Bokelskere.no

Veldig enig med deg - jeg for min del ble overrasket over den "dagligdagse, innenforståtte" rasismen som var i boken. Opplever det som veldig verdifullt å lese klassikere.

Vi som leste "klassikerne" som barn og dermed tror vi har lest dem, er nok blitt lurt. Prisverdig, selvsagt, at noen har funnet ut at dette er så gode historier at også barn burde få lese dem - men som oftest ble de vel i meste laget "tilrettelagt" og forflatet. Jeg har nylig lest Den siste mohikaner og fått bekreftet at noen barnebok er det så visst ikke. Nå må jeg visst prøve å få tak i Robinson Crusoe også i fulltekst, skjønner jeg. Undres hvor mange sånne "klassikere" vi innbiller oss at vi har lest?

Alfabetisk
Etter sjanger
Etter innkjøpsdato
Etter tittel eller forfatter?
Språk?

Min har til nå hatt romaner for seg og krim og thrillere sammen i hver sine huller. Til venstre står alt som er lest og til høyre alt som skal leses. Men nå er hylla så full at jeg skal rydde bort bøkene jeg strengt tatt ikke liker og ikke vil ha lenger. Dermed tenkte jeg å omorganisere litt. Den pryder hele stua og tmvil dermed ha den til å se bra ut. Noen kreative ideer?? :) vurderer å sortere etter fargen på omslaget... Bare på gøy!

Takk for informasjon. Men jeg tenker at den skulle vært rettet mot Tra lte heller.

Jeg tror det er en roman. Handlingen er lagt til etter 2. Verdenskrig.

Hei igjen;)
Da denne uken har jeg oppholdt meg mye i solen med boken i fanget. Etter at jeg glemte boken "Det Alice glemte - Liane Moriarty" så har jeg fått den igjen. Jeg er snart ferdig med den, og tenker jeg skulle bevege meg inni krimmens verden igjen. Jeg har hørt mye bra om Lars Kepler, så tenker jeg starter med Hypnotisøren.
Jeg nyter solen denne helgen, det er sommertemperaturer her. Jeg ønskerdere en god helg videre.

Har lest ut litt forskjellig denne uka,bl.a.Alle mine triste horer av Marquez.Bra! Nå har jeg begynt på Fascisten av Alberto Moravia,den er litt spesiell,men tror den blir bra.Men litt dyster er den.
Ellers kommer det barnebarn på 4 og 6 år hit, så det blir antagelig ikke mye lesing før på søndag kveld.
God lesehelg til alle.

Jeg leser "Bøddelens sang" av Norman Mailer. Den handler om Gary Gilmore som ikke anket dødsdommen fordi han ville dø. Han og kjæresten måtte kjempe for å få det gjennom, siden dødsdommer rutinemessig ble anket og omgjort til livstid. Den gangen i slutten av 1970-årene. Det er tidenes beste True Crime, skrev Aslak Nore i følge baksideteksten. Det er en surrealistisk reise, og jeg tror Mailer nærmer seg kjernen i hvordan det går til helvete gang etter gang etter gang. Begrepet motiv er meningsløst i denne sammenhengen. Jeg tror denne historien vil sitte i en stund. Lesingen går ikke så fort og historien er lang. Mora mi leste bare bøker som holdt seg under 300 sider de siste årene før hun døde, og det kan hende jeg tar etter henne i det. Men i 1979 måtte vel Mailer skrive på en skrivemaskin, ikke en PC. Da står det respekt av 988 sider, med etterord og det hele. Godt skrevet.

Takk for nytt påfyll av litterær føde, krira!

Har foreløpig bare lest to av de elleve forfatterne på listen din denne uken, nemlig Laura Esquivel og Han Kang. Derimot har jeg rukket å bli ferdig med flere av bøkene jeg begynte på i forrige uke og har selvfølgelig kastet meg over andre.

Denne helgen er planen å lese ut Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken (har ett essay igjen). Og så har jeg omsider fått begynt på Der fire veier møtes av Tommi Kinnunen. Dessuten har jeg lånt e-boka Broren til Hugo av Per Knutsen på biblioteket, så det kan vel hende jeg begynner på den også, før helgen er over. Har tidligere bare lest Utakk av Knutsen, og den likte jeg veldig godt. Hovedpersonen i den romanen, Ulrik Bratt Jensen, minnet meg om noe midt imellom Ambjørnsens Elling og Per-Erik Skramstads Herrmann Blodd.

På lydbok har jeg så vidt kommet i gang med den kritikerroste debutromanen til irske Sara Baume, Spill Spimmer Falter Wither, som skal være et ordspill på Spring, Summer, Fall, Winter :-) og skal handle om en enslig middelaldrende mann og en hund. Høres kanskje ikke så spennende ut, men ifølge anmelderne er den absolutt spesiell. Gleder meg til denne!

