Bokelskere.no

Helt enig, HÆÆÆRLIG! En av mine favoritter som jeg anbefaler VILLT til andre lesere.(Tips: Se andre diskusjoner om denne boka. Hadde vært enklere om diskusjonene var samla.)

Jeg ble skuffet. Dette var det nok flere grunner til: alt jeg hadde hørt om boka på forhånd var overveldende positivt, noe som jo førte til enorme forventniger. Da jeg begynte på "Drageløperen" hadde jeg dessuten nettopp fullført "Vindens skygge" som jeg syntes var en helt fantastisk bok, og målt mot denne ble "Drageløperen" den klare taper. Jeg oppfattet dessuten språket som til tider dårlig, og satt i tillegg igjen med en avsmak for hovedpersonen etter den første delen av boka, noe som ikke helt slapp taket. Når dette er sagt var boka lettlest, innimellom uunngåelig rørende, og kulturelt interessant. Jeg er glad jeg har lest den, men den er ikke en av mine favoritter.

Som vanlig bra Nesser standard, men denne gangen uteble selve krimgåten. En godt fortalt historie om to utilpassede individer.

Denne må alle lærere lese, uansett. Gripende, suggererende. Snål. Og du får virkelig ta del i et litt annet univers enn det som er "mainstream." Viktig å få mer innsikt i aspergers syndrom, det får du her.

Hvor er "dumt sagt"-knappen?

Lasso rundt fru luna ble anbefalt meg for noen år siden av en bibliotekar. Hun pustet dypt da jeg på hennes spørsmål svarte nei på jeg hadde lest boken. Hun fortalte meg at jeg burde lese den og at Mykle var en forfatter med store litterære kvaliteter. Jeg måtte love bibliotekaren ikke å lese boken for fort. Men dette løftet klarte jeg ikke å holde, jeg syklet rett hjem fra biblioteket og bare slukte boka. Senere har jeg lest den "nye" utgaven.

Bestialiteten er vel ikke "utdatert"...den lever i beste velgående - dessverre!

Enig med Jan jeg også.
Jeg synes forresten at Lasso rundt fru Luna er hakket bedre enn 'rubinen'.

I dag, før solen har stått opp, leste jeg ferdig Lasso rundt fru Luna. Og jeg må si den overrasket meg stort. Rett og slett fordi jeg ikke ante at det var en så god bok! I begynnelsen tenkte jeg at det var en morsom bok med utrolig fine, og artige betraktninger gjort av en gutt på tur til å bli en mann, Ask Burlefot. Men, du verden, den er så mye mer enn det. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og slutte. Jeg har ikke lest noen omtaler av boken, men det slår meg at den må være undervurdert? Det var først på gymnaset at læreren min så vidt nevnte den, og det var mest fordi han likte boken selv. Uansett, dette er en bok full av overraskelser, og den er ikke minst veldig klok. Og visdommen i den, er skrevet mellom linjene. Den tok i hvert fall meg med på en reise. En god bok skal være en reise, som kanskje kan føre til en erkjennelse, og det tror jeg denne boken kan gi mennesker. En erkjennelse om hva som er viktig i livet. Og en erkjennelse om menneskets selvforsvar, og hva slags forbannelse dette selvforsvaret iblant er. Oppbyggningen i boken er også utrolig god, vi vet vel egentlig ikke helt hva vi leser når vi leser det, men det avsløres gjennom boken. Den er på en måte skrevet i en sirkel, hvor vi i blant går frem og tilbake i sirkelen, før vi igjen biter handlingen i halen, dvs begynnelsen. Litt dårlig forklart. Jeg vil også rose boken fordi den ikke har et gjennomgående språk. I det ene øyeblikket leser vi lyriske betraktninger, i det neste kalde fremstillinger av miljø og handling. I det hele tatt, jeg kjedet meg ikke. Noen synes kanskje at betraktningene kan bli litt vel lange, det synes ikke jeg.

En herlig åpenbaring av en bok.

Jeg er enig med Lise og Cynthia. Halvbroren er en kjempebok! Den var vanskelig å legge fra seg. Nydelige, gripende og virkelighetsnære beskrivelser av livet! Her kan du leve med menneskene i boka i hele følelsesregisteret. Hvis du ikke blir grepet av denne boka, må du være laget av stein. Den kunne godt være dobbelt så tjukk, og jeg ville ha elsket å bruke dobbelt så lang tid på å lese den.

Der er jeg dypt uenig. Boka er ekstremt godt skrevet, setningene er som å spise konfekt. Ikke et ord for lite, ikke et for mye. Vakker rytme og melodi.

Handlingen: Konflikt og drama hele veien. Boka dirrer av spenning, ikke Pang, pang, du er død, men konflikter mellom venner, familie, brødre, naboer, gutter, lærer - elev, osv.

Halvbroren ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, jeg vet den fikk gode kritikker i England.

Yngleplass må gjerne mislike den, men da må han fortelle hvorfor.

Denne likte jeg! Vet ikke om det er språket, bildene, rollefiguren; Herr Roos, eller en av de mangene tankene mellom linjene som gjorde utslaget. Men den fikk meg til å stoppe å tenke flere ganger. Ensomheten. Hvordan du tror at du kjenner et menneske, men dog ikke. Livets tilfeldigheter. Vennskap funnet der man aldri skulle tro det fantes. Anbefales.

Å lese Halvbroren er som å spise konfekt.

Handlingen i boka har jeg kjent i mange år pga. musical-oppsettingen, og omsider fikk jeg "lest" den (som lydbok)! En fantastisk bok fra en tid (i Frankrike) med mye fattigdom og hvor én fatal hendelse kunne ødelegge et menneskes liv. Romanen er en klassiker og historien slutter i alle fall ikke å fascinere meg. Anbefales på det sterkeste!

jeg elsket boka først, men så kom alle å sa til meg at den var dårlig og vanskelig å lese, men jeg står på:-)

Jeg liker bøker som jeg tenker på selv etter at jeg egentlig har begynt på en ny bok. Denne står på egne ben, men for alle som kjenner noen med Aspbergers er den pensum. Ække lett å være menneske.