Bokelskere.no

Jeg har ventet i det lengste med å oppsummere leseminnene fra 2016, men nå er vel løpet kjørt for i år. (Vår egen stamme av Johan Bojer kommer nok på 2017-lista, slik det ser ut nå.)
Som flere andre her greier jeg ikke å skille ut den ene boka som traff best. Disse fire har gjort sterkt inntrykk:
Kaldere mot natten av Britt Karin Larsen. Egentlig hele rekka av bøker om skogfinnene, men denne "sparte" jeg lengst mulig, kanskje av frykt for en nedtur etter de første bøkene. Det ble ingen nedtur.
Trilogien av Jon Fosse. Min første Fosse-opplevelse, og helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Enkel historie med et suggererende språk som dro meg inn i livet til hovedpersonene.
Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj. Rystende om de hviterussiske naboenes liv etter katastrofen.
Margfolket av Keri Hulme. Andre gangs lesing vakte de samme følelsene som sist: Sinne, medlidenhet, beundring, sorg, glede og håp.

"Men eg har nok blitt ein gamal surpomp med åra, for vittigheitene traff meg berre sånn middels godt. Jaudå, av og til måtte eg flire, men fleirtalet av poenga blei litt for enkle etter min smak. Men så skal det også seiast at eg køyrer Mitsubishi. Dette har nok ein god del med saka å gjere."

Eg har i så fall rukket å utvikle meg til ei like stor surpomp med mine 28 leveår, og om det er slik utviklinga er så kan jo verda glede seg til min alderdom... huff! Eg opplever nemlig desse (har bare lest ei og ei halv) "humor"-bøkene av Beckman på samme måte som deg (trur eg); at humoren til tider blir så påtvunget, enkelt, og forutsigbar at eg faktisk blir irritert!

Det virker for meg som om dersom ein blir kjend for å vere morsam, så vil ein fort hige etter dette slik at det blir for mykje, og litt tvunget. Eg syntes dette er litt av tendensen hos andre forfattare i samme sjanger også (som f.eks Erlend Loe - eg likar veldig godt hans tidligste bøker. Dei nyaste derimot ... "Not so much", på godt nynorsk).

Eg køyrer for så vidt ikkje Mitsubishi (har faktisk ikkje lappen!), så eg trur ikkje du trenger å tenke på å bytte bil for å få meir glede ut av bøkene!

Dette har vært mitt dårligste leseår i de siste 10 årene. Det må jeg gjøre noe med! For én gangs skyld skal jeg ha nyttårsforsetter, først lese ut alle jeg har satt i lesekø med bokmerke liggende klart i, deretter grave opp andre uleste titler. Totalt sett vil jeg pålegge meg selv å lese minst et kvarter per dag. Jeg begynner ikke midt i sirkuset som jula er. Tenker jeg begynner etter Nyttårskonserten med Sfinks-julegaven og en kaffekopp innen rekkevidde. Burde være tidsnok... :-P

Fortsatt god jul og godt nyttår!

Ja, en må jo nesten ha lyst på bøkene, når man skal kjøpe bøker. Det er ikke noe poeng å kjøpe bare for å kjøpe bøker. :)
Det kan være greit å komme over grensa på 299, så man får fri frakt også når man bestiller ja.

Hvor mange bøker skrev Hamsun?

På forhånd takk!

Ville bare si at dobbeltgjengermotivet var tidligere brukt av Gogol i "Nesen" , og også i Mary Shelley's "Frankenstein" som dog har en litt annen vri i utførelsen. "Nesen" var i alle fall en viktig inspirasjon for Dostojevskijs "Dobbeltgjengeren" er det grunn til å hevde.
For meg er "Dobbeltgjengeren" en favoritt blant hans "kortere" verker, særlig imponerende er den tatt i betraktning at den ble skrevet så tidlig i forfatterskapet.

Bokklubben har nyttårs salg om dagen, så jeg bestilte meg noen bøker derfra for et par dager siden.

Pierre Lemaitre - Alex
Cilla & Rolf Björlind - Springflo (ikke på salg)
Cilla & Rolf Björlind - Den tredje stemmen
Cilla & Rolf Björlind - Svart daggry
Jo Nesbø - Blod på snø
Jo Nesbø - Mere blod
David Lagercrantz - Det som ikke dreper oss
Hanne Kristin Rohde - Bare et barn

Jaja, denne historien er vel mest interessant i beskrivelsene av hvordan Taliban snudde oppned på folks liv og tilværelse da de tilranet seg makta i Afghanistan. Selv om boka altså handler veldig mye om å spille cricket. Poenget med å bli på cricketlaget, som Taliban ville starte for å vise verden hvor flinke, humane, demokratiske og sportslige de er overfor resten av verden, - blir for flere av spillerne en mulighet til å kunne flykte fra Afghanistan. For hvis de er flinke nok, kan de få spille mot andre nasjoner, utenfor Afghanistan.
Det er ei stund sida jeg leste denne boka nå, men ser at Den talibanske cricketklubben har fått noen høye terningkast her.
Jeg endte opp på en firer for denne boka. Var nok veldig usikker, kunne nok sikkert ha gitt en femmer, for historien klarte å holde på meg tross alt, - men en ting var at det ble litt for mye cricket for meg, noe jeg visste så å si ingenting om fra starten av, og jeg begriper fremdeles fint lite av den sporten. Cricket er en gammel sport med røtter i England, og med ganske innvikla regler. Man har to lag som har elleve spillere hver, og de veksler mellom å være "ute" og "inne". Så har man med en lærball og et balltre. Såpass har jeg fått med meg. - Og selvsagt ble cricket innført til blant annet India, Pakistan og Afghanistan fra England, dvs britene tok med seg denne sporten til alle sine gamle kolonier.
Beskrivelsene av kampene i boka ble ganske rørete og forvirrende i mitt hode, siden jeg aldri har sett eller vært interessert i å se en cricketkamp i hele mitt liv.
En annen ting var at boka etter hvert utviklet seg til å bli en litt for søt kjærlighetshistorie, med litt for sukkersøte beskrivelser.
Joda, Timeri N. Murari kan skrive, og han setter seg inn i tankene og livet til hovedpersonen Rukshana under Talibans regime i Afghanistan.
Til tider svært spennende.
Men som sagt, det ble etter hvert litt for mye søtladen kjærlighetsroman for meg.

