Fantastisk! Eg trudde dette var ei bok ein traumatisk fødsel, og det er det OGSÅ,. men forfattaren maktar å sette det personlege inn i ein samfunnssamanheng på ein unik måte, noko liknande har eg aldri lest. Nybrottsarbeid. Og ei rik bok også språkleg, og faktisk også med burlesk humor innimellom
Faldbakken har ikke vært bedre siden Macht und Rebel, synes jeg. Kanskje den beste bygdeskildring møter kunstig intelligens ispedd litt amfetaminrus-romanen noensinne?
Vilter bygdeskrøne fra Hedmarken om kunstig intelligens som tar feste i en leirklump.
I blant så tar man fatt i bøker man bare er helt, helt sikker på at kommer til å røre. Jeg hadde store forventninger til denne ungdomsromanen som er Barmens debut, og greide nesten ikke å la vær å sluke den umiddelbart. Et nydelig språk, og en underliggende nerve som vekker en vanvittig nysgjerrighet på hva som egentlig har skjedd, på hva hovedpersonen egentlig tenker på. Boken handler for meg om det som kunne ha vært. Og det er ikke noe som er mer sårt og mer vanskelig enn nettopp det.
Fantastisk å sette så gode ord på opplevelser som kan så være så vanskelige. For det er slett ikke nødvendigvis en idyll å ha små barn i hus, kolikk eller ei. Hvor var denne boka da jeg hadde småttis?? Ikke for det, jeg hadde vel nekta å ta den til meg. For "sånt kan du faktisk ikke si!" Eller tenke. Men verden går framover. Takk, Kristin!
Forstå ikke hvorfor Nor-Hansen ikke er bedre kjent. Synes denne boka er en perle. Den overgår nesten alt som finnes av norsk samtidslitteratur.
En nydlig liten novellesamling. Bør leses
Menneska i byen min
er berre andlet og kroppar
eg ein dag skal forlate.
En mann har blitt brutalt myrdet på øya Lewis i de Ytre Hebridene. Politimannen Fin McLeod blir sendt for å etterforske, siden han har jobbet med en sak med flere likhetstrekk i Edinburgh. Fin er født og oppvokst på øya, men har ikke vært der på 18 år, og det er ikke alle som er like glade for å se ham igjen.
Boka veksler mellom nåtid og fortid. Vi får fortalt om barndommen og ungdomstiden til Fin på øya, og får også innsikt i forholdet han har hatt til de andre personene som ble igjen da han flyttet til fastlandet. Glimtene bakover i tid fortelles av Fin selv, og det var litt uvant med denne vekslingen mellom historier fortalt i tredje- og førsteperson, men jeg syns det fungerer.
Dette er første bok i en trilogi der handlingen er lagt til øya Lewis og med politimannen Fin McLeod som hovedfigur og jeg gleder meg til å lese resten av serien. I tillegg til å være en knakende god og spennende krim, er dette en bok med gode personbeskrivelser og miljøskildringer, der vi får et innblikk i hvordan gamle tradisjoner har preget livet i et lite øysamfunn.
Det ser ikke ut til at denne serien er tilgjengelig på norsk enda, men jeg håper et forlag kjenner sin besøkelsestid og snapper opp disse bøkene for dette er bra saker. Anbefales.
En veldig god og sår debutroman om ei tenåringsjente som tar alt for mye ansvar for sin lillesøster og sin psykisk syke mor. Utrolig at forfatteren kun er tyve år.
Et utrolig poetisk språk, en bare flyter gjennom boka.
Den som har sett forandringen i et landskap når en båt kommer inn i synsfeltet, kan aldri være med på at ett enkelt menneskeliv er uten betydning. Det ligger slik en fred over vann og land. Folk lar blikket gli over havneviken, hviler øyet og ser bort. Det er som det alltid er. I alle bryst lengter man etter noe annet, og alt vi lengter etter, kommer med båt.
Hver for seg er det flere av historiene om familien Lindberg, Arne, Elise, Thea, Christoffer og Joachim som er gode og fengende. Men det blir for mange ord, for mye preik. Boken kunne med helle vært redigert strammere og 150 sider kuttet. Mye bra, men ikke bra nok. Bruk høsten på andre romaner.
Og hver tirsdag regner det, bare for forandringens skyld.
Sporene i snøen er sporene etter folk som bruker hele dagen og så etter hvert hele livet sitt til å bygge hus, helt til de blir gamle og går av med pensjon eller bare dør før tiden. De bygger gjennom et helt liv, og så forsvinner de og blir glemt fordi ingen synes det er noe poeng i å huske dem, enda husene står der.
Hvorfor ender ikke verden? Jeg venter bare på at verden skal gå under, men den gjør ikke det, det er det som gjør meg så forbanna.
En utrolig fin ungdomsbok med en troverdig, underlig og treffende dialog mellom Elias og Susanne. Elias ser Susanne på 37-bussen. Han ser henne flere ganger. Han ser også mailadressen hennes på den blå plastmappen hun har i hånden. Ikke før hun IKKE lengre tar 37-bussen tør han kontakte henne. Med "mjuk mage" sender han henne den første mailen.
Forbløffende fin bok. Nå må jeg lese den en gang til.
(...) me klarar oss bra, fram til me legg hovudet på puta om kvelden og det siste me tenker på før me sovnar er ein mann med skjegg.
Skuffende. Fant historien forutsigbar, monoton og lite troverdig.
Hvorfor kan ikke forfattere skrive gode bøker! Hvorfor kan de ikke skrive bøker om at griser er sterke, vakre og vennlige! Hvorfor kan ikke griser få være som de er! Hvorfor er de nødt til å stupe kråke?