Bokelskere.no

Lesesirkel 2021.
Fra omtalene kan vi vente oss en forhåpentlig engasjerende utfordring ved lesningen av Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Céline. På vaskeseddelen fra den første norske utgaven 1967 heter det: «I dag er det en klassiker. Men en klassiker som selv nå på mange vil virke som et slags våkent mareritt, med dens sterke blanding av fantasikraft og hensynsløs ærlighet.» Axel Amlie har fått ros for den norske oversettelsen. God lesning!

Boken ligger klar. I mellomtiden leser jeg en bok som ikke nådde helt opp i en tidligere avstemming; Emile Ajars «Med livet foran seg», en festlig liten bok :)

Da har jeg bestilt boken, og hiver meg med i lesningen. Jeg håper på mye undring, begeistring og diskusjoner!

Takk for engasjement og struktur. God oppsummering, jeg synes fire kategorier og brudd på 2000 er supert. Det er kanskje litt vanskelig å gjennomføre valgrunder i juli? Ellers er jeg enig i alt.

Jeg har full forståelse for at spørsmålet blir stilt. Jeg er en av de som i liten grad har deltatt de siste rundene. Det skyldes både at jeg har hatt mye annet, men det er også kombinert med at jeg synes det har vært lite diskusjoner rundt bøkene de siste årene. Jeg er kanskje, i motsetning til andre som har kommentert, en av de som har ønsket meg en lesesirkel der man fortolker og diskuterer virkemidler. Ikke for å være «flink», men fordi jeg synes det er spennende og bidrar til en dypere forståelse av boken. For meg er det noe av vitsen med å lese bøker sammen; å diskutere ulike lesninger og fortolkninger av boken. Vi har hatt noen fine lesninger tidligere der mange har bidratt med observasjoner og tolkninger, som for meg har vært veldig inspirerende og meningsfulle. På sitt beste synes jeg vi har bygget ulike lesninger gjennom diskusjonene og laget et bredt fortolkningrom. Da kan jeg leve med å lese bøker jeg kanskje ikke er så interessert i. For det er det jo noen ganger, og det kan jeg leve med.

Når det gjelder inndelingen i eldre og nyere og nordisk og internasjonal litteratur, har jeg likt variasjonen det bidrar til. Det er ofte mer spennende å lese det ikke alle andre leser, og forslagsrundene har ofte gitt nye lesetips.

Hva skal til for at jeg blir mer aktiv (igjen)? At det er mer aktivitet og at det er levende diskusjoner rundt bøkene. Det er vanskelig å «vedta», men at det er flere med samme interesse og lyst er et godt utgangspunkt. Kanskje ambisjonsnivået for hyppighet kan kanskje reduseres, slik at det leses litt færre bøker i året?

Sist, men ikke minst: takk for at du legger til rette på utmerket vis!

Lesesirkelen 2021.
I de to årene som medlem, har jeg fått lest en rekke gode bøker, også noen som jeg neppe hadde kommet over på egen hånd som for eksempel finske Skår. Jeg fortsetter derfor gjerne, men kan godt tenke meg at epokeskillet flyttes fra 1975 til for eksempel 2000.

Av dagens liste på 22 medlemmer er det flere «programhelter», 5 eller 6, som verken er aktive i lesesirkelen eller har registrert noen annen aktivitet på bokelskere.no på 7 måneder eller mer. De må kunne slettes fra lista. Torill kan få navnene fra meg.

Når rammene for lesesirkelen blir endelig bestemt, skulle vi da hatt en ny tråd hvor de som er interessert kan melde interesse på nytt? Så ser vi hvor mange som ønsker å være med videre.

Mange gode forslag!
Jeg stemmer for faste datoer. Hele forslagsperioden denne runden gikk meg dessverre hus forbi. Det hadde vært lettere å følge opp hvis vi hadde faste datoer.
Eventuelt ha en forslags-tråd som er åpen hele året, slik at man kan legge inn forslag når som helst. Kanskje også tillate forslag fra ikke-medlemmer, men at avstemmingen kun er for medlemmer?

Jeg har gjort de samme betraktningene uten å ha noen gode ideer for å få opp aktiviteten. Føler at jeg selv har lite å bidra med. Noe av grunnen kan være bøkene som blir valgt, noe at jeg ikke kan fordra «litteraturanalyse» - jeg bare liker å lese. Samtidig er det alltid en berikelse og noen ganger fantastisk å lese andres kommentarer og forståelse av tekst.
Dersom lesesirkelen består, vil jeg være med å lese de bøkene jeg ikke har lest tidligere, med noen få unntak.

