Bokelskere.no

Dostojevskij var bare 25 år da han ga ut Dobbeltgjengeren i 1846, hans andre bok. Det er en kort roman, og her er det ikke altfor mange karakter og kallenavn å holde rede på. Allikevel ble jeg mentalt sliten av å lese den, både på grunn av det hektiske språket, men også fordi du befinner deg i en syk manns sinn.

Dette virkemiddelet var ikke blitt brukt før i litteraturen, og da er det kanskje ikke så rart om Dostojevskij leker seg og overdriver litt bruken av denne dobbeltgjengeren. Det ble i overkant og ødela en del av opplevelsen for meg.

Ville bare si at dobbeltgjengermotivet var tidligere brukt av Gogol i "Nesen" , og også i Mary Shelley's "Frankenstein" som dog har en litt annen vri i utførelsen. "Nesen" var i alle fall en viktig inspirasjon for Dostojevskijs "Dobbeltgjengeren" er det grunn til å hevde.
For meg er "Dobbeltgjengeren" en favoritt blant hans "kortere" verker, særlig imponerende er den tatt i betraktning at den ble skrevet så tidlig i forfatterskapet.

Du har rett, jeg er feilinformert og finner at motivet også ble brukt av H.C. Andersen i eventyret Skyggen. Det antydes at Gogol var inspirert av dette eventyret. Jeg har lest novellen Nesen, men opplevde ikke den samme nesten litt kvalmende følelelsen som jeg fikk av Dobbeltgjengeren.

Ja, det har du rett i, HC Andersen var også tidlig ute med dobbeltgjengermotivet med "Skyggen", men den utkom året etter Dostojevskijs roman, og det tok sikkert en stund før den ble oversatt til russisk, så FMD kan nok ikke vært inspirert av den under sin skriving.
Er enig i at "Dobbeltgjengeren" har en sterk virkning på leseren, ordet "kvalmende" kan nok brukes, jeg ville kanskje sagt "marerittaktig og medrivende". Begge gangene jeg leste Dobbeltgjengeren fikk jeg, bokstavelig talt, frysninger av en eller to scener der.

Hm..då er det kanskje ikkje dette den første eg bør gi meg i kast med når det gjeld Dostojevskij?
Eg har ei på vent i bokhylla; De besatte. Hadde planlagt den som ferielektyre, men om den egnar seg som det, veit eg ikkje.....

Jeg likte "Idioten" så godt at jeg nok ble litt skuffet. Da jeg leste siste setningen i den, kunne jeg godt ha begynt på nytt igjen. "De besatte" har jeg stående på vent i bokhylla jeg også. Om den egner seg som ferielektyre, kommer helt an på om den fenger deg der og da, tenker jeg, og det vet du ikke før du setter deg ned og leser litt i den.