En tidligere lege lever alene på en øde øy ute i den svenske skjærgården. Her har han bodd de siste tolv årene etter at han begikk en alvorlig feil i sin legegjerning. Hele livet har han flyktet fra ubehageligheter, ja kanskje også fra seg selv.
Det store vendepunktet oppstår når han blir oppsøkt av sin store kjærlighet Harriet, som han sviktet på det groveste i sin ungdom. Etter dette blir hans velregulerte liv ikke det samme. Han opplever å bli stilt til ansvar for alle de valg han aldri tok. Dette medfører også at han selv får behov for å rydde opp i fortiden. I prosessen møter han til slutt seg selv. Hvem er han når det kommer til stykket?
Boka byr på en spennende reise inn i kompliserte mellommenneskelige relasjoner.
[...] For når man først forstår at det er noe man ikke forstår, da er man i grunnen på god vei til å forstå både det ene og det andre.
"Stillheten" - tredje bind i trilologien "Bestialitetens historie"
I den tredje boka befinner rettstjeneren seg i Vest-Afrika, hvor han fører lange samtaler med araberen Ali. Temaet er alle grusomheten som den hvite mann har begått i den tredje verden.
Gjennom anekdoter og selvopplevde episoder belyser rettstjeneren det ondes problem, med kolonialiseringen fra Europas side i fokus. Rettstjeneren sliter med å bære den kunnskap og innsikt han har fått om all ondskapen i verden. Gjennom samtalene med Ali belyses Europas ondskap sett fra den såkalte tredje verdens ståsted. Europeisk tenkning og holdninger beskrives i seg selv som forbryterske og onde.
Selv om det spås at den tredje verden en gang kommer til å ta en grusom hevn på kolonistene, åpner Bjørneboe på slutten opp for at det er håp for det gode.
Jeg elsket denne boka i triologien, og gir den toppkarakter. Nils Ole Oftebro gjorde denne boken - og de to foregående - til stor litteratur og kunst for meg.
"Kruttårnet" - andre bind i trilologien "Bestialitetens historie"
Vi følger den samme rettstjeneren som i "Frihetens øyebilikk". Nå er han en meget priviligert pasient ved et fasjonabelt mentalsykehus i Frankrike, hvor han nyter stor frihet og til og med holder seg med en elskerinne.
Boka er skrevet nærmest som kåseri, og det er fremdeles det ondes problem som står sentralt i rettstjenerens funderinger. Han tar for seg kirkens mange overgrep, og vier stor plass til hekseprosessene. Verken de geistelige eller juristene levnes særlig ære. Videre analyserer han bøddelens rolle i forbindelse med dødsstraffer opp gjennom historien. Bødlene gjøres til helter, mens massene som bivåner henginger, halshugginger etc. og som skriker etter mer blod til egen forlystelse, fremstilles som de egentlige bødlene.
Boka inneholder sjokkerende beskrivelser av henrettelser av dødsdømte. Ulike avrettingsmetoder beskrives i detalj, og med umenneskelige lidelser for dødsofrene som ikke alltid dør med en gang.
Dette er en sterk bok om virkelige hendelser i historien, og må ikke oppfattes som dyrking av bestialske handlinger. Tvert i mot bidrar boka til å advare mot bl.a. dødsstraff. Den som er for dødsstraff etter å ha lest denne boka, tror jeg man skal lete lenge etter.
"Friheten øyeblikk" - første bind i triologien "Bestialitetens historie"
Bokas jeg-person er rettstjener i et lite fyrstedømme i Alpene. Han ser tilbake på sitt omflakkende liv og tar det opp til nærmere analyse. Boka er på mange måter både en indre og ytre reise i hhv. rettstjenerens sinn og i konkrete hendelser på hans reiser i Europa.
Rettstjeneren forsøker å forstå det ondes problem. De meste grusomme og bestialske detaljer om overgrep og maktmisbruk, hvor løgnen står sentralt, beskrives. På sine reiser gjennom Europas byer består livet hans mye godt av drikk og hor. Som protokollfører anser han det som sin livoppgave å opptre på sannhetens vegne. Han registrerer ondskapen som har fulgt menneskeheten helt inn i nyere tid. Dette er mao. ingen lystig lesning.
