Bokelskere.no

Ser nå at bare ca halvparten av innlegget mitt kom med her. Resten forsvant. Kanskje jeg skrev for langt i samme innlegg. Jeg blir nødt til å skrive resten på nytt, ellers forsvinner poenget med hele innlegget:
Andre kursdagen kom det en ung mann med en mørk og mystisk utstråling og banket på døren i en pause. Han viste seg å være en slags omreisende i klarsyntbransjen som solgte sine tjenester til de kursdeltakere som ville, liksom parallelt med det pågående kurset. Ekteparet som holdt kurset ble ikke blide da de oppdaget at han gikk dem i næringen på dette viset og de viste nå helt andre sider enn bare kosmisk kjærlighetsutøvelse. Etterhvert klarte de å jage fyren fra stedet.
En annen ting som inngikk i kurset var et par timers undervisning i healingmetoden Body Harmony. Alle kursdeltakerne fikk deretter utdelt hvert sitt diplom der det stod at de var utdannede Body Harmony-terapeuter med rett til å praktisere i yrket! Personlig hadde jeg forstått lite av denne "undervisningen" og var ikke en gang i stand til å kjenne med hendene at det "fløt" noen spesielle energier med noen centimeters avstand rundt kroppene til folk, langt mindre utøve noen healing på dem. Men hadde jeg vært uetisk nok hadde jeg altså takket være diplomet fra da av kunnet begynne å tjene penger på dette, hvis jeg fant kunder som var godtroende nok.

Noen uker etter dette kurset kom det en liten brosjyre i postkassen der ekteparet inviterte til et annet helgekurs, denne gang på senteret deres i Stockholm. Dette kurset skulle handle om at PENGER og KJÆRLIGHET hadde samme energi! Så om man lærte seg å utøve nok kjærlighet på rett måte så ville man aldri mangle penger. Kurset var fryktelig dyrt, det kostet minst 10 - 12 tusen kroner og det var mye penger da, i alle fall for meg. Men det var med hensikt at det var så dyrt, for hvis man likevel kjøpte kurset beviste man at man var seriøs nok og at man i utgangspunktet hadde kjærlighet nok til å fortjene å bli innviet i den kosmiske loven om disse energiene; PENGER og KJÆRLGHET. Og straks etter endt kurs ville pengene bare rase inn på kontoen fra universet et sted, så man kom aldri mer til å ha økonomiske problemer!
Selvfølgelig hadde jeg aldri noen planer om å delta på et sånt kurs. Men jeg skrev et lite brev til ekteparet der jeg i all ydmykhet bedyret hvor uendelig gjerne jeg skulle ha villet gå på kurset deres om jeg bare hadde kunnet skrape fram nok penger før kursstart, men at jeg dessverre var blitt nødt til å innse at det nok ikke riktig ville la seg gjøre. Men om de ville være så vennlige å la meg få betale straks etter kurset istedet for før, så ville det jo ikke være noe problem, for da ville det jo garantert komme en masse penger inn på kontoen min (fra Gud vet hvor) og de selv ville jo bli enda rikere siden de viste meg en SÅ stor kjærlighet at de så og si lånte meg disse kurspengene på forhånd.
Selvsagt fikk jeg aldri noe svar på dette brevet.

Noen måneder senere da jeg var en tur i Stockholm, gikk jeg innom en alternativbokhandel. Der kom jeg tilfeldigvis til å overhøre en samtale mellom en ekspeditrise og kunden som stod foran meg i kassakøen. Det omtalte ekteparet hadde gått konkurs og hadde måttet selge lokalene der de hadde hatt det åndelige senteret sitt.
Vel, de hadde vel ikke nok kjærlighet da, tenkte jeg i mitt stille sinn.

Jeg synes faktisk dette eksempelet på useriøs New Age-virksomhet er enda verre enn virksomheten til senteret på Øland i romanen "Den grenseløse". (Bortsett fra at i virkelighetens eksempel var det så vidt jeg vet ingen som ble direkte myrdet). Men på senteret i boka drev man da så vidt jeg husker med litt håndfaste, nyttige ting som alternativ energi og andre miljøvennlige syssler i tillegg til åndeligheten, mens paret jeg traff på virkelighetens Øland utelukkende drev med kvasiåndelig bondefangeri.

