Bokelskere.no

Litt flåsete sammenligning: Hvilke farger bør et maleri ha?
det kan jo være litt intimiderende å gi seg i kast med en bok på 500+ sider, men jeg synes det er litt urettferdig mot bøker å skulle velge på bakgrunn av sideantall. En bok bør være så tykk at den rekker å bli ferdig.

Min erfaring, etter 11 år som lærer i ungdomsskolen, er denne: elevene lar seg fenge av den litteraturen du som lærer best greier å formidle. Med andre ord: den litteraturen nettopp du liker aller best. I min tiendeklasse finnes det elever (først og fremst gutter) som hardnakket påstår at de aldri har lest en bok.. Samtidig deltar de samme elevene/guttene intenst i diskusjoner om hvilke replikker som skal/ikke skal være med i vår dramatisering av Romeo and Juliet. De samme guttene synes også det er “teit” å framsi replikkene på moderne engelsk (herregud, en må da si thou!!)…og: de lurer på hvor ble det av Paris i sluttscenen av de to filmatiseringene vi har bivånet (han var jo så delaktig i den originale teksten??!!!).

Som du kanskje skjønner, er jeg stort fan av Shakespeare. Nettopp derfor fungerer Shakespeare godt i min undervisning. “Hemmeligheten” når det gjelder litteraturformidling i grunnskolen er å finne din egne nisje; det finnes vel nok av tematikk i fantasy-bøker, om dette er sjangeren du liker best? Ikke vær redd for sensorene; de er mer ute etter ekte engasjement enn et eller annet “riktig” svar – det finnes ikke! Mitt råd er derfor: snakk fra hjertet, først da greier du å formidle tekstens budskap.

Jeg er nærmest målløs! (Men lar selvfølgelig ikke det stoppe meg!) Hadde det ikke vært for at jeg ville ha den på grunn av forfatteren, hadde jeg kjøpt den på grunn av omslaget. Brilliant! Og det var den inni også. Det handler om Alice, 29, som jobber i leketøykonsernet PopCo med å finne opp saker og ting for nerdete 9-12-åringer. Og hva som skjer når hun og flere andre er på seminar på et gods på den engelske landsbygda. Også handler det om oppveksten hennes hos bestemor matematikeren og bestefar kryssordlageren og kodeløseren. Og hennes sære barndomsinteresser. Og hennes vanskelige tenåringstid. Og hennes stil da og nå. Og moderne tenåringers stil. Og markedsføring. Og sjørøvere. Og Voynichmanuskriptet. Og matematikk. Og skattekart. Og homeopati. Og dyrerettigheter. Og.... Skjønner?? Nei, ikke jeg heller. Men boka er aldeles fantastisk og verdt hver eneste lille hjernecelle jeg har slitt på veien. Jeg føler meg nesten som et nytt og bedre menneske. Men bare nesten...

Hva med Fables-serien? Den bygger jo på eventyr som alle kjenner til, men gjør en ganske snedig vri på dem. Jeg liker godt blandingen av humor, mysterier og action i denne serien. Og vil mene at Fables er en lett tilgjengelig serie som du ikke trenger å være tegneserie-nerd for å kose deg med.

Ellers vil jeg slå et slag for Bone. Bone er bare tull og tøys, men med en fantastisk humoristisk timing, enkle men flotte tegninger og et episk plot. Min soleklare tegneseriefavoritt for både barn og voksne.

Jeg syns alle burde lese flere tegneserier. Jeg er ikke så opptatt av at de skal være "voksne", ha politisk budskap eller noe viktig å si om livet. Innimellom må man la seg rive med av spenning og moro.

Ah. Man kan ikke elske alt selv om alle andre gjør det. Stor litteratur? Ja, det er det, selvsagt. Men det er like selvsagt kjedelig, uforståelig, langdrygt og hermetisk.