Bokelskere.no

Den tanke som beroliget ham, var ikke ny. Så lenge verden har bestått, har mennesker sendt andre i døden og beroliget seg selv med at det var nødvendig for samfundets beste. Det menneske som er i stand til å tenke uhildet, vil aldri innbille seg at han vet hvori dette "samfundets beste" består; men den som forbrytersk lar sine medmennesker drepe, han er aldri i tvil om hvori det består.

Livet er nytt for oss alle, for hver enkelt av oss. Vi blir ikke vant til det. Det gjelder ikke bare for individene, men også for artene. Vi er utkast, skisser, ufullstendige forsøk. Og når mennesker kjenner seg igjen i andre dyr eller fugler, ser vi kanskje noe som overskrider det bitte lille bildet vi har av oss selv.

Sødmen i dette.

Godhet finnes, medfølelse og solidaritet er lett å observere for eksempel hos elefanter, aper, fugler. Noen ganger også hos mennesker.

Mens vi leser, holder vi sidene ganske stille, og det ser ut som om vi sitter og flyr. Og det gjør vi, hver gang vi leser. Vi flyr.

men borte er bare et navn
på alle andre steder enn dette

lønneblader: store som voksne hender samler de lys

Kanskje er en av hvilens store gaver at den hjelper oss å stille de riktige spørsmålene, ikke bare om hva vi skal gjøre, men om hvorfor vi skal gjøre det. Hvile hjelper oss å skille alt det vi kan gjøre fra det vi skal gjøre.

Den andre siden er at når vi hviler, utvikler vi evnen til å sette pris på det vi ikke rekker å registrere i det høye tempoet vårt, det som bare kan vokse over tid.

Om jeg kunne være en ting i naturen, ville jeg være regn, tenkte hun, det som faller om natten mens folk flest sover.

Hvilen er noe eldgammelt. Den knytter oss sammen med noe som er bortenfor det håndgripelige og synlige.

Hesitant to cross,
Even the clouds feel their way along,
Searching the dusk—
Where the steep path over the peaks
Lies beneath the trackless snow.

The bridge of dreams
Floating on the brief spring night
Is broken off:
From the peak, a wreath of cloud
Takes leave into the open sky.

It is a most wonderful comfort to sit alone beneath a lamp, book spread before you, and commune with someone from the past whom you have never met.

(På dødsleiet:) "Go west" sier jeg. Og jeg legger meg tett inntil ham. Legger hjertet mitt inntil øret hans. Det siste du skal høre, er slag av liv.

The smoke
rising
from a hut
high on the peak—
I would see it
as a fishing line
descending
from
the River of Heaven.

Our pledge
of love—
is as the dew
of evening
hanging on grasses
withered
by the winds
blowing
at the far edge
of autumn fields.

Det er lett å tute med ulvene og rette seg etter flertallet, det er menneskelig å være feig, selv om man erkjenner at man handler galt og forstår hva som er rett.

Hun følte seg ille til mote sammen med dem, som om hun var en del av et puslespill som ikke passet inn.

s. 191: Hvis jeg begår en feil, hvis jeg bryter en av de mange gåtefulle reglene Nav har satt, er det jeg som blir straffet. Hvis Nav begår en feil, er det jeg som blir straffet, da også. Om Nav gir meg feil informasjon, kan det koste meg flere månedslønner, mens det koster Nav ingenting, for det er min feil at jeg ikke dobbeltsjekker at den feile informasjonen er feil. Her skulle det helst stått noen historier som eksempler... Men jeg våger ikke å sende dem i trykken. Jeg er fortsatt avhengig av at Navs dører står åpne. Det sørger Nav for at jeg aldri kan være helt trygg på. Jeg ber om et møte, Nav sier ja selvfølgelig, la oss møtes! Og sender et brev om at hvis jeg ikke kommer, stanses arbeidsavklaringspengene mine. Nav sier at jeg trenger tid til å hvile, selvfølgelig, helsen først! Og sender et brev om at jeg mister all støtte hvis jeg ikke "overholder aktivitetsplikten".