Jeg har nylig hatt opprydning i de fire bokhyllene mine. D.v.s. at en del bøker ble flyttet på og plassert kategorisk. En hyllerad til romaner, en til krim, en til fagbøker og en til hobby/fritid..o.s.v..Dessuten har jeg fått det for meg at bøkene i hver hyllerad må stå plassert etter høyde - med den høyeste lengst til venstre Er det flere her inne som har samme trang til å kategorisere/systematisere på denne måten ??. Eller plasseres bøkene tilfeldig i hyllene ??
"Når man har ansvar for flere enn seg selv", sa han, "da bryter man ikke uten videre opp"
På nattbordet lå fortsatt stablene med blader, bøker. Hvordan kunne alt ligge der som før? Gjennom vinduet så hun den grøtete vinterhimmelen. Den samme. Bare inne i henne var alt på vrangen. Endevendt. Kastet rundt. Inni henne hadde alt mistet sin faste plass.
En følelse av å være på feil sted grep henne stadig. En uutholdelig rastløshet hun ikke helt fikk tak på; hvis hun stoppet opp et sekund, sank i seg selv, var det den følelsen hun druknet i, at hun var i feil rom. Feil ord i munnen. Feil klær på kroppen. På lesesalen var det en annen bok hun skulle ha lest, alltid en annen enn den hun holdt på med. I kjøkkenet laget hun aldri den riktige maten.
Jeg tror ikke at mennesket er ondt, eller at mennesket er godt - jeg tror at mennesket er delvis ondt og delvis godt. Hvilken side som skal få vokse og utvikle seg, avhenger av oss selv.
En bok som gjorde veldig intrykk på meg, at er menneske kan gjøre noe så grusomt
Jeg velger meg de bøkene jeg får lyst til å lese uansett om det er sommer, jul eller påske. Er glad for at jeg har mange uleste bøker i hyllene mine og det er en glede å gå å finne neste bok ut.
Hva jeg leser endrer seg nok lite på sommeren, men hvordan jeg leser endrer seg etter solforholdene. Siden jeg ikke får lest ute, med mindre jeg sitter i skyggen med caps og mørke solbriller, bruker jeg faktisk lydbok en del på sommeren. Ikke min favoritt lesemåte vanligvis, men i mangel på andre alternativ fungerer det greit i solsengen. Siden jeg er prisbevisst (eller gjerrig) går det derfor i endel eldre bøker som jeg kanskje ikke ville prioritert å lese ellers.
Når jeg leste gjennom innlegget mitt ser jeg at jeg muligens endrer lesevaner litt mer enn jeg gir inntrykk av i første setning, men lesepreferansen er nok uansett den samme.
Å miste håpet, det betyr slutten. Det betyr at du har gitt opp.
I likhet med mange andre som hadde kommet seg gjennom ungdomsskolen, var hun instinktivt mistroisk til folk med fin kropp. Det stod liksom så ofte i direkte kontrast til andre kvaliteter, som intelligens eller vennlighet aller i det hele tatt grunnleggende høflighet.
Du vet ikke lenger hva som er livet og hva som er teksten.
Endelig fikk jeg lest boken om fosterjenta Victoria. Det har vært en leseopplevelse. Det gikk noen sider før jeg fikk skikkelig grep om historien, men etter det var det nesten umulig å legge boken fra seg. Det er engasjerende, gripende, lærerik, rystende og opplysende lesning. Boken anbefales på det varmeste. Det vises for øvrig til all tidligere omtale om boken her på siden.
For ordet fanger aldri virkeligheten. Ordet tilnærmer seg virkeligheten. Det er alltid en distanse, et halvdunkelt, spenningsmettet rom bak språket, og i dette rommet eksisterer diktningen. Og livet.
Dette var en nydelig bok! Fikk noen assosiasjoner til Victoria Hislop, som jeg setter stor pris på!
Jeg kjente min fars boksamling som min egen bukselomme. og jeg gikk rett til det stedet hvor jeg visste at akkurat den boken jeg hadde lyst til å lese, befant seg. Etter den lille runden løp jeg andpusten inn på rommet mitt, som er det samme som det jeg sover i nå, mens jeg trykket min fangst mot brystet. Jeg kastet meg under dynen med den samme lykkelige følelse som en elsker som omsider har fått sin kvinne med i sengen.
Alt er så rotete, noen ganger skjønner jeg bare ikke hva livet driver med.
Jeg ønsker i løpet av mitt liv å få elske noen som elsker meg.
Det skal komme ei tid,
Det skal skinne ei sol,
Såran skal gro, og minnan blir god.
Dæm du e glad i, bor i ditt hjærte,
Dæm blir aldri helt borte.
Du skal minnes det gode,
Smile og le,
Da blir smærten mindre,
Og til å leve med.
Utan håp skin ikkje menneska.
Husk det du må. Men glem alt du kan.