For den mistenkte er det bedre å bevege seg enn å sitte stille, for den som sitter stille kan hvert øyeblikk, uten at han vet det, settes på en vektskål og veies med sine synder.
Men fra det øyeblikket var Hermine Grang en venn. Det er visse ting en ikke kan oppleve sammen uten å ende med å like hverandre, og å slå et firemeters bergtroll i svime er en av dem.
Absolutt en av mine favoritter! Syntes den var litt tung underveis, men avslutningen er fantastisk og gjør den til en bok jeg virkelig vil anbefale. En tankevekkende og flott bok med et fint budskap!
Men å drømme om noe usannsynlig har et eget navn. Vi kaller det håp.
De gode øyeblikkene er rundt oss og i nærheten hele tiden. Det er opp til oss å gripe dem og gi dem mening og innhold.
Hvis djevelen er løgnens far, så er den gode tone dens ærbare mor
Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget.
De tjente trofast som slavene ved Faraos hoff, og tok til takke med unger som hadde grønne sveltihjel ansikter, døtre som måtte tåle kaksevommer på hoftebuene sine, og sønner som ble like duknakkede, dumme og sultne som de selv var.
Of course this is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?
...tankene, så mye godt man enn kan si om dem, har en stor svakhet, nemlig at de er avhengige av en viss avstand for å virke. Alt innenfor den avstanden er overlatt følelsene.
Når skoen trykker er det bedre å gå barbeint enn å skjære av seg tærne
En absolutt favoritt fra ungdomstiden! God match med gotisk interesse.
Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger.
Å lyve sin egen løgn er bedre enn å tale en annens sannhet; i det første tilfellet er du et menneske, i det annet bare en papegøye!
Aldeles fantastisk bok. Elsker den. Har lest den så mange ganger at jeg kan den utenat :3
"Iblant er det bedre å la tingene være som de er,"
Og når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.
Kalven skal hete Bongo etter min far, slår det meg mens jeg rusler tilbake mot skogen. Selv om min far ikke het Bongo skal kalven hete Bongo etter ham. Noen ganger må man klare å åpne seg for slike koblinger.
Synes språket var greit nok. Ei veldig lettlest bok ! Reagerte faktisk mer på språket i Da Vinci-koden jeg. Synes iallefall en må lese hele boka (Skuret altså) før en ytrer seg så mye om den. Lurte også på om jeg kom til å legge den fra meg halvveis. Er det bare jeg som reagerer på at forfatteren gjør så mye ut av å få oss til å tro at dette virkelig har hendt ?? Viser til forord og slutt i boka. Jeg spør da jeg selv har hatt en god del parapsykologiske opplevelser og dette kunne så absolutt ha vært en nær-døden-opplevelse. Fortellingen er en metafor fikk jeg høre på youtube. Uansett er boka verdt å lese.
I romanen er det Døden som er fortelleren, og dette gir en ganske spesiell ramme for fortellingen, som foregår i Nazi-Tyskland.
Liesel, ei lita jente på ni år, har ikke hatt noen lett start på livet. Foreldrene er sendt i konsentrasjonsleir, og broren dør mens de er på vei til fosterforeldrene. Liesel vokser opp hos en brysk fostermor og en kjærlig fosterfar. Fosterfaren hjelper henne gjennom netter med mareritt og det er i slike stunder - om nettene - han lærer henne å lese. Liesel oppdager bøkenes verden, og hun stjeler bøker så snart anledningen byr seg.
Til tross for alt det triste som skjer - jødeforfølgelsen, et land styrt av en despot, bombingen - finner Liesel og vennen hennes Rudy lyspunkter i tilværelsen. Dette gjør historien optimistisk, tross alt. Oppholdene i bomberommet, hvor Liesel leser for naboene, Rudy som mest av alt lengter etter kyss, jøden Max som lever i skjul i kjelleren - alt fortalt med en helt unik innlevelse slik at boka nærmest blir poetisk. En nydelig roman!