Enkelt språk, forutsigbart og pinlig banalt. Alle klisjeer brukt, simpel humor og middelmådige dialoger.

Sjarmerende bok som gjorde et visst inntrykk. Syns at historien og handlingsforløpet i boken var ganske likt flere andre bøker og filmer som berører samme tema, slik at historien til dels ble ganske forutsigbar. Likevel en veldig koselig bok som det er verdt å lese.

Originalt om å få nye sjanser i livet

Om forfatteren

Kate Atkinson (f. 1951) har en del bøker bak seg. Aller mest kjent skal hun visstnok være for krimserien (bestående av fire bøker) med Jack Brodie i hovedrollen. Jeg har så langt ikke klart å finne ut om noen av hennes øvrige bøker er oversatt til norsk. Selv ikke et søk på antikvariat.net sier noe mer enn at hennes bøker (utenom krimserien) er oversatt til dansk og svensk. Noen norske utgaver finner jeg ikke. Det er synd, for etter å ha lest en del om forfatteren, kan det se ut som om spesielt debutboka "Behind the Scenes at the Museum" (1995 - vinner av Whitbreas Prize) er vel verdt å få med seg. Det er å håpe på at Forlaget Press, som står bak utgivelsen av "Liv etter liv", sørger for dette!

Om "Liv etter liv"

Bokprosjektet "Liv etter liv" ("Life after life" på originalspråket) er meget spesielt. Her har forfatteren nemlig lekt seg med idéen om at tenk om vi fikk en ny sjanse og kunne gjøre nye valg etter å ha feilet eller havnet i en situasjon som gjør at vi dør? Hva da?

"Hva om vi fikk en mulighet til å leve livet igjen og igjen, helt til alt stemte? Ville ikke det vært fantastisk?" Edward Beresford Todd

I denne boka er det spesielt Ursula som stadig får nye sjanser, men dette gjelder også noen av personene hun har rundt seg. I bokas åpningsscene har Ursula blitt 20 år - i 1930. Hun befinner seg i Tyskland og hun tar livet av Hitler. "Mørket lukket seg" - en avslutning vi skal bli godt kjent med gjennom hele boka, og som betyr at Ursula dør ... Hvordan ville vår nyere historie ha sett ut dersom dette virkelig hadde skjedd?

Allerede ved fødselen i 1910 går det galt. Ursula blir født med navlestrengen rundt halsen, og fordi en snøstorm herjer, rekker ikke legen frem i tide. "Mørket lukket seg". I neste scene rekker legen frem i tide, barnet overlever og vokser opp. I en tredje scene er det moren som klipper over navlestrengen. Senere utsettes Ursula og broren for den ene faren etter den andre ... Som at hun ramler ut av et vindu, som at broren dør av spanskesyken osv. Men som altså får stadig nye sjanser ...

Vi introduseres for et relativt stort persongalleri; moren Sylvie Todd, faren Hugh Todd, broren Teddy, den ville tanten Izzie, kjøkkenpiken Bridget, kokken fru Glovers, Pamela - bare for å nevne de viktigste og mest sentrale personene i boka.

Det gjøres stadige hopp frem og tilbake i tid, godt synliggjort med tidsangivelsene i kapitteloverskriftene. I begynnelsen fant jeg likevel dette svært forvirrende, fordi jeg hele tiden lette etter en rød tråd som rett og slett ikke var der. Ursula får nemlig flere nye sjanser til å leve livet sitt om igjen. Det hele handler om at hun står ved en korsvei og har flere muligheter, og hvor forfatteren ganske enkelt utforsker hver av mulighetene i flere parallelle løp ut fra filosofien om at "Hva hvis?"

I et løp gifter Ursula seg med en voldelig mann. I et annet løp blir hun elskerinnen til en gift mann, som ikke ønsker å forlate sin kone. I et tredje løp forlater den gifte mannen sin kone for å leve sammen med Ursula. Osv.

Bakteppet i romanen - og det var faktisk dette jeg likte best - er to verdenskriger. Første verdenskrig i Ursulas barneår, og andre verdenskrig i voksen alder. Her befinner vi oss i et løp i London, mens nazistene bomber byen sønder og sammen. I et annet løp befinner vi oss i Berlin, der de allierte bomber byen sønder og sammen. All bombingen gir rikelig med anledninger til å dø, og skillet mellom dem som dør og dem som overlever, er hårfin og avgjøres ved rene tilfeldigheter - flaks og uflaks.

Samtidig som "Liv etter liv" er en krevende bok å lese, er den også svært lettlest. Jeg vil dessuten understreke at Kate Atkinson skriver svært godt! I denne boka overskrider hun en del grenser for hva vi tenker oss med en roman; kronologien er så godt som fraværende, den røde tråden mangler, klimaks i historiene er død - og så er det likevel ikke over. I det virkelige livet er ikke dette mulig. Der tar man et valg og må stå ved det. Så kan man selvsagt ombestemme seg senere, men det som har skjedd, har skjedd. Sjansene man ikke tok, forsvant. Tenk om man kunne levd livet om igjen, og valgt en litt annen vri? Foretatt et helt annet valg?

