Tekst som har fått en stjerne av Monica Johansen:
Viser 961 til 980 av 1646:
Cato Haugen siterer I pakt med tiden av Harald L. Tveterås (side 25)
19:02, 28. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Noen få tall vil vise veksten i forlagsvirksomheten gjennom 1800-tallet. Begynner vi med året 1814 og følger bokproduksjonen noen få tiår, vil vi se at det i 1814-23 utkom gjennomsnittlig 60 bøker årlig. Det var ikke meget. Alt i tidsrommet 1854-63 var det økt til gjennomsnittlig 322 bøker, og i perioden 1894-1903 var tallet kommet opp i 966 bøker hvert år. Det var en vekst som gav forleggerne større selvtillit.
Cato Haugen siterer I pakt med tiden av Harald L. Tveterås (side 15)
18:43, 28. mars 2014* Ingen har det som favoritt.
Behovet for bøker økte i Norge etter 1814, og det kom klager over bokforsyningen både fra Universitetet, lærde skoler, statsadministrasjonen og privatfolk. Det meste av den litteraturen det var spørsmål etter, måtte skaffes ved import, særlig fra Danmark. Det var ikke noe nytt, det nye var bare at det hastet mer enn før.
Han burde ha unnet seg flere gleder. Det er et faktum så innlysende at det er banalt, og likevel så ufattelig at det er ikke før man står på terskelen, at man skjønner hvor banalt det er: At den eneste garantien man har, er at man skal dø.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Jeg ble nesten litt rørt jeg, Bob er virkelig en fantastisk katt, og Bowen er så heldig som har han! Jeg misunner ham nesten!!!
Dette var en mektig avslutning på Andvake-trilogien. Det blir nok stående som et storverk i litteraturen (tror jeg) - det er vel det beste jeg har lest av Jon Fosse - det inneholder så mye symbolikk og livsvisdom at man føler behov for å lese det flere ganger. Tror det er litt viktig at man leser disse i rekkefølge: Andvake, Olavs draumar og til slutt Kveldsvævd.Litt dystert, ja - men livets realisme. En grundigere omtale i Reading Randi
Norah siterer Balansekunst av Rohinton Mistry (side 613)
17:57, 17. mars 2014 2 har det som favoritt.
Hele lappeteppet er langt viktigere enn hver av de enkelte rutene.
Kristin71 siterer Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker
11:44, 5. mars 2014 2 har det som favoritt.
...ikke tenke på noe annet enn det han akkurat har lest, studere omslaget og smile litt vemodig fordi han vil savne alle romanfigurene. En god bok, Marcus, er en bok man synes det er synd å ha lest ferdig.
Noe usannsynlig handling. Men Kepler skriver alltid godt og spennende, dette er intet unntak.
Ellen E. Martol siterer Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir (side 395)
11:42, 23. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Du mistet ganske riktig deg selv, men slutt å prøve å finne deg selv igjen. Det går aldri bra. Finn heller en annen og ny Karitas.
Norah siterer I skyggen av banyantreet av Vaddey Ratner (side 83)
11:11, 15. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
For å vite må du lære, for å finne må du lete.
Uverdig er den vulgære elskertype som foretrekker kroppen for sjelen. Hans elskov blir flyktig som gjenstanden selv: straks det elskede legeme falmer og visner, "legger han ut på sin vingede flukt" og gjør gamle ord og løfter til skamme. Men den som elsker et verdig sinn, smelter sammen med noe som har bestand og blir en venn for livet.
Eivind Vaksvik siterer Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug (side 19)
23:03, 6. februar 2014 2 har det som favoritt.
Et speilbilde blir ikke ødelagt om selve speilet knuses,- hver enkelt bit, hvert enkelt fragment inneholder hele virkeligheten.
Nøkternt og godt fortalt om livet som Kriposetterforsker og arbeidet med noen av de alvorligste drapssakene (inkludert id-arbeidet etter tsunamien i Thailand) i Norge de siste 20 årene. Hansen klare å formidle en, for de fleste, fjern og dystert verden. Gjennom tydelig billedbruk og skildringer av sine inntrykk fra jobben som drapsetterforsker gjør han denne verden mer tilgjengelig enn det de aller fleste kriminalromaner makter.
