Tekst som har fått en stjerne av Tone H:

Viser 1 til 20 av 229:

Nå har eg lese mange godord om boka "Roman 2019", av Dag Solstad, men undrar meg over at få/ingen her på Bokelskere, nemner forma. Her har me ei bok nærast utan avsnitt, som kombinert med dei lange setningane og dei rette margane, gir ein tekst som er vanskeleg tilgjengeleg.

Kommafeila har me lese mykje om i media, så det seier eg ikkje meir om, men boka inneheld óg fleire andre grammatiske feil (bl.a ikkje konsekvent i bøying av verb).

Er dette utan betydning for leseopplevinga? Tør me ikkje kritisere Solstad? Eg personleg får øydelagt lesegleda av nettopp forma på boka.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Må det bety noe, må man ha fullstendig soleklare motiver for alle sine handlinger? Kan man ikke bare gjøre noe som føles rett og riktig i øyeblikket, uten å analysere alle mulige fremtidige konsekvenser?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Full spredning. Nina Lykke.
For meg var det nok bestselgeren Hulebjørnens klan, tidlig på 80-tallet, som åpna ei spennende dør for meg; nemlig det kvinnelige blikket gjennom hovedpersonen Ayla og fortellerstemme til Jean M. Auel. Siden den gang har jeg lest utrolig mange av andre, for det er noe av det beste med romaner; at de kan zoome inn og ut på steder, hendelser og folk, akkurat som forfatteren vil vektlegge og fargelegge verden. Nina Lykke er en av våre mange kvinnelige samtidsforfattere som lykkes med det.
I denne boka følger vi en 47 år gammel fastlege, Elin, som har et noe slapt privatliv med sin mann, som er mer opptatt av å sjekke pulsklokka enn pulsen på kona - for å si det sånn.
Legen drikker, legen helbreder - og legen er egentlig drittlei mange av pasientene sine, særlig de av dem som følger understrømmene og det noe motebeviste sykdomsbildet som pasientene plages av. Elin
plages også av det, men på hun plages altså av de som plager henne med plager. Hun er forresten på FB også. Hvem i hennes alder er ikke det? Og jaggu meg finner hun profilen til en ungdomskjæresten sin der ute, og fra da av tar livet ei ny vending. Litt for lenge i samme retning, kanskje.
Veldig bra bok, som med fordel kunne vært stramma litt inn, eller gitt flere nye retninger underveis. Det ble litt for mye av det samme, litt for lenge.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Intens bok om miljøkriminalitet. Skremmende hvor handlingslammet verdenssamfunnet er ovenfor kriminelle og storkapital som utnytter sårbare ressurser.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ga meg et godt innblikk i det å leve med en egoist, tyrann og sjelden vannvittig sjalu mann. Ellers fikk jeg innblikk i hvorfor hun og mannen endte opp med å støtte nazistene. "Tyskerne er kulturfolk" er gjennomgangsmelodien.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Herbjørg, du er litt av ei dame. Har alltid elsket bøkene dine. Du skriver så ... sanselig ! Og denne biografien du har skrevet - er så utrolig fin. Takk for intenst og klokt følge gjennom denne boken. Jeg er dypt fascinert av ditt liv , dine tanker . Din trass og ditt mot og din sårbarhet . Jeg er utrolig glad i biografier , denne traff meg veldig . Alle disse øyeblikk - som hun forstørrer , utvider - og tar oss med inn i. Hennes vei til å bli et helt og fritt menneske . Ai ai, hun skriver så bra!!!! Og ja, boken ble lyttet ferdig på ferie ved det Liguriske hav.... nyt lesesommern!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her må forlaget ta skylden for at boka kjapt ble lagt bort - knøttliten skrift, tette sider og nesten ingen marger på noen sider, gjør boka så lite innbydende at det ikke tok mange sider før den ble klappet sammen og lagt bort.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Så gøy! Jeg leste også akkurat boken siden jeg var ferdig med serien. Som jeg elsket. Og mens jeg leste så for meg Reese Witherspoon, Nicole Kidman og de andre store skuespillerne i rollene! Koste meg veldig med boka selv om jeg visste hva som kom til å skje. Elsket karakterene og stemningen i både boka og serien. Et fascinerende univers jeg kunne forsvinne inn i.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette var en sjarmerende, rørende og vakker bok.
Grovt sett kan man vel si at den, som så mange andre bøker, handler om en ung manns vei for å finne ut av livet og seg selv. Men i motsetning til de andre bøkene (ihvertfall dem jeg har lest), finner han her ut av det gjennom ansvarsfølelsen for og kjærligheten til den lille datteren.
Pussig nok sto det akkurat i dag en artikkel i Aftenposten om Silje Bekeng-Flemmen som hadde savnet bøker skrevet om det å få og ha barn, - og det er altså det denne boken, som kom ut i 2009, handler om, men fra farens synsvinkel.
Men den handler også om så mye mer: om kropp og død og å miste sin mor, og om å bryte opp fra barndomshjemmet for å følge en drøm om å stelle med blomster - den store fellesinteressen til mor og sønn - og om kjærligheten mellom mann og kvinne.
Det er en meget sympatisk ung mann vi møter i boken, - som er skrevet av en kvinne, og det er min eneste innsigelse mot boken, at jeg-personen kanskje var litt for god til å være sann. Det, og at den lille datteren forekom meg særdeles fremmelig og grei å ha med å gjøre! Men så foregår jo også handlingen hovedsakelig i en liten sør-europeisk landsby med et nesten magisk preg, og boken har en tilsvarende velsignet letthet over seg, - de store temaene, til tross. Og for en mor som nylig har opplevd å se sin sønn gå inn i farsrollen, gikk jo denne boken rett til hjertet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, - og den er nesten enda bedre andre gang! Så derfor håper jeg du ikke lar Svikne dagar drepe all Ferrante-interesse!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Magisk? Nei, heller poetisk og nøkternt, vakkert men òg skremmande om sorg og alvorleg sjukdom i nær familie. Eg kan skjøna at lesarar reagerer ulikt på denne boka. For meg vart ho likevel gripande og opplysande av di Didion ikkje berre fortel tett på om sine eigne - dramatiske - røynsler, men ho set den personlege soga si inn i ein større, ållmenn samanheng. Ho får godt fram den maktesløysa mange opplever i møtet med moderne, teknifisert medisin.

