Helse er uttrykk for en kapasitet til å leve livet og evnen til år realisere det potensiale som ligger i mennesket. Helsearbeid dreier seg derfor mest av alt om måter funksjonsevnene kan styrkes på.
Den iboende helsen (...) forteller noe om individets prognose. Den uttrykker motstandskraft, styrke, seighet, utholdenhet, tilpasningsevne og utviklingspotensial. Dette er egenskaper som på sikt kan bli avgjørende for livssjansene. Slike egenskaper er ikke bare medfødt eller gitt, men formes i et tett samspill mellom individet og de nære omgivelsene gjennom barndom og oppvekst. Investering i helsefremmende faktorer som bygger opp om disse dype helseegenskapene, ville nok være den beste bruk av felleskapets ressurser.
Ambisiøse og altomfattende helsedefinisjoner kan begeistre og inspirere, men samtidig virke forvirrende og desillusjonerende i praksis. De åpner for grenseløse oppgaver og uoppnåelige forventninger.(...) At det aller meste kan påvirke helsen på en eller annen måte, betyr ikke at helsetjenesten skal ta ansvar for alt. Samfunnet trenger helseforståelser som er realistiske og praktisk anvendbare. Samtidig trenger vi helsevisjoner.
Hvert bibliotek er unikt, og som noen sa til meg en gang, ligner det alltid på bibliotekaren sin. Jeg beundrer disse mange hundre tusen menneskene som fremdeles har tro på bøkenes fremtid, eller rettere sagt bøkenes evner til å oppheve tiden. Som gir råd, pønsker ut aktiviteter og finner påskudd for at en lesers blikk skal vekke de sovende ordene som av og til har stått urørt i en bokreol i årevis.
Vi redder ikke de unge fra dårlige tanker ved å fjerne alle bøkene vi mener er upassende. Tvert imot: Vi gjør dem ute av stand til å gjenkjenne dårlige tanker.
Vi borde träna mycket mer på att lämna oss själva ifred.
Når skal det komme en ny slekt som forstår betydningen av likhet, en slekt av gartnere og forstmenn som kan felle de store trærne som skygger for alle de mindre, og som kan fjerne villskudene fra kunnskapens tre.
Å være venn med naturen
er å føle ansvar for alt levende.
Møtet mellom deg og meg
er en vei til innsyn
og utsikt.
Mange skapninger berører oss så sterkt at de fortjener betegnelsen venn.
Så lukker vi deg i vårt hjerte inn og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt få bo i vårt sinn, som et kjært og dyrebart minne.
Gjør det noen forskjell om det som en gang var tapt for godt, blir borte for alltid?
Det er kanskje lettere å være optimist hvis man aldri behøver å rydde opp i rotet etterpå.
Det ligger i forelskelsens natur å være flyktig, den kommer med et mål om å forsvinne, og trygghetens pris (om man kan tillate seg å si det) er fraværet av spenning....
Med dem kunne han snakke om tanker og følelser som ble vekket i ham når han leste. Og dette var nok grunnen til at han alltid ble tilfreds og rolig til sinns etter å ha vært sammen med en bibliotekar.
— Man lærer når man vil lære.
— Og når man ikke vil lære?
— Når man ikke vil lære, er det ingen vits i å lære.
Tausheten bidro til samhold og var sterkere enn tale.
Jeg strever bare med å forholde meg til en fremtid som ikke flyter logisk ut av fortiden
Det slo ham at styrke var noe helt annet enn å være hard, og at det å være sårbar ikke var det samme som svak.
Som forfatter har jeg lært at fortellinger er viktige. Og av deg har jeg lært at et kjærlighetsforhold ikke er annet enn å finne på en fortelling sammen