Bokelskere.no

Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk.

Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka.

Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes.

Boka handler om den tjueto gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian.

Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som lar seg forføre av den veldig kjekke og veldig rike Christian. Christian er erfaren på mange områder og har hatt lange forhold der han har vært den dominante. Han tenner kun på forhold der han får hundre prosent underkastelse og disiplin, og han prøver å advare den blyge og uerfarne Anastasia mot seg selv. Men Anastasia skjønner ikke hva hun begir seg inn i når hun frivillig går med på betingelsene han stiller. Hun skriver under på en kontrakt der hun lar ham bestemme over seg, og hun gleder seg nesten til å bli dominert. Ikke bare i senga, men når det gjelder hva hun skal spise, hva hun skal snakke om og hvordan hun skal kle seg.

Jeg syns at forfatteren har klart å skape en virkelig god spenningskurve helt fram til sexscenene. Da ble det kleint og kjedelig, og veldig repeterende. Men fram til den store, ehh, utløsningen om du vil, var dette ganske hete saker med en god nerve og spenning.

Språket og ordforrådet til forfatteren er dårlig. Det er gjentakelser, platte setninger og klisjeer, og den indre gudinnen blir veldig forstyrrende etter hvert. Og hvorfor skjønner ikke Anastasia at hun må slutte å bite seg i leppa?

Jeg har alltid ment, og mener fortsatt at litteratur er viktig, og har kraft i seg til å endre liv. Likevel betyr ikke det at all litteratur må være så enormt viktig. Noe er ren underholdning, og hvis jeg mente og trodde at litteratur som dette var farlig, så er det ikke Fanget jeg ville vært mest bekymret over. Hva med den enorme bølgen av krimbøker som bokmarkedet oversvømmes av? Jeg har fremdeles til gode å se demonstrasjonstog mot Nesbø, Nygårdshaug og Fossum selv om de skriver om grusomme drap, bestialske mord og onde mennesker. I Fanget handler det tross alt to voksne mennesker som liker sex på litt spesielle premisser. Det virkelig problematiske her er jo at språket er dårlig.

Min konklusjon blir derfor at dette er helt grei underholdning. En moderne utgave av legeromanen. En strengere redigering og halvering av sidetallet hadde gjort boka mye bedre. Det var tross alt de første 120 sidene som var best!

Sterk og viktig bok av en ung, kunnskapsrik politiker. Utøya-hendelsene legger beslag på d en siste fjerdedelen av boka. Anbefales varmt!

Dette var en interessant bok. "Kvinner i hvitt" har jeg hørt om i forbindelse med at de ble nominert til Fredsprisen for 2012. De består av ektefeller og familiemedlemmer til 75 opposisjonelle på Cuba som ble fengslet av Castros regime fordi de stilte spørsmål om regimet. Kvinnene gikk til messe hver søndag iført hvite klær som symboliserte uskyld. De ville fortsette med dette til de fikk løssatt sine familiemedlemmer (de siste ble løslatt i 2011). Denne boken beskriver Cuba før og etter revolusjonen. Et Cuba hvor det ble forbudt å ha egen meninger, lese bøker, ha tilgang til mat, spise på restauranter.

Før jeg sovner av S J Watson- en spennende og litt ekkel psykologisk thriller
Da jeg leste anmeldelsen av denne boka i fjor en gang, tenkte jeg at denne hadde jeg lyst til å lese. Nå har jeg gjort det. Nei, forresten; nå har jeg hørt den. For denne hørte jeg på lydbok. I bil.

Jeg har kjørt mye bil i det siste, lange og korte strekk. Og denne boka egnet seg bra som lydbok, godt lest av Nina Woxholt.

Boka er skrevet av debutant S J Watson, som er en mann. Hovedpersonen er en kvinne, som etter en ulykke lider av hukommelsestap. Hun våkner en dag med en mann ved siden av seg som sier han er hennes ektemann, men som hun selv ikke kjenner igjen. Ved hjelp av timer hos terapeut og en dagbok hvor hun skriver ned minner som dukker opp, settes bitene sammen til et puslespill hvor det som skjedde blir avdekket, og Christines liv rulles opp.

Er mannen hennes ektemann? Hvem skal hun tro på? Terapeuten eller mannen eller venninnen Claire? Var det en ulykke?

Før jeg sovner er en ekkel og veldig spennende roman. Det er også interessant å lese om hukommelsestap. Om hva som skjer i hjernen. Denne historien er bygd på faktiske hendelser sier forfatteren i etterordet. Anbefales.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/09/fr-jeg-sovner-av-sj-watson-en-spennende.html#more

Da skal jeg legge fra meg mine fordommer å gi den en ordentlig sjanse. Du argumenterer godt og jeg har ofte fått gode leseropplevelser fra bøker som i utgangspunktet ikke fristet. Har nok noe med forventninger å gjøre, men da skal jeg være åpen for denne.

Det er noen år siden jeg så filmen så det går nok bra. Leonardo DiCaprio er på min liste over topp 3 favorittskuespillere, så jeg har nok samme forholdet til han som du har til Winslet :-)
Takk for dytten :-)

Svaret mitt til krira var egentlig til deg :)

Jeg synes også at boka var veldig bra. Han beskriver hovedpersonene - jeg har glemt hva de het - på en sånn utrolig bra måte! Hva de tenker, hvorfor de gjør det... Han klarer kunststykket å beskrive små og ynkelige mennesker uten å gjøre det for ekkelt å lese. Det er ubehagelig, men på en god måte. Litt klisjèaktig kan jeg jo si at han holder opp et speil for oss - så vi vrir oss litt beskjemmet over å være avslørt i all vår smålige egoisme...
Boka gjorde et sterkt inntrykk. Filmen så jeg litt for kort tid etterpå, så jeg fylte nok inn detaljene som manglet selv. Jeg vet ikke hvordan den ville stått seg uten bakgrunnsinformasjonen fra romanen... Kate Winslet er dessuten en av mine store favoritter, og jeg har ennå til gode å mislike noen av hennes roller, men det kan hende filmen står dårlig på egne ben.

Ville anbefale deg å vente til du har lagt filmen litt bak deg, slik at du kan gå løs på boka uten å huske for mye av den.