Bokelskere.no

Den israelske hærens krigføring, beleiring og utenomrettslige henrettelser blir aldri gransket av utenforstående og uavhengige institusjoner eller internasjonale rettsinstanser. Selv de groveste overgrep mot den palestinske sivilbefolkningen passerer uten konsekvenser.

«Følelser gir oss signaler om både hvordan vi har det, og hvordan vi tar det. De skal hjelpe oss med å fortolke nåde oss selv og andre, slik at det vi opplever, gir mening. En god bevisshet omkring eget følelsesliv kan motvirke en opplevelse av indre kaos og handlingslammelse.»

«Følelser er (...) vårt viktigste signal- og navigasjonssystem»

Lar vi være å anerkjenne barnet ved å si at vi tror på barnet, at deres opplevelser er gyldige, vil barnet tenke at det er noe galt med dem, og de vil slutte å bruke sine egne følelser som kompass i livet. De vil slutte å lete innover, men heller bli avhengige av å søke anerkjennelse hos andre.

... alle følelser har et tilhørende behov. Dersom vi ignorerer følelsene og feier dem vekk, blir de til psykiske vansker som blir større med tiden.

"Du må ha vært livredd!" kan de si. "Ingen barn skal trenge å gå rundt med slike erfaringer alene. Så utrolig vondt det må være å gå rundt i verden med en følelse av at det er noe galt med deg."
Så kan barnet få tillatelse til å kjenne på skammen, frykten og smerten, mens foreldrene er sammen med barnet i alle de vanskelige følelsene. Da vil det plutselig ikke være noe å skamme seg eller være redd for lenger.

For barn som krenkes og bare blir kjeftet på uten å få gehør for sine følelser, slutter ikke å elske foreldrene sine. De slutter å elske seg selv.

"Det har ingen hensikt å se seg tilbake," sa hun. "Ta et valg og stol på at du har valgt rett."

Jeg lærte at det var bedre å lykkes med å være den man virkelig er, enn å mislykkes med å være den man later som man er.

Tiden går og fratar oss verden i en og
samme bevegelse.

Simone de Beauvorir, Alderdommen

Jeg blir eldre, mitt liv
begynner å ligne veggene i fraflyttede
rom der bildene er blitt fjernet, ett for
ett. Deres påtrengende fravær blekner
og taler tydelig om bildene som hang der
om kjærlighet som tok slutt, om kjente
ansikter som gikk bort og om rom
der andre en gang skal flytte inn
og rope navn som ikke er ditt og mitt

"Jeg blir eldre" av Stein Mehren

I hjertet ditt vil det alltid være en plass til Alexandre, kjæresten din i andre klasse.
Du kommer aldri til å gifte deg med noen.
Du vil alltid være Léonine Toussaint. Frøken.
Du kommer aldri til å like noe annet enn arme riddere, omelett, pommes frites, makaroni, pannekaker, fiskepinner, marengs i vaniljesaus og pisket krem.
I stedet vil du vokse opp i den kjærligheten jeg alltid kommer til å ha til deg. Du vil vokse opp et annet sted, i Middelhavet, i Sashas hage, i verdens hvisken, i en fugls flyktige svev, i grålysningen, i skumringen, gjennom en ung jente jeg tilfeldigvis møter, i et tres bladverk, i en kvinnes bønn, i en manns tårer, i skinnet fra et stearinlys. Du vil bli gjenfødt, senere, en vakker dag, som en blomst eller en liten gutt, født av en annen mor, du kommer til å befinne deg overalt hvor jeg hviler blikket. Uansett hvor hjertet mitt befinner seg, vil ditt fortsette å slå.

Jeg lukker igjen Irènes dagbok med tungt hjerte. Slik man lukker igjen en roman man har forelsket seg i. En roman som har blitt en venn man har vondt for å legge fra seg fordi man vil ha den i nærheten, for hånden.

Å elske et menneske er å akseptere det, alle sidene ved det, til og med dem du ikke liker eller forstår.

Å lære norsk er ikke bare å lære språket.
Det gjelder å klippe vekk alt som ikke passer inn.

Hvorfor dras man mot bøker slik man dras mot mennesker? Hvorfor tiltrekkes vi av bokomslag slik vi tiltrekkes av et blikk, en stemme som virker kjent, en stemme som får oss til å velge en annen vei, som får oss til å heve blikket, som tiltrekker seg oppmerksomheten vår og kanskje endrer livet vårt?