Bokelskere.no

Det er ingen som har tatt en gråtkvalt avskjed med Euklids geometri eller atomenes periodiske system. Det er ingen som feller noen tårer fordi de skal koples fra internett eller gangetabellen. Det er verden man tar avskjed med, det er livet, eventyret.

Kom ikke og si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr. Den som ikke har innsett det, gjør det kanskje ikke før eventyret er i ferd med å ta slutt. Da får man nemlig en siste sjanse til å rive av seg skylappene, en siste anledning til å gni seg i øynene av forbauselse, en siste mulighet til å hengi seg til det underet man nå tar avskjed med og skal forlate.

Å vite kan være en forbannelse i et menneskes liv. Jeg hadde byttet ut en haug med løgner mot en haug med sannheter, og jeg visste ikke hva som var tyngst. Hva var det vanskeligst å bære på? Det var et tåpelig spørsmål, for selv om du kjenner sannheten, kan du ikke gå tilbake å plukke opp en koffert full av løgner. Tyngre eller ei, sannheten er din nå...

Gå ut på markene, ut i naturen og solskinnet. Gå ut og prøv å finne tilbake til lykken i deg selv. Tenk på alt det vakre som ennå er i og rundt deg, og vær lykkelig!

Det er deg jeg elsker, og du må finne deg selv først, før jeg kan finne deg.

Er ikke ditt eget liv nok for deg? Trenger du Corradino til å definere hvem du er? Hvorfor kan du ikke bare si: Jeg er Leonora og jeg er glassblåser?

• Hvor skal vi hen, morfar, kjære, vene morfar, hvor skal vi hen?
• Vi skal helt inn i det dypeste fjellet,jenta mi.
• Men jeg vil ikke dit, morfar, det bor et farlig troll der!
• Vi skal dit likevel, det er den veien vi må gå for å komme ut i lyset igjen.

Og hva var det egentlig man sparte til når man sparte på kreftene?

‎...og da han så på bestemoren, som lå der urørlig midt iblant dem, forsto han at hun var tråden som bandt dem sammen. Stille og rolig hadde hun vevd seg gjennom alle hjertene deres, det var hun som gjorde forbindelsen mellom dem mulig. Uten henne ville de bli spredd over hele gulvet som uensartede perler. Uten henne ga de ingen mening.

...it matters not what someone are born, but what they grow to be. - Albus Dumbledore

"Ikke vær utålmodig," gjentok gutten for seg selv. "Gjør som kameldriveren sa, spis når det er tid for mat, og gå når tiden er inne til å gå."

Veronika

Tiden. Jeg forstår den ikke. Jeg tror jeg aldri helt har begrepet tidens vesen. Minner dukker opp i helt tilfeldig rekkefølge, uten at tiden har noe med saken å gjøre. Gårsdagen kan virke like fjern som fjoråret.

Deres barn er ikke deres barn. De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker. For de har egne tanker. Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler. For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.

Ingen historier likner hverandre, og likevel sies det at i hele verdenslitteraturen finnes det bare åtte fortellinger, alt annet er variasjoner av et tema.

Himmelen speiler seg i havet. Slik kan Gud speile seg i et par menneskeøyne. For øyet er sjelens speil, og Gud kan speile seg i menneskets sjel.

Iblant hender det at et menneske løfter sine øyne mot sitt himmelske opphav. Da er det som om Gud ser seg selv i speilet.

Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. (Joh 15,4-5)

Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. (Sal 139,16)

Det vi har gjort bare for oss selv, dør med oss. Det vi har gjort for andre og for verden, blir igjen og er udødelig.