Ja, selvfølgelig. Dumt. Da kan jeg foreslå Hildegunt Zassenhaus «Stå vakt i mørket»
Står ikke så mye om henne eller boken her, men viser til Wikipedia En heltinne av sin tid.

Lesesirkel 2021.
Takk for dristig forslag, Torill. Ulysses av James Joyce er typisk en roman som har stått på ventelisten min lenge, kanskje ikke minst på grunn av lengden på over seks hundre sider.

Som alternativ foreslår jeg en annen berømt, kanskje beryktet roman: Reisen til nattens ende av franskmannen Louis-Ferdinand Céline. Den er litt kortere, «bare» 396 sider i min utgave fra 1967. Ellers er det jo verdt å merke seg at Skald har lansert en nynorskoversettelse av Marcel Prousts hovedverk, men det får være til en annen gang.

Av ulike årsaker har «Barndommens gate» fått ligge i fred nokre dagar- men no er eg godt i gang…reknar med å sjå det siste punktumet i morgon.

Eg likar godt å lese om Ester som slit med å finne seg sjølv i ei gate som gir henne så mykje av både lengt og einsemd. Tove Ditlevsen skildrar godt barndoms/ ungdomsåra i eit København der så mange vert styrte av fattigdom ….Og der Ester må styre finansane sine med sterk presisjon - sjølv etter at ho fekk seg arbeid kan ho ikkje unne seg kaffe kvar dag om ho skal ha råd til å kjøpe seg strømper som ho synest er fine….
Det er godt at dei fleste av oss har det betre i vår tid - iallfall økonomisk…..

«Barndommens gate»- har no vore der nokre gode timar, saman med Ester og Lisa og dei andre som Tove Ditlevsen skildrar..og skildrar godt… barndomsdagar med både glede og frykt.
Språkleg er dette godt, eg kjenner nesten fattigdommen på kroppen, og lengten - og dei gode gledesstundene.
Og berre den skildringa av det å kunne veksle ein femøring til eittøringar som kunne brukast til å skaffe noko godt …ei lita stund.
Eg ser fram til å fortsette å lese om det altoppslukande, nifse mørket …og den gode venskapen og gleda over lyset: « Lys er det beste i verden.» (s21 i mi utgåve)

Eg har lese til s 48 ..og har ei gamal bok som er illustrert av Svend Otto S.
- og gler meg til å vere meir saman med borna i Istedgade i deira leiting etter livet som vaksen.

Har nok tjuvstartet litt. Jeg var selv en «asfaltunge» og gjenkjenner enkelte trekk i historien, selv om forholdene for meg og resten av gjengen var adskillig romsligere og bedre. Barnets tanker og opplevelser er fantastisk god fortalt.

Kanskje eg skal kome med eit forslag eg også….Barndommens gate av Tove Ditlevsen.
Eg las boka ein gong for «hundre år» sidan - og synest å huske at eg likte den godt. Trur ikkje vi har diskutert den før?
Romanen er frå dei fattige strøka av København i 1920-30 åra - innhaldet vert sett gjennom barneauge, og er sjølvbiografisk.
Her er både leik, røvarstrekar og alvor kan eg lese i presentasjonen fremst i boka.
Hendingane fekk stor betydning for hovudpersonen som vaksen…..

Jeg ser at lesesirkelen ikke har lest noe av Amalie Skram ennå. Hun er en av våre beste klassiske forfattere, synes nå jeg.
Jeg foreslår derfor Constance Ring denne gangen.
Dette er hennes debutroman, den ble utgitt i 1885. Med sin krasse kritikk av den seksuelle og økonomiske undertrykkingen i ekteskapet var den omgitt av skandale da den kom ut.

Kveldens ubehag. Tittelen sier jo egentlig sitt, og ubehaget er svært så nærværende under lesningen. Likevel lar jeg meg imponere av forfatterens rike billedbruk. Den er underlig fri for klisjeer, samtidig som den åpenbart knytter seg til 12-åringens dagligliv på gården, skolen, landsbyen og kirken.

Jeg opplever jødene som et produkt av Jas' livlige fantasi, men det kan hende jeg tenker for enkelt?

Hun lærer på skolen om at jøder holdt seg skjult i kjellere og på loft under 2. verdenskrig, og jeg oppfatter at hun innbiller seg at jøder fremdeles gjemmer seg i kjelleren deres. Og får spise av den gode maten som moren lagrer der nede, og som barna i familien ikke får noe av.

Men som sagt - mulig jeg tenker for enkelt.