. Ser fram til lesinga av boka.

Da blir det lydbok på originalspråket denne gang. Det blir bra.

Godt spørsmål. Egentlig er det jo litt ironisk at det er «land» og ikke «vann» som danner basen i ordet, ettersom det er vannet som er ferdselsåren og som binder sammen. Kystsamfunnene er et åpent samfunn, der havet danner et felles element.

Hamsun må være en åpningens mester. Åpningen av Landstrykere slår an tematikken på en utmerket måte, møtet mellom de fremmede vandrerene og grenden. Både i Sult og Markeds grøde er det også slik at åpningen er et mesterlig anslag til tematikk og miljø.

Allerede i løpet av de første sidene så ser vi hvordan verden møter det lokale, og selv de som ikke har reist møter verden på hjemmebane. Det er er fascinerende hvordan små kystsamfunn helt i ytterkanten av Europa likevel er en integrert del av verden. De har en åpenhet for det fremmede, samtidig som det også er en berettiget frykt og skepsis.

Har lest ca 110 sider. Må dele et utsnitt fra side 105, Bokklubbens utgivelse 1966. Dette måtte jeg lese flere ganger, og jeg måtte ta en pause og bare stirre ut i lufta. Det tok nesten pusten fra meg og jeg forstår hvorfor Hamsun ble/er så stor.

"Menneskene mindtes længe dette uveir, en jevndøgnsgalskap som ristet jorden og forfærdet sjælene. Det begyndte med en usedvanlig stilhet: det blev dødt omkring, selv sjøfuglene tidde, verden syntes å ligge i reiv. Denne tunge urørlighet var næsten det værste , det var intet andet end den, en tilstand uten mening for mennesket. I tolv timer stod verden fast i en uorden, en feiltagelse som kunde være nok til å gjøre sindene fordrukne - så dirrer et fattig græsstrå på rorbodtaket, så puster en vind, stilheten er sprunget læk, sjøen lever igjen, et sted langt borte kommer noget - kommer noget som et slæp, et væld av hørlighet, det kommer og kommer, det sætter en pipe ind, det hviner og sætter flere piper ind, det sætter basuner ind, orgler, brøl og raseri ind. Havet blev på et par timer det hvite vanvid."

Fantastisk!

Landstrykere.
Ja, enig med deg. Fra mitt ståsted står Hamsun for et pengeøkonomisk tvisyn. For eksempel er det ingen tvil om at pengene som Edevart sender hjem til familien kommer godt med i det lutfattige Polden. Sant å si gjør rede penger bedre nytte for seg enn innkjøpte presanger.

Men som du nevner, fører pengene med seg muligheter for underslag, lureri og direkte svindel, noe som tilsynelatende alle som har sjansen for det benytter seg av. Her er ikke nordmennene noe bedre enn utlendingene.

Til tider opptrer Hamsun som en radikal anti-kapitalist når det settes spørsmålstegn ved kaiutbyggingen til kjøpmann Knoff i Fosen. Ikke bare tar han en stor økonomisk risiko, men tiltaket skaper usikkerhet og mismot blant folk flest på det lille tettstedet.

Pabst
Likevel kan vi vanskelig unngå å merke at Hamsuns omtale av den omreisende handelsmannen Pabst skiller seg ut. Det er ikke merkbart ved første møte, når August og Edevart treffer på «klokkejøden» på markedet i Stokmarknes. Ved neste møte derimot – i Kristiansund – er klokkejøden blitt til «urjøden» (s. 55). En påfallende lek med ord. Litt seinere blir Pabst knyttet til den gamle myten om «den vandrende jøde» som i dette tilfellet «sikkert hadde snytt tusener i sine dager,» men som i handelen med Edevart «muligens denne ene gang været mere end ærlig og solgt uret med tap» (s. 57). Dette er antisemittiske vendinger som Hamsun ikke var alene om da boka ble utgitt, men som neppe ville blitt godtatt av forlaget i dag.

Sidehenvisningene er til Bokklubbens utgave 1966.

Boken er ferdig lest - og denne likte jeg godt.
Historien om August og Edevart og deres tildels vidløftige eskapader var særs underholdende.

Oppi alt så opplever jeg at Hamsun også diskuterer om all denne omflakkingen er det beste, eller om en heller skal være flinkere til å sette pris på det man har.
Når Lorensen og Karel diskuterer utvandring til Amerika, så framholder Lorensen at menneskene lever bedre i Amerika, hvorpå Karel spør: Hvordan bedre, er de friskere og gladere? Lever de lengre? Lorensen svarer at har bedre mat og klær. Karel svarer da: Det er ikke sikkert de blir lykkeligere av å ete søtere mat

På slutten diskuterer også Joakim med Edevart, og framholder at "Vi har forandret oss".
Han framholder at foreldrene var fattigere, men levde fredelig og klagde aldri. De hadde det godt i sin fattigdom, mente han. Mens han selv og hans generasjon vil alltid ha mer: flere kyr, større fjøs, mere jord. Han sier: "Vi blir ikke lykkeligere innvendig av at vi gjør det fetere for oss". Mye moral der altså, Edevart er jo heller ikke særlig lykkelig på denne tiden.

Joakim diskuterer også dette med å reise omkring, han sier: "Hører vi best til der vi får mere mat, bedre klær, mer penger? ... Jeg tror ikke vi har godt av å flakke rundt, vi skal være der vi hører til"

Synspunkter?

Jeg er takknemlig for at jeg ikke leste episoden i myren da jeg var yngre. På ungdomsskolen leste jeg en novelle av Hamsun der en mann myrdes med et noe uvanlig mordvåpen; en sporvogn. Bestialsk. Den historien sitter i meg enda.

Med sin psykologiske realisme og interesse for kompleksiteten i menneskers psyke, undrer jeg på om han hadde levd i dag hadde han kanskje skrevet krimromaner. Jeg ser for meg nordic noir-krim i Nordlandsk natur der alle i bygda spiller en rolle i mysteriet. Bestselger, naturligvis.