Ho skriv òg godt om kvifor seremoniar betyr mykje for dei som sit att etter dødsfallet. Dei hjelpar oss i det vanskelege arbeidet med å godta at eit menneske som har stått oss nær, no er borte for all tid.

Eg har tidlegare berre lest reportasjeboka Salvador av Joan Didion. Ho er lita bok om ein utskremd journalist i borgarkrigen i El Salvador på 1980-tallet. Òg velskrive, men sørgjeleg lite opplysande om El Salvador. De magiske tankers år er ei mykje betre bok. Ein favoritt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

akkurat så spennende at jeg bare koste meg! Engelsk krim av første klasse

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne likte jeg! Antagelig fordi jeg kjente meg så veldig igjen i dette mamma-raseriet..Og den dårlige samvittigheten over å ikke klare å være mild og forståelsesfull ovenfor sine urimelige, masete, sutrende barn. Den er både alvorlig, trist, humoristisk, og glitrende skrevet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Virkelig solid og interessant verk om Russland's spede start, gleder meg veldig til bind 2 og 3.

Jeg skrev til den utrolig dyktige forfatteren og spurte om når de neste bindene kom ut. Og fikk svar, For en gentleman. Og han holder på med dem, så de kommer. Men all researchen han må gjøre (saklig og korrekt som han er) tar det kanskje litt tid

Det var så facinerende lesning. Og man glemmer kanskje at det ikke bare Stalin og Hitler som var så barbarisk i historien. Jo de er ansvarlig for så mange millioner av liv. Men i middelalderen var til og med lederne med på de faktiske syke handlinger. De lagde til og med en sklie rett uti den islagte elven utenfor Moskva for å sende de uskyldige sivile ned, og utenfor hullet i isen sto soldatene og spiddet. Og Ivan den Grusomme elsket å ta del i torturen, personlig.

Men det er ikke bare bestialitene som er så interessant, jeg avskyr actionfilmer og skjønnlitterær vold. Men det er noe helt annet når det faktisk har skjedd.

Jeg hadde faktisk aldri sett det maleriet av Ivan den Grusomme der han har det hysterisk smertelige blikket, etter han oppdager hva han faktisk har gjort; drept sønnen med en jernstokk. Eneste personen han var glad i. Det er så rørende, og fælt, "hva er det jeg har blitt?"
Ilya Repin heter maleren. Så nå har jeg endelig fått en innrammet kopi på veggen. Problemet er at det knuser meg helt hver gang jeg ser det.

Går glipp av mye malerkunst-kunnskap, fordi det er litteratur og historie som er min lidenskap

Men tillegg til den uhyre bra boken, som må regnes som den definitive (for meg) boken om Russlands begynnelse, akkurat som Ian Kershaws Hitler-biografi og Roy Jenkins Churchill biografi, takker jeg han for dette maleriet (som pryder forsiden av boken)

Her en link til dette maleriet......kanskje det sterkeste maleriet jeg vet (som dessverre ble maltraktert i et galleri i Moskva av en gærning for 2-3 år siden, håper de får det restaurert)

https://en.wikipedia.org/wiki/Ivan_the_Terrible_and_His_Son_Ivan#/media/File:Iv%C3%A1n_el_Terrible_y_su_hijo,_por_Ili%C3%A1_Repin.jpg

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Per Petterson bruker et nydelig språk med herlige lange setninger, noe jeg pleier å si til mine elever at de helst bør unngå fordi språket kan bli tungt, og jeg ser på dem med et skrått blikk og klør meg på haka, og blikkene de sender tilbake minner meg om meg selv da jeg gikk på skolen og ikke forstod hvorfor ikke setningene kunne være lange; det fungerer nemlig noen ganger veldig bra, som i denne boka, men det er klart at ikke alle vil like lange setninger, for noen liker korte setninger, men da bør de kanskje prøve å lese denne boka likevel; da kan det hende de skifter litt mening, slik som jeg har gjort.