Underveis stiller rettstjeneren spørsmål om hva friheten egentlig er. Frihet til å gjøre onde handlinger? "Tar vi løgnen bort, da står vi der vi står. .... Bare sannheten skal frigjøre eder!" hevder han. Egentlig er vi her ved kjernen av Bjørneboes filosofi, som går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap; Bjørneboe har aldri godtatt verken maktmisbruk eller løgn, men har villet dette til livs.
Jeg har tidligere kviet meg for å ta fatt på "Bestialitetens historie" fordi jeg har forventet meg et tungt og svært dystert bokverk. Etter å ha lest første bind i triologien har jeg revurdert min oppfatning. Dette er en fantastisk bok som man sikkert vil ha mye igjen for å lese flere ganger gjennom livet. Med Nils Ole Oftebro som en helt fantastisk oppleser, er trilogien nå gjort tilgjengelig for flere fordi det er lettere å "lese" bøkene i lydbokutgave. Jeg gir toppkarakter!
I 1959 ble familien Clutter brutalt drept. I begynnelsen antar politiet at det må være noen som kjente familien som står bak ugjerningen. Uhyggen brer seg i lokalmiljøet. Noen tenker tom. på å flytte fra stedet, fordi man ikke kan være sikre på om morderne vil finne på å slå til igjen.
Noen måneder senere arresteres de to unge mennene Hickock og Perry. Disse to ble kjent da de sonet sin forrige straff. Det fremkommer under etterforskningen at drapene på Clutter-familiens medlemmer har vært svært så kaldblodig. Spesielt den ene av mennene kjenner over hode ingen anger. Begge ble ikke overraskende dømt til hengning.
Capote fulgte rettssaken og boka er basert både på intervjuer av folk som kjente Clutter-familien og gjerningsmennene. Det bygges opp en spenning i boka som er til å ta og føle på, og noen ganger fikk jeg mer følelsen av å lese en kriminalroman enn en dokumentar. Som vanlig skriver Capote svært godt, og han graver seg dypt ned i gjerningsmennenes syke sinn.
Bjørn Sunquist leste med stor innlevelse og intensitet.
Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, med de tankene den skaper
Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror.
Vi kan ikke jage ette behandlingsmuligheter. Da får vi ikke gjort annet. Da glemmer vi å leve det gode liv, og for oss er det gode liv den beste medisin.
Gutten spør: Hvis du kunne velge, ville du blitt blind eller død? Og i det samme våkner Peter igjen, med svaret fra drømmens spørsmål på tungen: Dette er ikke et valg. Dette er en trussel.
Den som ikke lenger vil skjule noe,han nærmer seg friheten.
Du må ikke ta det ille opp.For min mening ække Guds ord,det skal Fanden vite,men det er fortsatt min mening.
Alkoholisme,depresjon og selvmord skjærer som en flokk hissige djevler gjennom litteraturens historie.
Jeg har lest Alkymisten også, og de fleste bøkene hans, men denne er uten tvil min favoritt! Likte også godt Zahir, som var den første boken jeg leste av han :-)
Jeg er enig. Dette er min favoritt av Coelho, og jeg synes at denne fortjener sitt gode rykte mer enn Alkymisten.
Helt enig. Loe leses når man bare skal ha noe å slappe av med.
Jeg leste dem igjen i løpet av fjoråret, og har ikke angret. Do it!
Jeg fryser, for jeg er redd det skal komme dager da kvinner som jeg blir tatt av dage av den alminnelige kirkens menn. Og hvorfor vil de tas av dage, nådige biskop? Fordi de minner dere om at dere har fornektet deres egen sjel og utrustning. Og for hvem? Jo, for Gud, sier dere, for ham som har skapt en himmel over dere og dessuten en jord der det vitterlig er kvinner som setter dere til verden.
Ikke putt erter i nesen, sa mor. Det hadde vi ikke tenkt på, så det gjorde vi selvsagt.
Hans samtaler med Gud har både frydet og provosert mange. I Samhørighet med Gud lar han Gud oppklare mangt et forhold omkring menneskelig liv, lykke og lidelse. Vi glemmer så altfor lett den mest grunnleggende sannhet av alt i hele universet: Vi er alle ett. Levde og handlet vi bare ut ifra dette, ville vi ikke trengt illusjonene. Men illusjonene er der, vi har behov for dem (bortsett fra at det ikke finnes behov!)
de 10 illusjonene:
fasinerende lesning fra både et spirituelt og filosofisk ståsted.