”Andvake”, Jon Fosse
Då eg såg Bokprogrammet på NRK TV, kor Siss Vik var i samtale med denne mannen Jon Fosse, i Grotten, kor Jon fortalte om ein gong han såg eit nyfødt born, kor alle andre var oppløfta, snakka om eit under, at eit nytt liv var kome til verda. Vel Jon fortalte at han tenkte på døden – at ein gong skal dette bli død. Eg tenkte med meg – kva er det som eigentleg bur opp i denne dramatikarens hovud - og kjøpte Andvake.
Andvake følgjer Alida og Asle, eit ugift par frå svært fattige kår, som skal ha born. Kva årstal kjem ikkje fram, men eg tenkte det kunne være for to til tre hundre år sidan – sikkert ikkje so viktig.
Det som er viktig er dramatikken. Når ein mann tenkjer på døden når andre tenkjer på nytt liv, seier mykje om kva lerret denne mannen kan trekkja opp med svært få ord. Boka er på berre vel 70 sider, men kvart eit einaste ord mellom punktuma er nøye valde, finslipa og velplasserte. Han dreg dramatisk ut eit lerret om disse to, lukkelige, fortvila, optimistiske personane, kor han i ei og same setning gjerne tek for seg heile slekta, svik og draumar til disse. Asle er, som sin far og farfar, spelemann, og Jon er innom kva det vil seie å vera ein spelemann; at då skal ein ta vidare kjenslene til dei ein spelar for, enten det er i eit bryllaup eller ei gravferd. Eg tenkjer at då fortel Jon om seg sjølv, og alle andre kunstnarane. Det er det denne boka gjer. Den dreg ut kjenslene, og sidan snurpar dei saman - slik berre store kunstnarar og dramatikarar klarer.
Med eit format på berre 70 sider, må ei historie sete frå byrjinga av. Eg brukte nok nokre sider før eg kom inn i rytmen og språket til denne karen. Eit frodig nynorsk som ikkje ligg særlig nært verken mi dialekt, eller mitt skriftspråk, og med eit nesten fråvær av punktum, kravde det min fulle konsentrasjon, men når det fyst sat – så sat det.
Mine tankar gjekk både til Maria, Josef og Jesusbarnet i gamal tid, men og stundom til romfolket no i våre dagar – så at Jon får si tid i Grotten følast heilt greitt. Det er berre dei store som får det.
Denne boken var så spennende at jeg klarte ikke legge den fra meg. Skildringene er meget godt beskrevet, noe som gjør boken veldig fengende, og skummel.
Thomas Heie H. siterer Bergeners av Tomas Espedal (side 124)
15:50, 26. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Etter noen måneder var vi skilt, det var en lettelse for oss begge, vi kunne reise tilbake til hver vår ensomhet, eller til nye forhold, til nye dører, nye rom.
moira siterer Sjosja av Isaac Bashevis Singer (side 24)
14:39, 30. november 2013 2 har det som favoritt.
Til meg sa han: "Alle mine svakheter og villfarelser skyldes min trang til å være fullstendig fri. Denne angivelige friheten har gjort meg til slave."
Dette er en bok jeg anbefaler på det varmeste. Spennende fra første bokstav.
Jeg er mektig imponert over Kepler og bøkene de har skrevet.
Ser fram til neste bok :-)
For en bok! Her er Kepler på sitt hittil beste. Dette er virkelig bra kvalitetskrim, så glitrende gjennomført at den kan anbefales både lesere som liker å nøste gåter og lesere som vil ha mye action, grøss og gru til underholdning. Har allerede begynt på Keplers bok nr. 4 "Sandmannen" fordi jeg bare måtte videre der bok nr. 3 sluttet. Anbefaler andre og lese bøkene i riktig rekkefølge for å følge historikken og lære helten Joona Linna og kjenne. Dette var virkelig en knall bra bok. Terningkast 6.
Sist sett