Boka anbefales på det varmeste!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg hadde store problemer med Franz Kafka da jeg var ung, jeg klarte ikke å virkelig komme inn i hans marerittt-aktige fortellinger. Alt ble endret da jeg leste en biografi of ham, skrevet av Ernst Pawel (Kafka - et liv), som er enav de 5 beste biografiene jeg noensinne har lest.
Kafka skrev disse novellene i et mareritt. Søvnløs, syk og desillusjonert. De er ikke meningen å "forstå" i politisk eller intellektuell forstand. Om man gjør det; gratulerer! Men det er ikke der kvaliteten ligger. Om man (jeg) leser Kafkas noveller uten å analysere eller tenke noe utover hva jeg faktisk leser, gjør det hele et mye mer fantastisk inntrykk.
Når det gjelder Ernst Pawel''s biografi; så burde norske forlag virkelig gi den ut på nytt. Veldig viktig bok, og virkelig fin. Du verden, for en ulykkelig fyr Franz Kafka var. Sultekunstneren.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Soldatene dro syngende ut i krigen, i land etter land. De trodde fremdeles at krig kunne vinnes , om ikke på dagen som på Napoleons tid, så i løpet av neon få uker, i høyden noen måneder- altså i løpet av 1914. Britene sang "It's a long way to Tipperary ". Den hadde ingen ting med krigen å gjøre. Tipperary er en liten uskyldig by i Irland . Det var den mest populære sangen akkurat da, ikke noe mer. Veien ble lang , som de sang den. Men ingen hadde kunnet forestille seg at den skulle vare i fire samfulle år og at den skulle koste millioner på millioner av menneskeliv. Og de materielle ødeleggelsene skulle skape nød og elendighet i de fleste land i årtier fremover.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Da jeg leste i avisene om lanseringen av filmen, gikk det opp for meg at det egentlig var mye jeg ikke husket fra denne boken, - selv om jeg har husket den som fantastisk! Derfor fikk jeg lyst til å lese den om igjen, - og det har vært en sann svir og stor glede! Jeg tror nesten at jeg syntes den var bedre nå (hvis det er mulig), - men ved siden av gjenkjennelsens glede, var det jo nå mye jeg forsto bedre under lesingen, - alle hintene om hva det egentlig dreiet seg om. Fantastisk, - gjenlesing anbefales!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

NEI OG ATTER NEI av Nina Lykke. Tittelen passer bra for hva jeg følte mens jeg leste. ( Eh, HØRTE PÅ, det var jo lydbok) Det var det jeg fikk lyst å rope til de ulike karakterene i boka. Er det mulig? Er det sånn vi er, vi mennesker. Så triste, håpløse, hjelpeløse-! I anmeldelser er romanen blitt skildret som en knallhard harsellering med middelklassen, og det er det jo. Og gjennomsyret av en utrolig trist og oppgitt stemning rundt personene og de valgene de gjør. Skilsmisse og nye forhold er temaet og handlingen kretser rundt ekteparet som skal skilles og det nye forholdet hans. Jeg hørte den på lydbok, og ble utrolig revet med. Jeg har hatt dårlig erfaring med lydbøker før fordi jeg lett har fallt av og ikke klart å følge med, men denne fungerte kjempebra. Jeg fikk strikka masse mens jeg hørte på, og også gått flere turer-! Jeg skjønner at denne boka har slått an, samtidig som jeg rister på hodet og tenker med meg selv: Mennesker er en skrøpelig slekt…

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Torill Elisabeth RevheimSimen "Boktimmy" IngemundsenBertyHeidi BAnne-Stine Ruud HusevågEster SKaramasov11Hilde H  HelsethRisRosOgKlagingSolsiljehusmorSivBerit B LieBabynemiiJosefinemoiraJune PlutonikakntschjrldJan Erik  OlsenIngeborg GStine SevilhaugDiddiJan-Olav SelforsAnjaØyvind BjørnerudHilde SSyntaksfeilMartinenWencheBjørn BakkenAkima MontgomeryvaskeklutRune SNorahAnettesveinErikLibraritas vLinnRandiA