Ønsker dere en fortsatt god helg :-)

Etter ei bok omhandlende saken Birgitte Tengs, fòr jeg løs på Malteserfalken av Dashiell Hammett. Den gamle klassikeren holder fortsatt godt mål, må jeg si. Har ikke lest boka på omlag 35 år! Har kommet halvveis i boka og trur neppe det blir mye lesing denne helga pga jobb, natteravning over to netter og en fotballkamp som trenger dommer ;-)

Ei god lesehelg til dere som er så heldige :-)

Nå endelig starter jeg med Når gjøken galer av Robert Galbraith.

God helg!

Vel møtt til lesehelgen folkens :-)

Denne uken rakk jeg å krabbe meg videre i Metro 2033 av M. Glukhovsky mens jeg satt på offentlig transport til og fra jobb. Det blir nok en uke til med lesing om Moskva-metroens dystre dystopiske fremtidsplott. Godt er det, da jeg liker fortellingen så langt.

Som en oppfølger til forrige helgs lesehelg-tråd sentrert rundt matoppskrifter relatert til skjønnlitteratur, så byr jeg denne helgen på en annen vinkling innen temaet mat og litteratur.
- Har du hørt at Hemmingway, før han slo gjennom, var så raka fant at han jaktet duer i parken i Paris for å skaffe mat på bordet? Har du lurt på å om det å være vegetarianer har innvirkning på, eller angår, andre enn deg selv? "The important element isn’t whether a dish is real or imagined, but if food propels the narrative towards a bigger revelation about oneself or culture." Dette og mer skriver nemlig Carrie Mullins om i følgende artikkel:

https://electricliterature.com/fall-bounty-11-books-about-food-desire-35108e89abaa#.gfb4hvnxg

Med dette ønsker jeg dere en fortreffelig helg - gjerne med, men også uten, litterær føde :-)

Sannsynligvis er det en fagbok skrevet av en arkeolog. Det står i omtalen her at det er en sann historie, så det ligger trolig mye forskning bak. Veldig spennende materiale.

Å skrive at jeg er datter av en sauebonde, er like feil som å skrive at jeg er bokanmelder. Jeg omtaler bøker jeg leser og jeg vokste opp med litt sauedrift. Uansett; begge deler gjorde at jeg fattet interesse for Sauebondens liv av James Rebanks da jeg leste om boken i DN magasinet lørdag 20. august 2016. Nå har jeg lest den, og det var en annerledes god bok for meg å lese. En bok det gir mening å lese. En liten omtale kommer her:

Memoarene til sauebonden James Rebanks (41 år) ble en litterær sensasjon da den ble utgitt i England i 2015, og boken er oversatt til 13 språk. Det er forlaget Press som har utgitt boken på norsk i 2016, og boken jeg har lest er et lesereksemplar.

James Rebanks er saubonde, og eier en liten fjellgård i Lake District. En av trehundre bondefamilier som livnærer seg av landskapet og det eldgamle levesettet som har røtter femtusen år tilbake i tid. Han la ut bilder fra livet på gården på Twitter, og fikk tusenvis av følgere. Et essay i magasinet The Atlantic, gjorde mange forlag interessert. Rebanks har bachelor og mastergrad i moderne historie, og har jobbet frilans som rådgiver for Unesco innen bærekraftig turisme.

Det var sauebonde Rebanks ville bli. Jobbe på gården til faren for etterhvert å overta gårdsdriften. Men det å slutte tidlig på skolen for å begynne å jobbe med sau var en idiotisk tanke for læreren:

«At vi, våre fedre og våre mødre kanskje kunne være stolte, hardtarbeidende og intelligente mennesker som drev med noe verdifullt, eller til og med noe beundringsverdig, var for henne en helt fremmed tanke. For en som betraktet suksess som noe man kunne vise til i form av utdannelse, ambisjoner, eventyrlyst og strålende yrkesprestasjoner, må vi ha fremstått som noen svært dårlige eksemplarer. Ingen nevnte noen gang «universitet» på denne skolen. Ingen hadde uansett tenkt å begynne å studere - folk som reiste sin vei, hørte ikke lenger til her; de forandret seg, kunne egentlig aldri komme tilbake. Det visste vi i ryggmargen. Utdannelse var en vei vekk, men vi ønsket oss ikke vekk. Vi hadde tatt vårt valg. I ettertid har jeg forstått at det moderne menneske over hele verden er helt besatt av hvor viktig det er «å komme seg ut» og «utrette noe» i livet. Det ligger en underforstått tanke bak dette, en jeg etter hvert misliker sterkt - at det å bli i hjembygda og gjøre fysisk arbeid ikke egentlig har noen verdi.»

Rebanks sluttet på skolen da han var femten år, men begynte å studere senere i livet. Boken er en fortelling om tradisjoner, familie, arv, men eller mest om sauer. Alle de gjøremål som det å drive med sauer krever. Sauene er livsgrunnlaget, og det får han frem i denne boken.

