Bokelskere.no

Sørg for at de feil du gjør
er dine egne

bare da er de til nytte

Uansett hvor mange klokker du eier, befinner du deg i mellomtiden.

Styrken i enhver ny teori ligger i nøyaktigheten av det den forutsier, skjønnheten i den ligger i enkelheten, og viktigheten ligger i dybden og bredden i anvendelsesmulighetene

Barndommen var over, leiken rant ut mellom fingrene deres, himmelen skyet til og det kom et annet drag i været.

Når man kommer frem, er flukten da fortsatt en flukt? Og når man flykter, kommer man da noen gang frem?

Litt for mye sinne, for ofte eller på galt tidspunkt, kan ødelegge mer enn du noensinne kan forestille deg.

Etter hvert som han blir eldre, vil gutten oppdage og erkjenne at det er tusenvis av steder han gjerne skulle ha besøkt, men som han aldri kommer til å besøke. Verden er for stor, og han er altfor liten.

jeg ønsker det var mulig å spy ut noe av hjernen, eller skylle den på en eller annen måte. Renske ut slagg, rydde opp, begynne på nytt. Ta ut hjernen og vaske den, som når man vasker et gebiss.

slik er det med oss alle, vi er forskjellige utgaver av oss selv hele tiden, og noen ganger i korte perioder, barnet vi en gang var.

Hercule Poirot sa:
«Rettferdigheten er et underlig begrep. Har De noen gang tenkt rettferdighetsproblemet til bunns?»
Sugden stirret på ham.
«De er en merkelig mann, herr Poirot,» sa han.
«Nei, langt ifra. Jeg følger bare en logisk tankebane […]

Jeg lærte at det var bedre å lykkes med å være den man virkelig er, enn å mislykkes med å være den man later som man er.

Sinne etterlater alltid et tomrom, som umiddelbart fylles av en tristhet som renner som en stor elv, en flom, uten begynnelse eller slutt.

Kroppene våre brytes ubønnhørlig ned, snart blir vi syke og dør. Våre kjære vil forlate oss, minnet om dem vil forsvinne i larmen; ingenting blir igjen. Bare noen klesplagg i skapet og et menneske på et bilde, som man ikke kjenner igjen lenger. De mest dyrebare minnene blåses vekk. Alt vil synke ned i mørket og forsvinne.

På sett og vis kan folk som fører pennen være farlige. Man aner en falskhet -som om de ikke er seg selv, men et øye som observerer uten stans og forvandler det de ser til ord; og på den måten skreller de av det som er det viktigste ved virkeligheten: dens uuttrykkelighet.

Når man har kommet i en viss alder, må man falle til ro med at folk kommer til å være utålmodige med deg hele tiden. Før var jeg ikke klar over eksistensen av eller meningen med gester som raske nikk, flyktige blikk og det å gjenta "ja, ja, ja," som et tikkende ur. Eller å se på klokken, klø seg på nesa. Nå forstår jeg godt hele dette narrespillet som uttrykker den enkle setningen "La meg være i fred, gamle kjerring".

I gamle bøker er ikke natten definert som mørke, men som den tiden når søvnen roer ned alt som lever, luften er uten bevegelse, stjernenes mumling dempes, og verden holder pusten.

Hvordan er det med baktankene? De er der og venter til det blir deres tur. De er tålmodige, men så snart de får sjansen, griper de inn og snur om på alt.

[...] moren hennes, min mormor, hadde drukket seg full bare én gang i livet, hun visste ikke grunnen, og da hadde moren plutselig, helt ut av det blå, sagt at hun hadde forelsket seg bare én gang i livet, i denne mannen, nemlig, og siden hadde hun visst at forelskelse ikke betyr noen ting, men at kjærlighet betyr mye.

Det er så mye historie i Europa at det ikke er plass igjen til noen fremtid.

"Jeg tror Carl og Reidar har noe til felles," sa Ane tenksomt. "De må lære å tåle seg selv."