Omtale fra forlaget
Leo Rubin, Den utvalde, får ei grufull utfordring: Smalvik er igjen truga, og difor må Den utvalde reise frå heimstaden Smalvik til Karnak, tempelet lengst sør i Landet under isen. Leo må vere der innan vintersolkverv, det aller mørkaste døgnet i året. Og han får eit umogleg val: Døden. For han sjølv. Eller for vennane sine. Det er ei hemmeleg sekt, Soltempelordenen, som står bak. Og sektleiaren, den nådelause Hathor, skjuler seg ein stad i Smalvik.
Sekta førebur dommedag, saman med ein veksande hær livsfarlege kappekatter. Men først må dei få fatt i "
"Dødeboka"
", protokollen med svara på dødens gåter. Hathor trør over lik for å få fatt i skrifta. Men kven er ho? Kan etterforskar Magne Jerstad avsløre henne? Kan Leo klare det umoglege oppdraget i riket under isbreen? Og kan dei finne Dødeboka i tide?
Dødeboka er ei råspennande fantasyforteljing der gammelegyptisk religion dannar bakteppet. Boka er ein oppfølgjar til Mæhles store suksess frå 2009, Landet under isen, som blei tildelt Kulturdepartementets litteraturpris, Uprisen, Fabelprisen og vart også nominert til Brageprisen.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788252184273
EAN 9788252184273
Serie Landet under isen (2)
Genre Fantasy
Språk Nynorsk
Sider 591
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nynorsk barnelitteraturpris 2014
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Da har jeg lest en norsk bok. Det var lenge siden sist. Jeg tror den forrige boka jeg leste på norsk var Store forventninger, og det var rundt jul... Vel, sånn kan det gå. Dødeboka er på nynorsk. Egentlig er jeg veldig glad i nynorsk. I motsetning til mange av vennene mine, som hater nynorsk, synes jeg det er et veldig fint språk, men jeg er enig i at det er unødvendig at vi må lære å skrive det. Jeg har ikke noe imot å lese nynorsk, men jeg har ikke tenkt til å ta nynorskdebatten nå. Nå er det Dødeboka det skal handle om...
Dødeboka er andre boka i en serie, Landet under isen. Første boka heter Landet under isen, og kom ut i 2010. Den var med i en kampanje som skulle få skolebarn til å lese mer. Man fikk en kupong som man skulle levere i bokhandelen. Med den kunne man få en gratis bok, og det var noen bøker å velge mellom. (Jeg husker ikke hvor mange. Jeg gikk i 6. klasse, eller noe sånt...) Jeg valgte Landet under isen og var overlykkelig over å få en gratis bok! Alltid gøy!!! Jeg leste boka og elsket den. Da jeg så at det var kommet ut en toer, måtte jeg ha den. Jeg kjøpte den for bursdagspengene mine like etter at jeg hadde fylt 16 år. (Jepp, for dere som ikke vet det, er jeg 16 år.)
Det var ganske lenge siden jeg leste bok nummer 1, og jeg husket ikke så veldig mye av den. Kun noe om noen munkekatter, at hovedpersonen hadde et uvanlig navn og at jeg elsket den. Heldigvis var det lett å sette seg inn i historien igjen, og Lars Mæhles verden fascinerer meg like mye nå, 4 år senere. Historien i Landet under isen kom sakte, men sikkert tilbake, men heldigvis var det ikke så viktig å vite alt i detalj. Det er en helt annen oppgave Leo Rubin har fått i Dødeboka enn det var i Landet under isen. En ting som var annerledes var for eksempel at Landet under isen ble skrevet i jeg-forteller mens Dødeboka ble skrevet i tredje-person.
"Utan håp skin ikkje menneska."
Boka er utrolig spennende. Handlingen beveger seg fort fremover, og Leo, Alisha og Bastian har aldri en ledig stund. Det har heller ikke Magne Jerstad, som ble igjen i Smalvik. De tre andre dro inn i Landet under isen. Da jeg leste boka, husket jeg godt hvorfor jeg elsket den første boka. Spenningen, og Lars Mæhles skrivestil. Jeg er mektig imponert. Boka er en page turner av dimensjoner, og jeg leste den ut i løpet av et par dager. Umulig å legge fra seg. Absolutt umulig!
Handlingen er basert på gammelegyptisk mytologi. Jeg har alltid synes at egyptisk mytologi er veldig spennende, og synes det er fantastisk at barne- og ungdomsbøker inneholder trekk fra egyptisk, gresk, romersk og andre mytologier. Det har alltid fascinert meg, og til nå har jeg likt bøker med opphav i slik mytologi veldig godt. Andre bøker basert på egyptisk mytologi er for eksempel Den røde pyramide (The Red Pyramid) av Rick Riordan. Den er første boka i en trilogi.
Kulter og sekter er en annen ting som alltid har fascinert meg. De er knyttet opp mot det mystiske i religioner, og det er veldig spennende og interessant. I tillegg er det grunnlag for veldig spennende historier. Det er ikke så lenge siden jeg leste The Diviners av Libba Bray, som også har innslag av sekter og det okkulte.
Dødeboka er veldig spennende, og en av de beste norske bøkene jeg har lest så langt. Slutten er jeg litt usikker på, ikke på en dum måte da. Den var veldig god, men jeg lurer på en del ting. Hva var det egentlig som skjedde? Blir det en ny bok? Jeg håper det kommer en bok til. Det ville ha vært fantastisk! Jeg anbefaler boka på det sterkeste, men du burde lese Landet under isen først.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Masse action, men det tar litt tid før jeg virkelig bryr meg om personene, så den intense spenninga kommer ikke før litt ut i boka. Men da kommer den til gangs! Morsomt, og faktisk troverdig, hvordan egyptisk mytologi flyttes inn i en vestlandsaktig bygd. Boka skal være en frittstående oppfølger av landt under isen, men tror jeg ville hatt mer utbytte av denne om jeg hadde forrige bok friskere i minnet. Avslutningen på intrigen er kanskje litt vel enkel, men epilogen funker som bare det. :-)
Bokanmeldelse
Dødeboka av lars Mæhle
Dødeboka handler om en gutt som heter Leo Rubin, Leo sine venner har blitt kidnappet av en morderisk sekt som har et mål å gjennoplive en død gud og drukne alle på jorda for å leve i etterlivet. For å redde vennene sine må leo dra til landet under isen. Veien er veldig lang og utrolig tøff. Boka er en middels spennende men den er også ganske langsom og kjedelig, 600 sider er ganske vanskelig å bli ferdig med. Jeg gir boka terningkast 3
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUtan håp skin ikkje menneska.
Tida er ein rastlaus slange. Ho snor seg av garde i buktande svingar. Og alt du kan gjere, er å henge på henne. Så godt du kan.
Fingrane er lyset.
Trodde kanskje jeg var litt sent ute, men jeg kunne ikke finne ei slik liste her på bokelskere. Så da har jeg laget ei sjøl. Oversatt fantasy er også tatt med. Kom gjerne med tips. Og her er definisjonen av "fantasy" temmelig romslig. Kunne kanskje kalt lista "Fantastisk litteratur på nynorsk"? Mulig den døpes om etterhvert.
Dyrene synes det var urettferdig at jeg bare lagde fugl og fjær-liste. Så, dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har dyr eller pels i tittelen. Eller på coveret.