fra Nyhetene anno 1792

Kungen ville ha vitenskapelig bevist sin teori at kaffe og te
var en trusel mot folkehelsen.

Ett par ellers kasserbare, ensartede tvillinger ble straffedømt
til resten av livet å drikke tre potter av sin valgte snusdrikk:
Kaffe-tvillingen og te-tvillingen.

Hvem av dem skulle nå dø først ??

Først døde de to legene som var ansvarlige for forsøket.

Deretter døde kung Gustav III som hadde betalt oppdraget.

Dermed var ikke den vitenskapelige kontinuitet videre garantert
lenger -
men myndighetene bannlyste te og kaffe i ytterligere 30 år
for sikkerhets skyld.
Omsetningen lot seg ikke hindre så sterkt, men Sverige
hadde fått sin første offentlige kliniske studie

(kilde: Kgl.statsWikipediet)

Har lest utrolig mange gode bøker i år, bla A Tale of Two Cities av Charles Dickens.

Men den som uten tvil gjorde størst inntrykk, var manuset en av yndlingsforfatterne mine, Stig Sæterbakken, etterlot seg da han døde i 2012, utgitt som Ikke noe av dette handler om meg – selvbiografiske notater.

leser bibliotekets voktere som er litt Dan Brown opplegg, ikke så verst. Det er tredje bok i en triologi. Anbefales.

Ja, den var faktisk veldig brukbar. Har ein blogg den kjem opp på; http://readingtheworld.whitingadventures.co.uk/

Uansett hva, bortsett fra de jeg har, av Neil Gaiman. Og det fikk jeg jammen meg også!

Har ingen tidsfrist :-)
Jeg ber egentlig bare om kritikk, hva som helst som kan gjøre boka best mulig før jeg sender den inn (og sannsynligvis blir refusert). Så kan jeg iallfall vite at jeg har gjort mitt beste. Du er ikke heeelt i målgruppa, men ett hvert kritisk blikk er nyttig :-)

Eg starta på boka for fire år siden og hadde ingrunn gitt opp heile prosjektet etter mange "nesten"-er hos fleire forlag. Har fått ein del konsulentuttalelsar, som er meir enn dei fleste får, så forsøker å halde meg positiv. Har no fått kontaktinformasjon til personar hos eit forlag, og har eit anna forlag som har bedt meg skrive litt om (korte ned, for det meste) og sende tilbake. Så no skal eg gjere eit siste forsøk. Boka heiter Ingenting og er ein slags oppvekstroman. Psykiske lidninger, familiekonfliktar, kjærleik, og idrett er nokre av temaene. Skal som sagt i gang no med å skrive om/redigere ein siste gong ...så om du mot all formodning skulle ha tid og lyst til å vere testlesar så må du gjerne sei i frå! :-)

Fekk forresten mi første tekst utgitt no i haust - og sjølv om det berre var eit lite bidrag i ein antologi, så gav det veldig meir smak!

Har ei anna roman også liggande, den har eg ikkje sendt i frå meg enno. Den heiter Skilpaddegull, og er ein slags dagbok kor vi følger ei arbeidsledig kvinne og ein kreftsjuk gutunge (historiane deirar går inn i kverandre) gjennom eit år. Mykje humor, mykje alvor, ein del satire, og mykje aktuelt stoff - både frå politikken og elles.

Ps: eg kan egentlig ikkje nynorsk ... byrja berre skrive det fordi eg fekk det føre meg at eg skulle lære det ein gong for alle ...så det blir veldig "på liksom" til tider. Eg "slapp" nynorsk på videregåande fordi eg budde i USA heile ungdomstida og dermed låg så langt bak dei andre reint språklig. Har i tillegg dysleksi ... (tru det eller ei! Finst vel knapt eit mindre eigna yrke då enn forfattar...hehe)

Då gjetta du godt! Eg las "Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville " utallige gonger som ungjente, og har sidan då vore stor fan av Hovland, og av Rune Belsvik. Skriv ein del små-lyrikk sjølv også, men ikkje noko "seriøst" (som i at eg tenker å gjere noko meir med teksten enn å la han forbli inni datamaskinen). Så "gløymde" eg av lyrikk ein stund (fordi eg skreiv ein roman, og dermed hadde fullt fokus på roman-formen) heilt til ei rosa bok (Elsket og Savnet, av Endre Ruset) fenga meg for halvanna år sidan.