Bokelskere.no

Ja, så du skreiv det i stad. Jeg leste den på den tida da den ikke var så veldig kjent enda. Sommeren for 2 år siden. Den var kjent, men ikke så kjent at alle snakka om den etc. Den er populær, men blir ikke snakka like mye om som tidligere. De fleste som ønsker å lese den, har nok lest den nå. ;)

Bare hyggelig.

Hva med Shantaram av Gregory David Roberts? Storyen er riktignok ikke fra Hellas, men handler om en kriminell som reiser til India. Veldig god sommerlektyre hvis du ikke har lest denne før.

Heldig er du som får være med på er slikt spennende prosjekt. Lykke til og håper dere avdekker noe spennende, du kan kanskje fortelle om det etterhvert.
Jeg har ei praktbok som du kan se her
Hvis du ønsker en annen lett ferielektyre kan du jo ta med deg ei norsk bok. Da vil jeg anbefale "Kilden" av Gabriel Scott, den er så norsk som det går an og er ei uforglemmelig bok. God tur ;)

Så hyggelig at du har kommet med kommentarer til forslagene våre! :-)

Ingen årsak! Eksamensstress og reisefeber er helt normalt:)Kos deg!

Disse er ikke fra Hellas, men anbefales!! Den glemte Hagen av Kate Morton. Det usynlige fjellet av Carolina de Robertis. Krim: ett skritt etter av Henning Mankell. God tur!!:)

Ikke fra Hellas akkurat, men likevel en bok som er verd å lese: Siderhusreglene av John Irving.;) Var inne å så på felles bøker vi hadde, kan det stemme at du ikke har lest Millenium-triologien av Stieg Larsson. Det må jo være perfekt sommerlesing. Tror du blir å like den etter å ha sett på felles bøker;) God tur:)

Kom på et par til, fra bl.a. Hellas under 2.verdenskrig: "Klokken i Makedonia" av Knud H. Thomsen, og "Farlige hvetebrødsdager" av Axel Kjelland. Begge er særdeles fornøyelige, lettleste men med godt språk, herlig humor og finurlige språklige vendinger.

Og for øvrig handler jo noen av Agatha Christies bøker fra utgravninger, i Midt-Østen riktignok, - men jeg husker dessverre ikke hvilke;)

Henger meg på "Kaptein Corellis mandolin" Ellers er kanskje "Øya" av Victoria Hislop passende ferielektyre?

Det hørtes spennende ut:)

Jeg har ikke noe boktips på bøker om den greske antikken, men om du vil lese noe om Hellas kan du kanskje prøve deg på Fortell, Zorbas, fortell av Nikis Kazantzakis. Jeg har ikke lest den selv enda, men jeg har den i hyllen og gleder meg til den. Og det er jo en klassiker. Karin Jensen har skrevet en fin omtale om den her.

Ellers støtter jeg Ellens forslag om Kaptein Corellis mandolin, det er en virkelig flott bok.

Heldiggris! :-)
Har du lest Kaptein Corellis mandolin? Veldig fin, fra Hellas, men ikke det ordentlig gamle, bare fra siste krig.

Og jeg kan ikke annet enn å undre meg over hva det går an å irritere seg over;)

Og disse kjempelange trådene er da ikke noe bedre å forholde seg til, de har jo også ofte lange, innfeldte digresjoner. Og nye folk som kommer til må da også kunne få lov til å starte en ny tråd uten å få rapp over fingrene og høre at dette har vi allerede diskutert?

Jeg føler egentlig at jeg gjentar meg selv. Men det er helt ok for min del.

Dette med diskusjoner er ganske selvreguleremde.

Du har lest en bok, og har synspunkter.

Du søker her inne og finner tråder om boken.

Hvis du da velger å svare i tråden som sier 'denne likte jeg' eller velger tråden ingen har skrevet i på to år... Vel, da er det naturlig at det blir dårlig med respons.

Hvis du derimot velger den lange tråden som fremdeles er aktiv, eller akriver et glødende innlegg i en ny tråd... Da kan det bli en flott diskuskon.