«Det som følger på disse sidene, er dels en redegjørelse for arbeidet vi gjør gjennom årets gang, dels en slags memoarer om min egen oppvekst i 1970-, 1980- og 1990-årene og menneskene rundt meg pa den tiden, som min far og farfar, og dels er det en beretning fra et annet perspektiv om Lake Districts historie - fra ståstedet til menneskene som lever her, og som har gjort det i mange hundre år.
Det er historien om en familie og en gård, men er også en mer omfattende beretning om mennesker som blir glemt i den moderne verden. Den handler om at vi er nødt til å åpne øynene og se de glemte menneskene som lever midt blant oss, i en tilværelse som ofte er rotfestet i tradisjoner og en fjern fortid. Hvis vi ønsker å forstå folk innunder fjellene i Afghanistan, må vi kanskje først prøve å forstå folk innunder fjellene i England.»

Vi får være med på livet å gården gjennom alle årstider. Sauerasen Rebanks har satset på er Herdwick-sauer som er naturlig hjemmehørende i Lake District.

«Den første gangen jeg så Herdwick-sauer på gården var, var da jeg var liten. De hadde mer personlighet enn mer moderne sauer. De halvt år gamle lammene sto der og så innsiktsfullt på meg. Med den mørkebrune ulla og de kraftige, hvite beina minnet de litt om teddybjørner der de sto i den tidlige vinterulla. Farfar hadde kjøpt hundre stykker av en nabobonde for å feite dem opp. Han ble temmelig paff da de (i motsetning til de andre sauerasene våre) så ut som om de syntes den beskjedne gården hans var det rene paradiset. De ble feite fort, og han kunne selge dem med fortjeneste.»

Det er ikke bare sauebøndene som elsker Lake District. Turister er det mange av, men de kjenner en annen type kjærlighet til området:

«Det er en merkelig følelse når man langsomt blir oppmerksom på at hjembygda og omgivelsene dine er høyt elsket av andre mennesker. Det er enda merkeligere og en smule urovekkende når man gradvis oppdager at man som innfødt ikke egentlig er en del av den historien og betydningen de tillegger stedet. Det er aldri noen turister her når det regner i bøtter og spann, eller når det snør om vinteren, så det er fristende å tenke på det som en godværskjærlighet. Det forholdet vi har til landskapet handler om å være der i tykt og tynt.»

Rebanks får virkelig frem all slitet og at vinteren kan være et helvete. Og lettelsen når våren kommer, både for mennesker og dyr.

«De dagene da vi fører flokken tilbake opp på fjellbeitet, er de beste øyeblikkene i livet for meg. Ingenting er som den følelsen av frihet og plass du får når du jobber med flokken og hundene oppe i fjellene. Der slipper jeg unna alt det meningsløse som prøver å fortære meg der nede. Livet mitt får en mening, en jordnær, sanselig mening.»

Erika Flatland anmelder boken i Aftenposten:

«Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Sauebondens liv er blitt en bestselger i den engelskspråklige verden: Rebanks treffer tidsånden nettopp ved å gjøre sitt beste for å unngå den.»

På NRK.no anmelder Anne Cathrine Straume boken:

Blir du ikke fascinert av det engelske fjell-landskapet etter å ha lest James Rebanks' fortelling fra en sauebondes liv, blir du det aldri.

Kopi av en omtale fra bokbloggen min her

Og dett var dett. Sjarmerende gutter og pene jenter, men sammenliknet med boka ble det ganske snevert. Jada, jeg vet at film er noe annet enn bok, men her var det skrelt vekk for mye. Lurer forresten på hvor mye filmskaperne betalte for de stakkars snuttene med originalmusikk?

Ja - der var jeg visst kommet til endestasjonen for Metro 2033 ......
Fasinerende reise. Og ordnet overgangsbilett til Metro 2034.
Tar sjansen på at jeg kommer velberget gjennom den turen og .....

Som mange andre holder jeg på med Metro 2033. En spennende bok så langt, men også denne mangler den naturlige fremdriften jeg savner hos russiske bøker jeg har lest. Ikke noe galt med det, men jeg er i en periode der jeg trenger litt innebygget hjelp for å komme videre. Jeg har kun lest 150 sider og hele tiden har jeg lurt på hvilket år handlingen er lagt til, det sier kanskje sitt om hvorfor det går litt tregt :-)

God helg, alle sammen!

Takk for link til den matsiden! Spennende :)
Jeg, som en del andre, leser Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky. Dette er periodens bok i dystopisk lesesirkel her inne. Liker den veldig godt!

God lesehælj!

Spennende artikkel og foodinliterature skal definitivt sjekkes ut!
Topp innlegg om påstartede lesehelg!

Elevene mine har mast i over to år om denne fantasy-serien, så nå har jeg satt i gang med Skyggejegerne. Første bok er Demonenes by. Den innfrir foreløpig med interessant plot og spennende twister. Det skal bli gøy å endelig få snakke med dem om denne serien de brenner så for!

Ellers har jeg startet helgen med å omorganisere bøkene i heimen. Det ble både bedre og finere. og jeg fikk en større oversikt over alt jeg faktisk har. Har lesestoff for årevis her som jeg ikke har lest. Mye å ta fatt på etter Demonenes by med andre ord.

Ønsker alle en nydelig helg, med fine opplevelser. Både i litteraturens verden og den vi lever i.