Bokelskere.no

Å klage gir deg et hardt hjerte og myke ben. Akkurat motsatt av hva det burde være (...)Prøv takknemlighet i stedet. Det gjør deg sterk, klok for alderen og glad i livet.

"Du må bare se med hjertet så kan du se skjønnheten over alt." Dette sitatet i La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson synes jeg har en positiv og vakker mening, i hvert fall slik jeg tolker det: å se noe positivt i sine omgivelser, å se etter det vakre, gode, positive i livet, i stedet for å lete etter det negative...

Så vi en bra film, virvlet den opp noe i oss og satte ting i bevegelse, for slik er det jo, verden er alltid den samme, det er måten vi betrakter den på, som forandrer seg

For mens navnet når mennesket lever, refererer til kroppen, hvor den oppholder seg, hva den gjør, skiller navnet lag fra kroppen når den dør, og blir værende igjen hos de levende, som med navnet alltid mener den han var, aldri den han er nå, en kropp som ligger og råtner et sted.

Lev, Veronika! Ta sjanser! Det er egentlig det livet dreier seg om. Vi må søke vår egen lykke. Ingen har noensinne levd våre liv, så det finnes ingen bruksanvisning. Stol på instinktene dine. Aksepter bare det beste. Men så må du holde nøye utkikk etter det. Ikke la det gli bort mellom fingrene på deg. Noen ganger kommer de gode tingene til oss så stillferdig. Og ingenting kommer fullt ferdig. Det er det vi gjør ut av det vi støter på, som avgjør resultatet. Hva vi velger å se, hva vi velger å spare på. Og hva vi velger å huske. Glem aldri at all kjærligheten i livet ditt er der, inni deg, alltid. Den kan aldri bli tatt fra deg.

Men øynene er blinde. Man må lete med hjertet.

En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.

For det var ikke slik at språket innhyllet virkeligheten i sine stemninger, men omvendt, at virkeligheten steg fram fra dem.

" Dette har jeg vært gjennom før," klager han til sitt hjerte." Det har du, sant nok", svarer hjertet. "Men du har aldri overvunnet det." Da forstår krigeren at gjentatte opplevelser har en hensikt, nemlig å lære han det han helst vil slippe å lære.

Der din største skatt er, der er også ditt hjerte

Du må slentre over Stillehavet i ruslefart, for å si det slik, for å kunne se hvilken rikdom og overflod det rommer.

Jørn var en av de menneskene man ikke måtte miste av syne, en av dem som du ikke vil se i fotoalbumet årevis senere, når du forsøker å få oversikten over vennene som forsvant og hvor det ble av dem.

"Hver og en har sin måte å lære på," sa han til seg selv. "Hans måte er ikke min, og min måte er ikke hans. Men også han er på leting etter sin egen historie."

Mot er den viktigste egenskapen hos den som prøver å forstå verdens språk.

«Det er da du må holde fast ved den du er. Og gi aldri bort det sanne hjertet ditt, ødelagt og blødende som det kanskje er, for viss du gjør det har, har du mistet noe du kanskje aldri finner igjen. Det er bedre å gi bort drømmehjertet ditt, da vil du bestandig vite hvem du er.»

«Hva er drømmehjertet mitt, tía Nora?»

«Det er hjertet som du har inni deg som aldri kan bli såret av brutte løfter eller smerten ved å lengte for mye. Det fortsetter bare å slå uansett hva som skjer, for drømmehjertet ditt har mange liv. Men det virkelige hjertet ditt har bare ett dyrebart liv, og du må alltid beholde det for deg selv.»

Et fotografi sier "Du var lykkelig, og det øyeblikket ville jeg fange". Et fotografi sier "Du betydde så mye for meg at jeg la alt annet til side for å se på deg."

Skjebnen pleier å vente like rundt hjørnet. ---- Men noe den ikke gjør, det er å gå på hjemmebesøk. Man er nødt til å oppsøke den.

Det er muligheten som holder meg gående, ikke garantien.

Fotokunsten er en grusom, ironisk kunst. Den trekker et fanget øyeblikk med seg inn i fremtiden, et øyeblikk som skulle fått lov til å forsvinne i fortiden. Det skulle bare eksistere i minnene. De skulle glimte gjennom tåken av hendelsene som kom etter. Fotografier tvinger oss til å se mennesker før fremtiden tynget dem ned, før de visste hvordan det kom til å ende.

Det viktige er ikke å aldri falle.
Det viktige er å alltid reise seg igjen.