Det er så sant som det er sagt.
Takk for svar, som jeg ikke leser før nå minst et år etter at du skrev det. Av mangel på tid og kraft har jeg nemlig hatt en pause fra bokelskere.no, men har nå begynt å lese rundt omkring på dette nettstedet igjen og også fått ny lyst til å skrive noen innlegg.
Det at jeg påpekte at Jussi A Ohlsen rotet en del med sumeriske og babylonske navn og ord skyldtes bare at den sumeriske kulturen og mytologien,- og oldtidskulturer generelt,- er en av mine største interesser. Derfor greide jeg ikke å la vær. Men dette interesset har ingenting med åndelighet å gjøre for min del, det er bare et historieinteresse. Og som du skriver spiller det selvfølgelig liten rolle for det han ville formidle med romanen, noe jeg syns han gjorde på en helt glimrende måte!
Fikk lyst til å fortelle litt om mine egne erfaringer med New Age-miljø på Øland på 1990-tallet:
Det føltes nærmest som om jeg var omringet av New Age-kultur der på den tiden. Bl a var det et ektepar som drev et åndelig senter i Stockholm og som hadde en sånn ganske typisk glatt amerikansk New Age-utstråling,- om du forstår hva jeg mener,- som skulle holde et helgekurs i en nedlagt skole ikke så langt fra der jeg bodde. Siden flere bekjente av meg skulle delta og fordi jeg nærmest hadde begynt å "forske" i emnet "mer eller mindre useriøse NA-fenomener i min nærhet og i Sverige generelt", bestemte jeg meg også for å ta kurset.
Ettersom jeg husker hadde det ikke noe bestemt tema, men var mest en introduksjon til dette parets verdensbilde og hva som foregikk på senteret deres i Stockholm, samt at hver deltager fikk en privat samtale med kvinnen der hun kanaliserte et romvesen som hete Amadeus. (Men det var ikke Mozart som hadde steget opp i en annen sfære eller noe sånt...

Jeg er ikke av den veldig sportsinteresserte typen, men siden foreldrene mine har vært her noen dager på besøk har jeg fått med meg både friidrett, roing og skyting denne uken. Må jo innrømme at det er litt gøy å følge med når de norske gjør det bra.
Denne helgen leser jeg La mamma bæsje i fred av Malin Meekatt Birgersson. Det er en humoristisk bok om mange av de dagligdagse hendelsen man opplever som småbarnsforeldre. Forfatteren er også opptatt av å få frem at småbarnslivet ikke alltid er like rosenrødt, og at man ikke alltid trenger å strebe etter å være en perfekt mamma.

Litt mindre lesing denne uka, friidrett og annet på kvelden tar oppmerksomheten. Begynte på ei bok som heter Pinnsvinets Eleganse, den viste seg å være en filosofiroman, og det funka ikke akkurat nå. Kanskje seinere...? Starta i stedet på Ansvar av Robert Mood, den tidligere militære lederen. Han forteller om sin læringskurve fra rollen som ordinær soldat via mellomlederroller til sjefsroller internasjonalt. Han skal seinere i boka stille ulike spørsmål ved norske politikere og deres fokus.

I dag fikk jeg tak i boka som mange av oss har venta lenge på, taram-taram, Zoo Europa. Det er den siste boka i den såkalte Mino-serien av Gert Nygårdshaug. Gleder meg som en unge :-) Har lest de 4 andre bøkene i serien - da er Chimera inkludert, og vil lese dem på nytt i høst/vinter.

Nå som helga og neste ukes leseliste er fulltallig - bestående av 2 bøker - er det bare å ønske alle ei god lektyriell økt ;-)

Regn og tunge skyer utendørs, trøndersk sommer på sitt beste.:) Ryddesjauen min er snart over, og jeg har endelig veggplass til kunst som har vært på lager i kleskapet. Ryddingen fører også til at noen bøker vil bli relest. Først ute er Ulysses av James Joyce. Det må være bortimot 30 år siden jeg leste boken sist. Jeg husker Ulyssessom en leseopplevelse, mens en venninne jeg "samleste" med avbrøt ganske fort.
På Kindlen er jeg i gang med Shylock Is My Name av Howard Jacobsen. Boken er en av The Hogarth Shakespeare-series, - basert på The Merchant of Venice

Diktet i dag stammer fra Viser, songar og dikt frå Eresfjord og Eikesdal
- Samla av Bersvein Leirvoll, og utgitt i 1982. Boken ble funnet under ryddesjauen.

For de som er gamle nok til å huske Mardølaaksjonen i 1970, vil forhåpentligvis diktet vekke noen minner. (diktet har 11 vers, så jeg plukker ut noen.)

