Bokelskere.no

jeg går ut av dette rommet
jeg låser døren, kaster nøkkelen i elven

men alltid hører jeg noen der inne
som snakker med seg selv
og jeg kjenner igjen min egen stemme

Noen vil ikke ha hele verden om de kan få den.
Noen vil ikke ha et eget land.
Og noen vil ikke engang ha en skole i Stavanger.
Noen vil bare være en del av det hele.
Nyttig, om enn unnselig.
Ikke alle trenger hele verden.
Jeg ville bare være i fred.

Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet

Jeg har ofte tenkt at det å være barn er som å leve under ei osteklokke. Verden er aldri større enn det du ser i øyeblikket.

Det finnes nederlag. Ingen slipper unna dem. Derfor er det bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer enn å bli beseiret uten engang å vite hvorfor du sloss.

Books are mirrors: you only see in them what you already have inside you.

"Albus Severus," sa Harry... "du er oppkalt etter to rektorer på Galtvort. En av dem var Smygarding, og han var nok den modigste mannen jeg noen gang har møtt."

Jarle lukket øynene. Han lukket øynene, og han ønsket å forsvinne, for det er sant, helt sant, at alle fedre har jordens vakreste døtre.

Jeg var nesten det verste av alt. Jeg var alminnelig.
Jeg var nesten usynlig, var jeg ikke? Og jeg var kanskje det lykkeligste mennesket du kunne ha kjent.

Jeg skal i alle fall ikke ta opp kampen med sånne alvorlige vitenskapsmenn. De tror at alle naturens hemmeligheter kan avsløres i mikroskoper og teleskoper. Og så tror de bare på sånt som kan veies og måles. Men de forstår bare stykkevis. De skjønner ikke at de ser alt sammen i et speil, i en gåte. Det går jo ikke an å granske et speil i et mikroskop. Resultatet blir bare at man ser sitt eget speilbilde enda tydeligere.