Om du skulle være dum nok til å skrive et nytt, ikke spesielt spennende innlegg og ignorere den glødende tråden, s. Kan du regne med at ditt innlegg også blir ignorert ganske raskt.

Det er egentlig ganske selvregulerende.

Når jeg har lest ut en bok, kan jeg ha lyst til å skrive ned min egen opplevelse av og mening om boken. Dette kan imidlertid ofte være sammenfallende med det noen andre har skrevet i en diskusjon, men jeg vil likevel, uavhengig av dette, ha behov for å skrive en egen oppsummering! Det enkleste ville jo vært å trykke "liker" på det noen andre har skrevet, men dette er ikke helt tilfredsstillende, da blir jeg forhindret i å bruke egne ord. Og å skrive et nytt diskusjonsinnlegg som ikke bringer inn noe nytt, men i hovedsak bare gjentar det som står ovenfor, blir også for dumt! Da kan det være nærliggende å heller starte en ny tråd.

Konklusjonen er at jeg ønsker meg et sted på min profil hvor jeg kan gi uttrykk for egen oppfatning av en bok, uten at det nødvendigvis er en del av en diskusjon eller starter en ny tråd, men er mer som en oppsummering og huskelapp for meg selv. Men bevares, den skulle være åpen for at folk skulle kunne lese den, hvis de ville.

Det tror jeg finnes egentlig mange svar på for min egen del. Det er viktig for det gir meg glede. Det gjør at jeg kan koble ut denne verden og drømme meg inn i en annen verden både når boka er fantastisk eller jeg er i dårlig humør. Men bøker gi meg kunnskap og visdom. Dette er bare noen få begrunnelser. Men kommer nok på flere hvis jeg tenker meg om.

Umiddelbart ville jeg sagt Brent Weeks og Scott Bakker, men du bør faktisk kaste et blikk HER

Den er ikke ufeilbarlig, men den er ganske nyttig for å finne nye forfattere. (Og selvfølgelig, jo nærmere midten, jo mer "like" anser systemet at to forfettere er.)

Ikke bruk den som FASIT, fullt så god er den ikke, men den KAN gi indikasjoner på hva du vil like basert på hvilke forfattere du liker idag.

Det varier antageligvis med hvor mye forlaget satser på boken ... Vanligvis er det redaktøren som går gjennom manus sammen med forfatteren. Ofte tas det språkvask underveis i omskrivinger, men den "ordentlige" språkvaskeren kommer inn til slutt, som en siste gjennomgang, men da har også minst en eller to andre i forlaget også lest manuset først og plukket opp ting. Det er klart at kvaliteten på språkvasken kan variere, noen er bare flinkere enn andre til å plukke opp feil i teksten. Jeg har vært språkvasker og vet hvor pirkete man må være. Det kan være en krevende jobb, spesielt i et vanskelig manus, og uansett hvor nøye man er vil det være ting som blir oversett.

Jeg snuser i andre folks bokhyller, sånn på ordentlig. Jeg er ofte hjemme hos folk, :), og der ser jeg mer enn én gang, "gamle venner" i bokhyllene. Da må de ha en "klapp" på ryggen, liksom. :)

Nå må jeg nevne en morsom ting jeg fant ut, jeg liker å se hvor mange sider de eventuelle bøkene jeg leser er på før jeg begynner. Ikke for noen spesiell grunn, men bare fordi. Hvis bokelskerne sjekker hyllene sine er jeg sikker på at de vil finne noe av det samme.

Noen av de tykkere bøkene mine har færre sider enn noen av de slankere. Den tjukkeste boka mi er langt fra den "lengste". Og dette varierer faktisk veldig.

Sånn rent i forhold til antall sider kan jeg synes at en 700-siders roman ser slitsom ut, men er den vel skrevet, er man takknemlig for at man får mer. Er man av typen som leser bøkene i ett strekk kan dette selvsagt by på problemer, men ellers ser jeg ikke noe galt med det.

Ellers er det jo en god regel at; Boken skal være så lang at hele historien akkurat får plass.