Kate Atkinson tar det helt ut i "liv etter liv", og demonstrerer mellom linjene en tro på menneskets frie valg. På at vi ikke er viljeløse ofre for skjebnens makt, men har avgjørende innflytelse på våre egne liv. Noe påvirkes selvsagt av flaks og uflaks, som ikke kan forutses, men hva da før dét? Hva får oss til å ta til høyre når vi burde ha valgt å gå til venstre? Hva får oss til å snu, og dermed unngå å bli innblandet i en katastrofe som vi ikke under noen omstendighet kunne ha forutsett? Hva fikk enkelte av oss til å dra tidligere hjem fra jobben den regntunge dagen 22. juli 2011, og ikke gå over Youngstoget i halv firetiden, slik vi pleide å gjøre hver eneste dag den sommeren? Eller sykle gjennom Regjeringskvartalet en halvtime før man pleide, for så å erfare at dette reddet ens liv? Kate Atkinsons bok er virkelig tankevekkende på mange plan! Like fullt vil jeg hevde at det er når hun skildrer bombingen av hhv. London og Berlin hun er på sitt aller beste. Disse delene av boka kunne hun gjerne gjort enda mer ut av.

Dette er en bok jeg er veldig sikker på at mange kommer til å elske når de først har oppdaget den! Litterært holder den en høy standard. Historien er meget original og inneholder mange overraskelser. Dessuten er boka lettlest og den reneste pageturner!

Ser her at det er mange delte meninger om Dan Brown`s "Inferno", men jeg må si at jeg likte den godt. Syns Brown har gjort et godt comeback med denne boka, etter den skuffende "Tapte symboler" som kom for noen år siden. Boka er skrevet i kjent Dan Brown stil, og den er spennende samtidig som den tar opp et veldig viktig og høyst relevant tema. Liker også godt forfatterens detaljerte beskrivelser av kunstverk og kjente bygninger, og kjenner at jeg har god lyst på en Italia tur etter denne leser opplevelsen.

For en flott dag! Hurra!

Boka som hittil har betydd, og fremdeles betyr, mest for meg er Moon Palace av Paul Auster.

Moon Palace går jeg aldri lei og jeg tror den vil fortsette å følge meg gjennom livet.

Ellers er det jo mange bøker som har betydd mye - heldigvis :-)

Dette er en av de bøkene som har åpnet mine øyne for hva som er "ordentlig" litteratur.

Dette er definitivt en bok etter min smak! Elsket boka, og sitter igjen etterpå med en trist følelse nå når boka er slutt. Jeg er fortsatt helt inne i handlingen, og jeg kjenner at denne boka er en bok jeg kommer til å lese flere ganger. Anbefales på det sterkeste! <3

Jeg sitter igjen med et stort spørsmål, kanskje flere spørsmål, etter å akkurat blitt ferdig med boka. Jeg liker ikke slike åpne slutter.
Bortsett fra det er velskrevet, i en særegen stil, nøkternt språk. Historien drives fremover fordi jeg vil ha svar på spørsmål om gutten, om far og mor, hva skjedde, hvor er de? Dette får vi svar på etterhvert, men hva angår Jim og Tommy selv til slutt, får vi altså ikke vite..
Dette var ikke en bok som tok meg med storm. Det har heller ikke Pettersons andre bøker gjort, men jeg likte nok "Ut å stjæle hester bedre".

Den som bekymrer seg så mye over døden at han glemmer å leve, er allerede død.
ukjent

Det er ikke alltid jeg kaster terning om ei bok, når jeg ikke gjør det, er det som oftest at jeg er usikker på hvor godt eller mindre godt jeg likte boka. Bøker som jeg har lest for flere år siden vil nok alltid stå uten terningkast. Det er ikke alltid bare høye terningkast som gjør at jeg finner fram til ei ny bok, vel så viktig er det at det skrives om boka.
Jeg blir nok litt nysgjerrig hvis noen av bokelskere jeg "kjenner" og andre som er aktive her inne kaster høye terninger. Som oftes skriver de litt om hvordan de vurderer boka og det er nyttig for meg hvis det er i en sjanger som tiltaler meg.
Jeg har blitt tipset om veldig mange gode bøker og forfattere som andre bokelskere har skrevet varmt om, de hadde jeg nok aldri funnet fram til på egen hånd.
Ellers så skjer det ofte at ei bok jeg synest fortjener en 6, får en 4 fra andre som slettes ikke er dårlig( over gjennomsnittet) Synest ikke det er så stor forskjell, det er som regel noen detaljer som vil bli avgjørende for hver enkelt smak.

Terningkast kan gi ein pekepinn om ei bok er verd å bruke tid på, men Ikkje alltid! Lesesmak er svært individuell, og variabel. Eg har kosa meg stort med bøker som har fått lav vurdering - og strevd med nokre av dei som har blitt lovprisa av mange.
Eg let meg iallfall ikkje skremme av lav score.
Lukke til!