Mardøla tek farvel 12/8 - 1970

"Mardalsfossen" vart sonen min kalla,
han er ein av dei høgste fossefalla.
Ei ovfager perle i norsk natur
som ikkje er skapt for å stengjast i bur.

I dag er eg sorgtyngd. Dei sonen min vil ta.
Med makt dei over til Rauma vil dra.
Han som er ekte Eikesdalsgut
som fange i Grytten skal enda tilslutt.

I Sandgrobotnen dei til aksjonen drog
bygdefolk og andre vener, - eit stille tog
Dei vassdrags(u)vesenet syna dei
at ikkje alt så rett har bore til.

Men da kom Raumaranes blod i kok.
Dei bar seg åt som vikingar på ufredstokt.
Med bensinkanner, - og mord i sitt blikk
med ville hyl dei til motaksjon gjekk.

Da synte mitt folk ei heroisk ro
og ei framferd som høver den norske kultur.
Så stilt dei satt på sin post - medan skjellsorda jog
over ingenmannsland frå fiendens mur.

Eg takkar alle som var meg tru
og vonar eg framleis i dykkar hjarte vil bu
Så eikesdøler, eresfjordingar og mine vener all
må bera i sitt minne, Nordeuropas høgaste fossefall.

Øverås, 12/8 1970
- Agnes Hammer (Innflyttar)

• det var den gang da - "kampdikt" gjør seg best i kampen. :)
  God lesehelg!

Jeg ser nok ikke så mye friidrett - men har med meg at Karsten Warholm gjør det bra da! Så gøy!

I litteraturen er jeg oppslukt av Fugletribunalet om dagen. Har vel ca 1/3 igjen, og dette er jo ei bok man bare har lyst til å lese og lese i hele tiden, så regner med å bli ferdig med den enten i kveld eller i morgen formiddag. Dette er første boka jeg leser av Ravatn, og det blir nok ikke min siste. Jeg synes denne boka er veldig god, og liker skrivestilen, så dette gir mersmak.

Etterpå har jeg ei bok liggende klar, av en for meg nok en ukjent forfatter: Stine Pilgaard. Denne gleder jeg meg også til.

Helga ser ut til å bli ruskete. Helt utrolig at det bare er litt over ei uke siden vi hadde skikkelig hete og trodde denne sommeren aldri skulle ta slutt! Nå kjennes det som den er slutt allerede... Godt at man har bøker liggende til trøst.. :-)

Så med dette ønsker jeg dere en god helg i ruskeværet :-)

Jeg leser om igjen en bok jeg første gang leste for noen år siden, - "De som skåner oss" av Jenna Blum. Tema for boka er familiehemmeligheter i Nazi - Tyskland. Bokas hovedperson, Tudy, bestemmer seg for å begynne å grave i fortiden, og etter hvert avslører hun den hjerteskjerende sannheten om morens liv, spesielt hennes opplevelser under andre verdenskrig.
Været har på Vestlandet er høstlig, men langt mindre urolig enn det Sør og Østlandet opplever. God lesehelg :)

Gøy med friidrett på tv, har sett noe, men ikke mye skal jeg innrømme. Jeg leser fortsatt On Beauty Zadie Smith og hører på lydboken What happened av Hilary Rodham Clinton. Håper på å komme lengre i On Beauty og lydboka, men ting tar av og til tid. Det er ordentlig høst vær ute egentlig, selv om vi fortsatt har sommer. Dermed blir en del inne tid og lese og lydbok, håper jeg denne helgen.

Ønsker alle en god helg :)

"Silkeveiene" av Peter Frankopan er fortsatt med, det samme med "En kjempe begravd" av Kazio Ishiguro. Det hadde vært fint med litt lesetid akkurat nå, det regner og det er fire timer til middag, så det burde gå. Ikke fire timer for kokken, dessverre. Jeg regner med at begge disse bøkene blir en god leseropplevelse.

Det er fortsatt mye sport å se på, friidrett & turn først og fremst, så denne helgen har jeg valgt lett lesestoff; Felina På ville veier, 101 Reasons to have a Pint of Beer and a Barrel Load of Nonsense og 101 Reasons to have a Glass of Wine and a Vat Load of Nonsense. Og jeg også håper på å komme litt videre i VW CAMPER VAN for Halden biblioteks sommer-bokbingo.

