Bokelskere.no

Dette er den beste boka Per Petterson har skrevet til dags dato. Han kommer langt inn i sjelen på hver av personene i boka, som hver for seg er så troverdige i hver sin skjebne. Gleder meg til å høre hva andre lesere synes.

Eg har eit problem. Eg har det med å misse innlegget eg har skrive når eg postar det. Før trudde eg det var bokelskere som tøysa med meg, no oppdaga eg brått at det er min eigen feil. Eg trykker nemleg på det blå ikonet "svar" i staden for det blå ikonet "lagre". Dette er sikkert ikkje eit problem for mange, men for meg som er over gjennomsnittleg distre, og brukar over gjennomsnittleg lang tid på å skrive eit enkelt innlegg, er det problematisk.

Hadde det vore mogeleg å få fjerna svarikonet (det er vel ikkje nokon grunn til at det skal vere der etter at ein allereie har trykt seg inn på innlegget ein ynskjer å svare på?), eller kanskje skifta farge på det slik at det ein ikkje automatisk trykker på det?

Høstsalg hos cdon.com, bøker fra kr. 49,-:-)

Det stemmer. OG jeg har dystleksi, men det går greit med den boka! haha

"For et liv" er titelen på Toralv Maurstad's bok hvor han, ærlig og rett fram, forteller de mest fantastiske historier fra sitt interessante og spennende liv. Det er lenge siden jeg har hygget meg så mye med en bok. For et liv og for en fortellerevne. Språket er usminket og rett fra "levra". Jeg har ledd høyt flere ganger over de mest utrolige historier fra både yrkes- og familieliv. Det må være helt fantastisk å være i denne mannens bekjentskaps/vennekrets. Skulle gjerne vært en av festdeltagerne på noen av de evenementene som nevnes i boken. Men som kamerat og turvenn nytter det ikke å være pingle, for Toralv er sprek, meget sprek, og i besittelse av en energi som de færreste av oss er i stand til å matche - nesten til å miste pusten av. Men livet har ikke bare vært en dans på roser, det har vært mange tøffe tak og tragedier, og han har måttet jobbe hardt for å nå sine mål. Det har vært mye motstand. Mannen har utvilsomt en indre styrke som ikke vipper han så lett av pinnen. Og mengder av mot og "stå på" vilje. Men han er sta som fa.. og det er ikke sjelden han har fått folk mot seg.

Han forteller om foreldre, venner, livet på teatret, giftemål og skilsmisser - og kanskje er noe av det mest fasinerende i boken fortellingen om "Voksenkollen" før, under og etter brannen - samt hans store kjærlighet til Nordmarka. Her er mye natur og poesi.

Jeg er en stor beundrer og er nok, som flere kvinner med meg, en smule forelsket i denne sjarmøren med det lure, ertende og forførende blikket ( så lenge vi slipper å leve med han) Det er nok ikke så enkelt tror jeg.

For en mann! For et liv! Denne boken anbefaler jeg på det varmeste. Løp og kjøp!

Jeg hørte i radioen at 22. juli bøker selger dårlig. Skal du likevel lese en så mener jeg det bør bli denne. Dette er en viktig bok.

Var måten staten og kommunens hjelpeapparat behandlet familien Behring Breivik på tidlig på 1980-tallet vanlig for denne tida, vil jeg påstå at vi som vokste opp da var uten rettslig vern. Slik håper jeg ikke det var og er. Vi kan håpe at Behring Breivik familien var et av få unntak, men hjelpeapparatet bør ikke nøye seg med å håpe. Derfor bør dette også bli gjenstand for granskning, for å finne klare svar på hvor og hvorfor offentlig myndighet sviktet . Vi vet jo at det er for mange eksempler på meldinger om omsorgssvikt også i dag som ikke resulterer i hjelp til barna.

Forfatteren tar utgangspunkt i barndommen for å finne grobunnen for utviklingen av terroristen. Omsorgssvikt i tilknytningsfasen, manglende utvikling av empati og smerte, deretter en ungdomstid i stadig jakt etter et sted å passe inn. Stadige "avatarer" og forkledninger for å bygge en identitet på siden av seg selv. Så vet vi hvor det endte. Og forfatteren plasserer ansvaret hos ABB, der det hører hjemme. Forfatteren ser det politiske som staffasje, som noe allment å plassere en personlig vendetta og et personlig hat innenfor. Forfatteren tolker kvinnehatet som det virkelige prosjektet og knytter det til barndommen. Jeg mener han er modig som tørr å være tro i mot sin egen teori. Det er jo ikke sikkert han har rett, men hypotesen virker svært overbevisende.

Det boka ikke gir svar på er hvordan det er mulig å utvikle en så avvikende personlighet uten at det oppdages av omgivelsene. Og det finnes det kanskje heller ikke svar på.