Bokelskere.no

Klara fikk aldri se verden. Hun hadde til arbeid å hente vann. Det gjorde hun trofast, minst tredve ganger om dagen, de hundre meterne til bekken og tilbake. Dermed teller jeg at Klara gikk sine seks kilometer hver dag og for et år blir det gode to hundre mil, så for hvert eneste år kunne hun ha gått til Moskva om hun gikk østover og til Paris om hun gikk sørover. Men Klara skrittet aldri over bekken. Hun ble her, på Butangen, og det er dette kvinnfolkslitet vi hedrer og minnes i dag.
(...)
Presten hadde tatt brodden av døden, og tilværelsen måtte jo ha brodd, ellers fantes ikke forskjell på flue og veps.

Noen lengtet annetsteds, men de som hadde vært på dette annetsteds, kunne fortelle at folk drev med det samme også der, kanskje på en litt annen måte, men ikke slik at den måten var mer verdt.

Ingen stund er stillere enn når bergensere nettopp har reist.

Jeg kan norsk da, jeg skjønner liksom nesten all norsk dem sier til meg. Jeg bare loker litt med orda. Det er ikke det som er problemen. Norsk 2 liksom. Det var bare svartinger der og fucka opplegg. En gang, jeg sverger, vi brukte sånn tre måneder på å snakke om hva gjorde du på sommerferien. Helt skada greier.

--Han kunne ha husket på meg. Nå er det forsent.

Hun sa det så fornærmet som om døden var oppfunnet
for å plage akkurat henne.

Til Afghanistans døtre: Måtte solen varme dere i ansiktet mens dere former veien videre.

Det vanskeligaste med jobben er å halde kontroll på alle konsonantane til polakkane. Nimmersjø seier at han aldri i sitt liv har sett så mange konsonantar. Hadde ikkje Gud tilgang på vokalar då han laga Polen? spør han.

Å være utafor gir kompetanse. Å miste gir kompetanse. Å ha dårlig råd gir kompetanse, å være i klammeri med kemneren gir kompetanse, å være undertrykket gir kompetanse. Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig.

For the average American or European, Coca-Cola poses a far deadlier threat than al-Qaeda

Det er ikkje så enkelt å få auge på sitt eige liv, sjølv om du er den einaste som lever det.

Alt henger sammen med alt. Ingen setning er uskyldig for den som går med ørene på stilker for å forstå.

Det er relativt lett å si seg enig i at det bare er homo sapiens som kan snakke om ting som egentlig ikke eksisterer, og tro på seks umulige ting før frokost. Du ville aldri klare å overtale en ape til å gi deg en banan ved å love ham uendelige mange bananer i apehimmelen etter at han er død.

"Tre og en halv milliard år skulle det ta fra det første primitive livet utviklet seg i havet, til Hugo Aasjord ringte meg en sen lørdagskveld i juli"

Hun reiser seg og stryker meg lett over håret idet hun passerer meg for å gå ut på kjøkkenet, rydder med seg noen kopper, glass og resten av samtalen, alt går i vasken.

[...] og for ganske enkelt å fortelle om det en lærer under en farsott, nemlig at det finnes mer hos menneskene å beundre enn å forakte.

Det finnes bare to oppholdssteder for det som lever: enten på utsiden eller på innsiden. Og på dem begge hersker forvirring. Et menneske er en hud mellom to former for kaos.

A nightmare is a failed dream, a dream that, by not "handling" anxiety, has failed in its role as the guardian of sleep.

Man kommer hjem og sitter og ser på deg når du sover og lurer på hvem som egentlig skal ta ansvar for dette her nå da. For det kan jo ikke med rimelighet være vi.

Veret verkar inn på flyginga mi. Flyginga mi verkar inn på veret. Isbrear over Himalaya smeltar. Himalayasmeltevatn blir overflodsvatn. Flaumvatn som infrastrukturen ikkje maktar å kanalisere. Der nede har vi ein jobb å gjere. Hjelpe til med bygging av institusjonar, vegar, vassrøyr. Her oppe har eg også ein jobb å gjere. Rekognosering og fredsstyrkande arbeid. Balansen av opprusting og nedrustning er ikkje berre ein myte.