Underholdende reisebok, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Bryson framstår som en slags amerikansk Finn Bjelke i måten han er indignert over alt som var bedre før, som for eksempel Blackpool og mangelen på smarttelefoner. Han har en tendens til å gjenta seg, særlig i måten han avslutter flere kapitler på("on that note we..."), en form for overgang han definitivt har stjålet av Richard Attenborough, og i beskrivelsene av ankomster på hoteller og middelmådige restaurantmåltider. Derimot er det ingen tvil om hvor mye Bryson setter pris på Storbritannia(så mye at han velger å bli britisk statsborger). En reisebok som gir meg lyst til å se det samme som forfatteren har absolutt gjort det den skal, og den overveldende mengden av gode museumsopplevelser, fantastisk natur og historiske steder kjøper jeg og rått som gode argument for å reise rundt i landet. Så lenge man styrer unna Grimsby, bilkjøring og kan leve med butikkansatte som ikke har lyst til å være butikkansatte.

Jeg har lest I himmelens tjeneste, og det er en historisk roman. Det er kanskje denne sjangeren forfatteren er mest kjent for, blant annet med Kraften som beveger (om Dante og Beatrice) og Den tvilende Thomas (om en av mine favorittmalere, Caravaggio). Han har imidlertid også har skrevet flere «vanlige» romaner og sakprosabøker.

Jo, dét har du jo egentlig rett i... !

I full visshet om at jeg både avslører hva jeg selv har gjort i dag, og muligens spolerer andres forsetter om å kjøpe færre bøker: i ettermiddag (7. august 2018) oppdaget jeg at Eldorado bokhandel i Torggata i Oslo har tilbudet "3 bøker for 200 kroner" i hele sin andreetasje. Der er det veldig mye spennende - både paperbacks og innbundne bøker; oversatt skjønnlitteratur, norske romaner, dikt og noveller, og sikkert mye annet også - jeg rakk bare å orientere meg i de hyllene som var nærmest trappen. Jeg fikk med meg siste bind i Finnskog-syklusen til Britt Karin Larsen, Atle Næss' roman om Tyco Brahe, og Marit Eikemos Samtale ventar. Men om du heller leser Anna Gavalda, Philippa Gregory eller krim, så hadde de dét også.

Jeg tenkte nå at jeg skulle finne frem en lenke til bokhandelen, og da fant jeg forklaringen på dette salget: Eldorado bokhandel er ikke mer. Dette var noe som gikk meg hus forbi da nyheten ble sluppet i februar 2018, men nå er det altså Norli bokhandel som har tatt over lokalene. Dermed er det nok den gamle Eldorado-butikkens restlager som selges ut nå.

Jeg er fan av Linnea Myhre, og de to første bøkene hennes gjorde inntrykk på meg. Dette er en bok som markerer et markant skille i forfatterskapet hennes, og som sådan får det applaus fra meg. Jeg er selv forfatter, og sympatiserer med hvor krevende det er å bryte ny jaktmarker. Hun får derfor masse kred for å være fryktesløs her.

Nærværet i de to første bøkene er borte. Kanskje det er tredjepersonsvinklingen, kanskje det er at fokuset nå er på en kjærlighetshistorie, kanskje det er noe annet. Det mangler noe som jeg liker hos Myhre. Nerve. Humor. Sorthet, som vi kan le av. Råhet, som vi kan føle.

Karakterene er slitsomme. Generasjon Y. Selvhøytidelige. Forvirret. Det er vel også poenget. Jeg ser at Myhre har skildret sin generasjon (og min generasjon), og gjort det godt. Men i dette ligger også fravær. Mangel. Hos meg som leser, i alle fall. For jeg merker jeg bryr meg lite. To personer som ikke kan kommunisere, som er selvopptatte, avhengige av hverandre, men uten vilje eller evne til å skape noe ekte. Det synes ikke jeg er så veldig fengende.

Er det en dårlig bok? Nei. Men den manglet noe for meg.

Takk!! :-) :-)

Jeg er med, sammen med dere andre som driver med favorittsysselet mitt.

Løfter avtemningstråden. Veldig jevnt denne gangen, men Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne har for øyeblikket en knepen ledelse :-)

Jo. Det ligger vel omtrent på samme nivå som i Norge, da, ifølge denne leserundersøkelsen.

Synes i hvert fall det er en knakende godt tiltak.

BOK365 kan i dag melde at i Storbritannia samarbeider nå IKEA og Man Booker Prize om å få engelskmenn til å lese mer. Noe å tenke på for IKEA i Norge også?